Selv om en person har svært liten førlighet kan de riktige IT-hjelpemidlene gi dramatiske forskjeller i livskvalitet og kommunikasjonsmuligheter. Forutsetningen er at hjelpemidlene er nøye tilpasset brukernes behov.
Dette forklarer administrasjonsleder Lise Fjeldvik i SUITE, Sunnaas IT-enhet. Hun gir oss sågar et eksempel på at IT kombinert med kreativitet og tålmodighet kan gi resultater for selv de mest kompliserte tilfellene.
Via datamaskin
Èn bruker mistet all bevegelighet etter et hjerneslag. I tillegg ble vedkommende nesten fullstendig blind. Talefunksjonen var også borte. Den eneste førligheten han hadde tilbake satt i høyre tommel. Den intellektuelle kapasiteten var derimot fullstendig inntakt.
Annonse
All kommunikasjon måtte foregå via en datamaskin utstyrt med taleprogram. Men hvordan kommunisere når brukeren ikke kunne utnytte tastaturets muligheter, heller ikke kunne scanne tekst eller lese tekstmeldinger på dataskjermen?
Nytt liv for morsealfabetet
– Løsningen lå i å utnytte bevegeligheten i tommelfingeren, forteller Lise Fjeldvik.
– En trykknapp som kunne sende signaler til en datamaskin og morsealfabetet gjorde brukeren i stand til å kommunisere med omverdenen. Forutsetningen var at han lærte seg morsealfabetet, som altså selv om det er avleggs som hjelpemiddel til sjøs, kan få nytt liv som kommunikasjonsmiddel for personer med funksjonshemning, sier hun.
– I prinsippet kan denne brukeren nå kommunisere med hele verden av Internett-brukere uten å være hemmet av sitt handikap, sier Lise Fjeldvik.
IT-frykt?
– Det finnes en viss frykt for IT blant personalet i hjelpeapparatet og dette kan forårsake at brukerne ikke får de hjelpemidlene de bør ha, sier hun, men skynder seg å legge til at det er svært urettferdig å skjære alle over en kam.
– Mange mennesker i hjelpeapparatet bruker svært mye også av fritiden sin på å sette seg grundig inn i informasjonsteknologiens muligheter og dette kommer selvsagt brukerne til gode, slår Fjeldvik fast.
IT-enheten hun er leder for driver derfor aktivt med kursvirksomhet både for brukere og hjelpeapparat, men Fjeldvik understreker at opplæringen går begge veier, for SUITE må også lære av brukerne og hjelpeapparatets erfaringer.
Viktig å skape brukernettverk
Viktig er det også å sørge for at brukerne får kontakt med hverandre, for det første for å gi dem en opplevelse av ikke å være alene i sin situasjon, og for det andre fordi de vil ha mye å lære av hverandre i forhold til brukertips og så videre slik at hver enkelt bruker får mest mulig ut av utstyret de benytter seg av.
– Det er en av årsakene til at vi skal ha en samling i oktober i år for unge voksne som bruker avanserte hjelpemidler. Ved å dele sine erfaringer med hverandre får de større utbytte av utstyret og dessuten vil både SUITE og andre fra hjelpeapparatet lære å se nye muligheter for hjelpemidlene gjennom å få del i brukernes erfaringer, mener Fjeldvik.
Mer informasjon om SUITE og de mulighetene IT-enheten tilbyr kan hentes frem ved et besøk på enhetens hjemmeside: suite.sunnaas.no
Landsdekkende tjeneste
Personer fra hele landet kan kontakte SUITE og få hjelp til å se på hvilke muligheter IT-hjelpemidler i dag kan gi til mennesker med problemer i forhold til bevegelse og/eller kommunikasjon.
– Enheten jobber innenfor områdene kommunikasjon, mobilitet og omgivelseskontroll. For eksempel snakkemaskiner, styring av elektriske rullestoler, det å åpne en dør, skru på en TV eller radio, bruke telefonen og så videre, opplyser Lise Fjeldvik.
SUITE fungerer blant annet som rådgivere for brukerne og veileder dem både i forhold til hjelpemidlene og i forhold til veien gjennom byråkratiet. Dette foregår alltid i samarbeid med det lokale hjelpeapparatet i kommunen (skole, barnehage eller helsetjenesten) og ofte i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen i fylket.
Annonse
