Hopp til navigasjon Hopp til innhold

1,5 millioner på WAP før 2002

Mange lurer på hvor stor utbredelse WAP vil få. Wapland har laget en egen prognose som ligger over både NetComs og Telenor Mobils prognoser, men ikke fullt så høyt som mobilleverandørenes egne prognoser.

Ifølge våre prognoser vil det nemlig være 400.000 mobile internettbrukere i Norge i år og 1.500.000 ved utgangen av 2001.

Optimistisk prognose

Forrester Research har laget en analyse der de spår 130.000 WAP-brukere i Norge i år og 753.000 ved utgangen av 2001. Dette tilsvarer 17 prosent penetrasjon.

Telenor Mobil har gjort en markedsundersøkelse som viser omlag de samme tallene. NetCom la på et WAP-seminar på Software 2000 fram en prognose som viser at det vil være 1,2 millioner WAP-brukere ved utgangen av neste år. Ericsson og Nokia har i ulike sammenhenger lagt fram tall som er klart over dette.

Vi tror med andre ord at både de to mobiloperatørene og Forrester ligger for lavt i sine prognoser. Generelt har det alltid vært slik at mobilbruken har oversteget selv de kraftigste vekstprognosene. Det er mange årsaker til at vi legger vår prognose såpass høyt.

GSM=WAP

I skrivende stund (14. februar 2000) er det kun en WAP-telefon på markedet (Nokia 7110), en kommunikator (Ericsson MC 218) og en PDA, Palm med tredjeparts programvare. Dette vil endre seg drastisk ut over våren.

I juni tror vi følgende er tilfelle hva angår WAP-telefoner:

Ericsson 2
Nokia 2
Motorola 3
Siemens 3
Alcatel 1
Panasonic 1
Samsung 1
Benefon 1

Dette gir 14 WAP-telefoner på markedet og vi anslår at det i tillegg vil være minimum 6 PDAer/kommunikatorer som da støtter WAP.

Også andre terminaler

Og legg merke til en ting: De øvriges prognose tar kun med WAP. Vår prognose går på mobile Internett-terminaler – også de som bare støtter html direkte. Og da blir med en gang terminalutbredelsen noe større.

Vi velger å legge vår analyse slik fordi vi slett ikke er sikker på at det er WAP alene som vil dominere det mobile Internett mot slutten av 2002. Også html tilrettelagt med stiler (CSS) vil bli mer aktuelt når GPRS kommer i 2. kvartal 2001.

Alt i andre halvår i år vil trolig 80 prosent av alle nye mobiltelefoner ha WAP. Vi har klare signaler fra operatørene om at dataabonnement for WAP-bruk vil bli standard i alle GSM-abonnement. Da får fra mai/juni 8 av 10 nordmenn som kjøper ny mobiltelefon WAP på kjøpet enten de vil det eller ikke.

Totalmarkedet

I fjor ble det solgt 1,3 millioner mobiltelefoner i Norge. Vi tror tallet vil ligge på samme nivå i år. WAP og annen teknologiutvikling vil bidra til å skru opp utbyttingsfrekvensen.

Introduksjonen av GPRS neste år vil være et sterkt insitament til økt byttefrekvens. Nå bytter nordmannen mobil hver 18 måned. I løpet av neste år vil dette tallet synke ned mot 12 måneder. I siste halvdel av dette året vil 8 av 10 nye telefoner ha WAP. Neste år kanskje 9 av 10.

Det er dette som gir 400.000 brukere ved utgangen av 2000 og 1.500.000 millioner ved utgangen av 2001. Inn i disse tallene har vi lagt omlag 100.000 solgte lommedataterminaler i år og 200.000 neste år. Med gråimport var tallet i overkant av 50.000 i fjor.

Tjenesteutviklingen

Til grunn for vår prognose har vi også lagt en rask tjenesteutvikling. Det er i skrivende stund tilgjengelig 65 ulike tjenester via de to WAP-gatewayene til Telenor og NetCom. Det er et imponerende høyt tall tatt i betraktning av at WAP først ble lansert i november.

Før året er ute har vi 100-200 ulike tjenester. Nyheter, bank, reiseliv og markedsplass vil dominere i første fase. Vi vet at en lang rekke større norske firmaer arbeider på spreng med M-business-løsninger.

Det er en kraft i denne tjenesteutviklingen vi knapt har sett maken til i noe nytt IT-segment. Og husk nå også at mange internasjonale WAP-tjenester vil ha nytteverdi for nordmenn.

Nytteverdien for brukere har stor verdi for utbredelsen.

Brukergrensesnittet

Et annet og like viktig element er brukergrensesnittet. Med GPRS får du «always on» og sparer 20 sekunders oppkoplingstid. Du kan også hoppe mellom ulike siter mye enklere. Mobiltelefonen som den er i dag setter enorme krav til brukergrensesnitt. Men her skjer det en rivende utvikling fra mange ulike hold. Vi får en egen Explorer-versjon og fra Phone.com et nytt nivå med talestyring.

For mange av oss litt tilårskomne er det å skrive på mobilen en vederstyggelighet. Tenk om tastaturet på datamaskinen bare hadde noen få taster og 3-5 bokstaver pr. tast. For oss vil f.eks. trådløse tastaturer komme. Og så har vi SMS-generasjonen som ikke ser ut til å bekymre seg det ringeste for tastaturets begrensninger.

Utvilsomt vil mobilens brukergrensesnitt gå i retning av et normalt web-grensesnitt, men for alvor først mot slutten av neste år når grafikken får plass (GPRS) og image-tagging kommer. Likevel: Mobilen må vi kunne betjene med en hånd. Det setter enorme krav til grensesnittutviklingen. Pr. i dag er vi der IBM PC var i 1982.

Begrensingene

Mobiloperatørenes prissetting av GPRS som beslaglegger 4-8 slots i nettet er en særs viktig faktor som ennå er ukjent. Maks to-gangeren vanlig samtale er akseptabelt. Her ligger en stor utfordring.

En annen viktig begrensning er at WAP-protokollene så langt har vært fulle av bugs. Her har man rast så raskt til markedet at det har gått på kvaliteten løs. det gjelder ikke minst den kommende WAP 1.2 forteller utviklere meg. Dette gir igjen terminalleverandørene problemer med utsettelser av lansering slik vi har sett hos Ericsson. På den annen side: det vell av varierte og lekre terminaler vi utvilsomt får for det mobile Internett, vil i seg selv ha en positiv effekt for utbredelsen.

E-post vil selvsagt også her spille en viktig rolle. Vi imøteser raske løsninger for å motta e-post på din vanlige adresse og vi vet at Microsoft alt har prototyper for å kunne lese vedlegg laget i Word eller Excel.

Grunnleggende behov

Det som gjør at vi har klippetro på det mobile Internett er følgende: Det moderne menneske er blitt avhengig av Internett og har det tilgjengelig i hjemmet og på jobben for de fleste. Men i 30 prosent av vår våkne tid er vi på farten – uten Internett hittil.

I tillegg er det moderne mennesket et kømenneske. Bilkøer, polkøer, drosjekøer, skrankekøer – vi står i køer over alt. Og vi venter på flyplasser og holdeplasser. All denne køståingen og ventetiden kan via det mobile Internett fylles med mening, med nytte og underholdning. WAP kan både redusere køene i seg selv og fylle vår kjedsommelighet når vi reiser med meningsfylkt innhold.

Dessuten: WAP er tilgjengelig ikke bare hvor du er, men også døgnet rundt. Ved badekaret om kvelden, i dusjen om morgenen, på restaurant om kvelden, på do om natta. Tenk deg om: Slik er det ikke med det stasjonære Internett. Det mobile Internett er et svar på et etablert og høyst nærværende behov hos befolkningen. Derfor blir det en slager. Derfor blir WAP med tilbehør det fjerde store massefenomenet innen IT – etter PCen, etter mobilen og etter Internett.

Om vår prognose eller de mer nøkterne spådommene slår til, er ikke avgjørende: Det mobile Internett blir uansett raskt et massefenomen. Dessuten symbiosen av den mobile farsotten og den nye Internett-økonomien kan bli lagt mer enn 1+1 = 2. Her ligger kimen til nye tjenester og nye kommunikasjonsformer vår fantasi ennå ikke har overskuet.

Tenk så også over et annet poeng: Din kjære norske avis er ikke tilgjengelig svært mange steder du måtte ferdes i utlandet eller på fjellet eller på sjøen. Det er i rikt monn WAP-terminalen. Med andre ord: WAP-en overgår papirmediet med sin enorme masseutbredelse i tilgjengelighet. Trenger vi strengt tatt avisen, PC-en og TV-en? Ja, tror vi, men vi trenger WAP-en mer.