Det er selvsagt unødvendig for leserne av ITavisen å bli minnet om at det datautstyret de kjøpte i forfjor lett kan sammenliknes med for lengst utdødde dinosaurer.
Og for å dra sammenlikningen videre: Hvilken zoologilærer vil utdanne framtidige dyrepassere til å stelle tyrannosaurus rex, når det er sebraer, sjimpanser og gauper som kan skaffes til de zoologiske hagene i dag og i morgen?
Ulikheter
Når hver enkelt skole eller hver enkelt kommune overlates ansvaret med å skrape penger fra helse- og sosialbudsjettet, tyne flere eldre inn i hvert rom på gamlehjemmet eller la være å skifte fasaden på kommunehuset for å kunne kjøpe inn datautstyr til skolene, blir det store forskjeller. Det er ikke Norge tjent med.
Annonse
En framtidig IT-gründer og skaper av teknologi som kan løfte verden ett hakk videre, kan like gjerne forberede seg spent på å begynne i førsteklassen i Nordreisa som i Vestby eller på Tøyen i Oslo.
Det samme gjelder selvsagt for de som skal befolke kunnskapsjobbene som skal bære samfunnet videre i framtida – jobber skapt av de samme gründerne.
Dinosaurer kan gjenfødes
Forskjellene til side. Et annet viktig poeng er at datautstyret, særlig i skoleverket, bør være funksjonelt og på høyde med det elevene møter i verden utenfor.
Da er ikke det beste utgangpunktet eldgamle PC-er generøst donert til skoleverket av det lokale næringsliv, som dermed slipper å ta bryet med å leie en container for å kaste søpla.
Dinosaurer kan gjenfødes
Tilbake til dinosaurene. Noen overlevde nemlig. Krokodillene og skilpaddene ga blaffen i meteornedslag, vulkanutbrudd, klimaendringer eller hva det nå var som tok knekken på de vekselvarme verdensherskerne.
Teknologien rundt tynne klienter kan gjøre det samme for mye av det prehistoriske datautstyret som mange skoler sitter på i dag. Denne teknologien kan nemlig gjøre gamle maskiner med 386-prosessorer og endog 286-prosessorer til brukbare arbeidsredskaper.
Felles programvare
Hvorfor ikke gå løs på et IT-løft i norsk skole, der basis er tynne klienter, altså maskiner som ikke inneholder stort mer enn et program som gir beskjed om hvor all programvare kan hentes over nettet.
Sentralt eller regionalt i landet plasseres serverparker der all programvare lagres. Dermed kan alle skoler og skoleansatte jobbe med sentralt oppdatert programvare hele tiden, og ta del i utviklingen kontinuerlig.
Det som er helt klart er at en slik satsning ikke kan styres av den enkelte skole eller kommune. Her må det tas sentrale avgjørelser og utstedes direktiver eller bedre – legges ut lokkemat. Krokodillene er glupske vesener, så lokkematen trenger ikke nødvendigvis serveres på sølvfat.
Billigere drift
Ikke trenger det å bli så veldig kostbart heller ettersom gammelt utstyr utnyttes. Datainfrastrukturen er en utfordring. Sannsynligvis bør datanettene være basert på trådløse nettverk lokalt og operatørenes internettinfrastruktur for kontakt med verden. Skulle vi gitt et råd, var det å la alle nyinnkjøp av datamaskiner til elever være bærbare maskiner med trådløs nett-tilknytning.
De største utgiftene vil kanskje være knyttet til å oppgradere lærernes og administrasjonens kunnskaper. En klar fordel er at en slik løsning minsker kravet til dybdekompetanse for driften av utstyret lokalt, men skal vi gi de kommende generasjoner yrkesutøvere verdens beste IT-utgangspunkt nytter det ikke om læreren ikke vet hvordan maskinen slås på. Det opplevde en elev som troppet opp i data valgfag (!) på en videregående skole i østlandsområdet. Det ble mye skulk.
Resepten er gitt. Det er bare å gå i apoteket og kjøpe medisinene.
Annonse
