Nettforestillingen ga dessuten store oppslag i lokalpressen samt en dobbeltside i Verdens Gang og en halvside i Dagbladet.
– Som PR-stunt var det uhyre vellykket, forteller Hanne Lindbæk, frilansskuespiller med et års-engasjement for Teater Ibsen i Skien.
For publikum var erfaringene mer delte. De 1055 publikummerne som var innom fikk oppleve monologen ”Det finnes ikke Ray-Ban briller i himmelen” av Rasmus Rohde.
Knøttlite
Riktignok på en bitteliten RealPlayer-fremviser på dataskjermen, og med varierende billedkvalitet avhengig av overføringshastighet og kapasitet på egen datamaskin, men de fikk være med på både teater- og datahistorie.
Annonse
– Så vidt vi har brakt på det rene er det første gangen i verden at en teaterforestilling ble streamet direkte ut over nettet. Vi jobbet som gale de siste dagene, men opplevde å føle oss som virkelige pionerer som erobret nytt terreng, og det til og med til fordel for kulturen, sier Lindbæk.
Hjemmesiden kollapset
”Oppsetningen” fant sted 15. januar i år. Sannsynligvis prøvde tusenvis av interesserte å komme inn på forestillingen. Men hjemmesiden til teateret falt fullstendig sammen.
På grunn av kapasitetsproblemer på nettet var det altså mange som ikke fikk se Hanne Lindbæk spille en 14 år gammel jente. Moren hennes er død av kreft. Faren forsøker å stable livet sitt på beina igjen i en sorgtung tid, og Hanne blander seg inn i dette, kanskje til og med mer enn godt er.
Blant annet forsøker hun å spleise ham med en av kollegene i butikken der hun jobber. Han trenger da å få seg en kjæreste, må vite. Da dette lykkes blir 14-åringen fryktelig sjalu…
På turne
”Det finnes ikke Ray-Ban briller i himmelen” er ungdomsdelen av Teater Ibsen sin store milleniumsprosjekt ”De ti Bud”. Stykket vises fremdels på teaterscenen i Skien og på turne i distriktet, men Internettforestillingen var definitivt et engangstilfelle.
Kvaliteten et problemLindbæk mener stykket egner seg utmerket for en internett-forestilling nettopp fordi det er en monolog, og fordi oppsetningen er veldig enkel, det vil si med enkel scenografi og enkle rekvisitter.
Skal man sette opp mer kompliserte stykker med flere personer er Internett som medium foreløpig for uferdig, mener hun. Kvaliteten blir rett og slett for dårlig, og redigeringsjobben for vanskelig.
Skikkelsene vil bli for små i helfigur og samspillet mellom dem vil forsvinne fordi man må fokusere på ett og ett ansikt. Foreløpig kan Internett som medium ikke matche TV.
Smakebiter
Hun tror derfor heller ikke helt på å skrive for Internett, i hvert fall ikke ennå, men hun ser også at Internett kan brukes som en fantastisk reklamekanal for teatere. Hva med å legge ut smakebiter på stykkene her for eksempel, eller hva med å lage internett-kabareter. Hovedsaken er at det dreier seg om enkle oppsetninger.
Pedagogisk
– Men fremdeles er vi bare i begynnelsen, sier Lindbæk. Hun mener for eksempel at Internett vil kunne egne seg utmerket i undervisningssammenheng:
– Tenk å få delta i prøver på ”Et Dukkehjem” som streames direkte til en skoleklasse, sier hun entusiastisk.
– Mulighetene for interaktivitet kan utnyttes fullt ut, og elevene kan trekkes med i både diskusjoner og den kreative prosessen. De kan jo komme med innspill om ”hva skjer hvis…” som verken instruktør eller skuespiller har tenkt på. Samtidig vil man kunne skape ny begeistring for teateret som uttrykksform.
Flere oppsetninger følger
Det hører dessuten med til historien at Teater Ibsens pionerarbeid har slått an. Andre teatre har tent på ideen og ser Internetts muligheter til å formidle kultur rett hjem i stua til folk, eller kanskje heller direkte til gutterommet.
Firmaet Streamline som sto for det Lindbæk sier var ”et prikkfritt teknisk arrangement fra vår side” har allerede fått en avtale med Riksteateret om å streame en forestilling for dem i månedsskifte mars/april i år.
Hvilket stykke det blir er det ingen som vil ut med på det nåværende tidspunkt.
Annonse
