Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Krise i ingeniørfaget

OSLO: Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) har for lengst varslet at landet går en katastrofal mangel på ingeniører i møte. Organisasjonen hevder dette vil få alvorlige konsekvenser.

Fremtiden har imidlertid innhentet oss, om vi skal tro en pressemelding fra Næringslivets Hovedorganisasjon. Her heter det at Norge sammen med Island har den laveste høyteknologiske aktiviteten i Europa. Norske bedrifter kommer dessuten sist når det gjelder å satse på forskning og utvikling.

Dårlig kunnskap
Studieplassene til ingeniørutdanning står tomme, og fra flere hold hevdes det at matematikk-kunnskapen fra videregående er for dårlig til at studentene kan få fullt utbytte av studiet.

I tillegg varsler NITO at et økende antall ingeniører kommer til å gå av for aldersgrensen i løpet av de nærmeste årene. På den måten øker problemets omfang.

Det trengs med andre ord både strakstiltak og langsiktig systematisk satsing for å skape større interesse for ingeniørfaget her til lands.

Ingen enighet
Tar man en ringerunde til forskjellige samfunnsinstanser viser det seg imidlertid at det ikke hersker noen enighet verken om hva disse tiltakene skal gå ut på eller årsaken til problemene.Alle er enige om at mye av årsaken til problemet er å finne i det faktum at kvalitetsnivået på matematikk- og naturfagskunnskapen til ferske studenter er for lavt. Det må settes inn betydelige ressurser på å bedre undervisningen i disse fagene både på grunnskolenivå og i den videregående skolen.

Videre bør man satse på å øke disse fagenes prestisje i skolen og sørge for at kunnskapsnivået blant lærerne er høyere. Det må med andre ord utdannes flere lærere med spesialkunnskaper innen matematikk og naturfag.

Næringslivets skyld?
Harald Stavn, konserntillitsvalgt for NITO i Telenor mener at den teknologiske utviklingen skaper usikkerhet i forhold til ingeniørvalget og at næringslivet i mange tilfeller har bidratt til å skape den uheldige situasjonen som er oppstått.

– Innen vår bransje (tele – i ferd med å bli en del av en ny bransje – IKT) er vi i et generasjonsskifte hva angår kompetanse. Noen må videreføre nødvendig kompetanse innen teknologi som fases ut, mens andre får ansvaret for ny.

– I tillegg må konvergensmuligheter mellom gammel og ny teknologi utvikles. Ingen kan så mye IT som «Nintendo-generasjonen», men utdannelsen må i tillegg ha strukturerte rammer slik ingeniørutdannelsen legger til rette for, sier han.

Tapper ressursene
– Næringslivet bruker også for lite på kursvirksomhet og kompetanseheving på de ingeniørene som allerede finnes ute i arbeidslivet. Bedriftene burde pløye mer av overskuddet tilbake til bedriftene i form av kompetanseheving i stedet for å hente ut økonomisk profitt, sier Stavn.

– Det er i denne sammenheng viktig å være klar over at kompetanse vil være bedriftenes fremste og kanskje mest kritiske konkurransefaktor fremover både nasjonalt og i det globale perspektiv

Fagbevegelsen
EL & IT-forbundet er helt på linje med Stavn i hans vurderinger. Dette sier forbundssekretær Roar Gundersen til Telecom Revy. Han synes næringslivet nærmest snakker med to tunger når lederne klager over mangel på kompetanse og for dårlig undervisning når de samme lederne trekker folk ut av utdanningssystemet og over i fast jobb før utdannelsen er ferdig gjennomført.

– Dette er dårlig samfunnsøkonomi, slår Gundersen fast.

NHO skylder på skolen
Dette er en tankegang som Bård Meidell Johannesen, fagsjef for kompetansepolitikk i Næringslivets Hovedorganisasjon, stiller seg uforstående til. Han mener næringslivet har et akutt behov å fylle og at en bedrift er avhengig av å tjene penger for å overleve. Behovet for datakyndige folk er særlig akutt i våre dager på grunn av år 2000-problemet, mener han.Johannesen er imidlertid enig i at Næringslivet har et ansvar for å bidra til kompetanseutvikling og til forskning og utvikling til fordel for næringslivet og norsk økonomi, men hevder at næringslivet har vært seg sitt ansvar bevisst i så måte.

– Skolen har nedprioritert realfag i over 20 år, og at det er det vi ser resultatet av nå. Det er her skoen trykker, sier Baard Meidell Johannesen.