Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Usunn dobbeltrolle

KOMMENTAR: I dag, torsdag 3. juni, vil Stortinget behandle en rekke telesaker, med Telianor-fusjonen i fokus. Ansv. redaktør Arne Joramo (bildet) ser på dobbeltrollen til Staten.

Joramo (blått)

Dette er sakene: Telia-Telenor-fusjonen som blir vedtatt, et forslag om å skille ut Telenor Nett i eget selskap som ikke blir vedtatt og endelig et forslag fra Høyre og Frp om at Næringsdepartementet overtar eierrollen for Norges aksjer i Telianor.

I dag er det Samferdselsdepartementet som både er regulatorisk instans og eier. Politisk ligger det an til en utsettelse av saken fordi regjeringspartiene ikke støtter forslaget

Dobbeltrolle
Vi vil si det så sterkt at når Sense-saken fikk det triste utfall den vitterlig fikk, når det er bare to mobiloperatører i Norge og når samtrafikkregimet til de grader favoriserer Telenor, har alt dette nær sammenheng med dobbeltrollen til Samferdselsdepartementet.

Når en og samme minister og en og samme byråkrat (Per Sannerud) både skal ivareta eierskapet i Telenor og etter hvert i Telianor og samtidig regulere konkurransen, må det gå galt. Og etter vårt skjønn har nettopp det skjedd.

Når Stortinget i tillegg har en lang politisk praksis med å definere telepolitikk som identisk med Telenors beste, blir det enda verre.

Uholdbart
Som generalforsamling i Telenor og medeiere i Telianor er det Samferdselsdepartementets fordømte plikt å se til at selskapet tjener mest mulig penger og får best mulig vilkår. Noe annet vil etter aksjeloven være lovstridig.

Når samme instans så skal være den som fratar Telenor marked ved å åpne for liberalisering og reell konkurranse, blir dobbeltrollen uholdbar. Det har den vært lenge og er fortsatt i dag. Tydeligst så vi det i Sense-saken.

Sense dør igjen?
Vi er overbevist om at EU-reglene gjør at det må åpnes for virtuelle operatører etter hvert. Departementet brukte bare så lang tid på saken at gamle Sense døde og nye Sense står i fare for å gå samme vei. Det er verdt å merke seg at Post- og teletilsynet (PT) etter to gangers behandling ikke var i tvil om at Sense måtte få nedhold.

En annen sak er den håpløse mobilkonsesjonen til Telia Norge som i praksis blokkerer for at Telenor Mobil får nok en konkurrent i Norge.

En litt eldre sak var gavepakken til Telenor da statsråden ga dem NSBs telelinjer til en-to milliarder mindre enn reell markedsverdi. En sak ESA satte en ubønnhørlig stopper for. Listen kunne gjøres mye lengre.

Styrte for Telenor
I sin tid som statsråd i Samferdsel brukte Kjell Opseth sin dobbeltrolle til siste politiske trevl. For maktsyke mennesker er en slik dobbeltrolle ideel. En hver bukk trives i havresekken. Og det var aldri tvil om at det alltid var Telenors beste som styrte hans prioriteringer.

Sentrumsregjeringen har heller ikke evnet å ta hånd i hanske med en helt opplagt sak. Hvis Arbeiderpartiet ikke har endret mening, vil Stortingsbehandlingen torsdag føre til en utsettelse av hele saken.

Regjeringen bruker praktiske argumenter. De vil at byråkratene som kjenner fusjonssaken i Samferdsel skal bringe den i havn. Dette holder ikke i en såpass prinsipiell sak der telekonkurransen lider hver dag som går. Det må gå an for en regjeringen å låne ut eller flytte noen sentrale byråkrater til Næringsdepartementet i en overgangsperiode.

Krav på fritakelse
Telianor-fusjonen har utvilsomt gjort det politisk enklere å gjennomføre en slik ansvarsdeling. Så spørs det bare om politikerne vil prioritere en sunn og reell telekonkurranse i Norge eller fortsette som før og definere god telepolitikk som identisk med Telenors beste.

Vi velger å kalle dobbeltrollen lummer. Det er kort og godt ikke mulig å forvalte to så motstridende interesser uhildet. Både samferdselsministeren og byråkratene har krav på å bli fritatt fra en slik umulig posisjon.

Stikkord: Mobil