Det er dermed all grunn til å hilse boka Netts@mfunn velkommen. Den er et av mange synlige resultater av innsatsområdet ”Kommunikasjon: Teknologi og kultur” som Universitetet i Oslo satte i gang i 1996 og som skal avsluttes neste år.
Viktig bok
Boka sørger for analyseredskaper det er behov for. Vi trenger et kritisk begrepsapparat som kan hjelpe oss ikke-teknologer til å erobre en plattform i debatten omkring Internett.
Både vi og teknologene har behov for utredninger som kaster lys over IKT i humanistisk sammenheng: Hva slags kulturelle, mellommenneskelige, undervisningsmessige, politiske og filosofiske konsekvenser kan anes på grunn av IKT, på kortere og lengre sikt?
Norsk virkelighet
Det er ikke alltid nok å forholde seg til utenlandsprodusert stoff. Vi trenger tanker og ideer som er utviklet i kontakt med vår egen norske virkelighet. Selv om globaliseringen er en av de viktigste følgene av IKT, er vi stadig forankret i norsk tankesett.
Annonse
Netts@amfunn er redigert av Kristin Braa, Per Hetland og Gunnar Liestøl og består av essayer skrevet av folk som på en eller annen måte har vært involvert i prosjektet ”Kommunikasjon: Teknologi og kultur”.
Netts@mfunn er delt opp i bolker som setter forskjellige aspekter ved IKT under debatt: Vi presenteres for litt internetthistorie, vi får ta del i teorier om medieforståelse, vi vurderer Internett i det offentlige rom og i skoleverket.
Videre presenteres leseren for kritikk av noen av de nye utrykksformene teknologien har gjort mulig, vi ser på kjønn og identitet i cyberspace og medienes konvergens.
Relevant, men er det interessant
Alt er relevant, men ikke alt er like interessant, det kommer an på den enkelte leserens ståsted. Artiklene setter i gang tanke- og idéprosesser hos leseren. Den enkelte ikke-teknolog får hjelp til å se muligheter og formulere krav til hva teknologien bør kunne brukes til i lys av en humanistisk tradisjon.
For denne leseren var det kanskje Lars Qvortrups artikkel ”Informationssamfundet: Det hyperkomplekse samfund, Dag Wiese Schartums ”Nettanarkiets herskere” og Dagny Stuedahl ” I am a Barbie Girl – in a barbie world. Om identitet og kjønn i en kroppsløs verden” som virket mest ansporende uten at man dermed setter noen karakter på bidragene.
Bokfakta:
Braa/Hetland/Liestøl
Netts@mfunn
Tano Forlag
Oslo 1999
Annonse
