Sponheim kom med uttalelsene på en pressekonferanse i forbindelse med Næringsdepartementets fremleggelse av Stortingsmelding nr. 41 om ”elektronisk handel og forretningsdrift”.
Han understreket at svært mange lover nå blir oppdatert for å innlemme nye problemstillinger som har dukket opp i forbindelse med Internett og e-handel.
Konkurransefordel
Selv om myndighetene vil gjøre det lettere for blant annet e-handelsbedrifter å registrere personopplysninger har Sponheim tro på at bransjen ikke vil misbruke disse opplysningene.
Annonse
– Det at forbrukerne kan stole på at personopplysninger blir ivaretatt på en god måte kan bli en konkurransefordel for norske bedrifter, sa Sponheim.
I den nye Personregisterloven som skal legges frem i løpet av juni kreves det ikke at bedrifter som ønsker å registrere kundedata må søke om konsesjon. Denne ordningen vil bli erstattet av et varslingssystem.
Stoler på bedriftene
– Dersom jeg ikke vil at bedrifter skal lagre opplysninger om mine musikk- og klesvaner, og det er jo sannsynlig at det finnes en sammenheng der, så skal ikke dette lagres, sier næringsminister Lars Sponheim til ITavisen.
– Hvordan skal myndighetene sjekke at slike opplysninger ikke blir lagret, vil myndighetene innføre et kontrollapparat?
– Nei det vil vi ikke. Handel handler om tillit, sier Sponheim.
Lite utenfor USA
I 1998 utgjorde e-handel i Norge 150 millioner kroner, eller kun 0,5 prosent av all handel. OECD har som målsetting at fem prosent av all detaljhandel i 2001 og 15 prosent i 2003 skal foregå via nettet. Ifølge organisasjonen skjer i dag hele 80 prosent av all global elektronisk handel i USA.
Næringsministeren understreket behovet for nyskaping og offensiv holdning til ny teknologi ved å vise til en undersøkelse som sier at bare 15 prosent av dagens bedrifter vil eksistere om 20 år.
– Det må skapes 800.000 nye arbeidsplasser og mange vil komme innen nye næringer, sa Sponheim og viste til at e-handelen vokser raskt. – Det nyskapende Norge er satt på dagsorden det siste året, understreket han.
Fem strategier
Regjeringens satsing på e-handel bygger på fem hovedstrategier:
Den elektroniske markedsplassen skal være forutsigbar:
Det må utformes forutsigbare rettslige og økonomiske rammebetingelser for elektronisk handel som sikrer norske bedrifters konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt.
Terskelen for å ta i bruk den elektroniske markedsplassen må være lav:
Det må utvikles infrastruktur og tjenester som forenkler bruken og gir tilgang for alle potensielle brukergrupper over hele landet.
Den elektroniske markedsplassen trenger både kjøpere og selgere:
Det må bli tilstrekkelig mange brukere av elektronisk handel; bl.a. vil offentlig sektor gjennom å ta i bruk elektronisk handel i offentlige innkjøp bidra til dette.
Kunnskap gir makt og valgfrihet på den elektroniske markedsplassen:
Det må utvikles kunnskap og innsikt i elektronisk handel for å skape valgfrihet og motvirke uheldige og uønskede konsekvenser.
For å inngi tillit og tiltro må forbrukerrettigheter, personvern og andre hensyn ivaretas på den elektroniske markedsplassen:
Det skal arbeides for aktiv ivaretakelse av sosiale og samfunnsmessige hensyn som sikkerhet, personvern og forbrukervern, herunder hensynet til barn og unge, og håndtere dette slik at det kan bli et konkurransefortrinn for norske aktører.
På pressekonferansen understreket også Sponheim at det er internasjonal enighet om at barn under 13 år skal beskyttes. Kjøp og salg til barn under 13 år omfattes også av angrefristloven.
Annonse
