Annonse


Telenor uten konkurranse

Dersom man allikevel ser forbi tallene er det virkelig på tide å sette spørsmål ved hva som foregår.

Godt forberedt
Det gjorde da for så vidt Moland på pressekonferansen. På direkte spørsmål om utviklingen etter 1. Januar sa han at Telenor har brukt mange år på å forberede seg på konkurransen, og at resultatet av disse forberedelsene så man nå.

Et annet resultat av denne fasen er at norske telepriser (les: Telenors priser) er blant de laveste i Europa. Sånn sett, hevder Moland, fungerer allerede konkurransen, selv om ikke konkurrentene er kommet på banen i noen særlig grad.

Moland tar feil
Men der tror vi Moland tar feil: Det er ikke Telenors lave priser som holder konkurrentene unna; det er tvert imot Telenors høye gjerder. Og det høyeste gjerdet av alle heter lokaltakst.

Annonse


Samtrafikkforhandlingene mellom Telenor og de nye operatørene er basert på det Telenor hevder er kostnadene til Telenor Nett. Disse kostnadssatsene fungerer imidlertid på en slik måte at ingen av konkurrentene har råd til å ta opp konkurransen på lokaltrafikk.

1 prosent til konkurrentene
Dette gjorde at Telenor kunne gi medlemmene i NBBL et tilbud som ingen av de nye operatørene hadde mulighet til å konkurrere med, siden hoveddelen av medlemmene i NBBL bare bruker telefon lokalt.

Derfor sier Tele2s Morten Neeb i denne ukens Telecom Revy at bare 1 prosent av den nasjonale taletrafikken er havnet hos de nye operatørene, til tross for at de har fått 150 000 registrerte kunder så langt i 1998.

+16 prosent til Telenor
Til sammenligning kan Telenor vise til en vekst i antall trafikkminutter på vel 16 prosent i forhold til 1. Halvår i fjor.

Veksten i markedet mer enn oppveier redusert markedsandel i fastnettet som følge av økt konkurranse. Det er størst vekst i lokaltrafikk og trafikk mot mobiloperatørene.

Det lokale monopol
Så enkelt er det: Telenor sitter fremdeles på et reelt monopol på lokaltrafikken – og her er det størst vekst. Veksten er faktisk så stor at driftsresultatet til Telenor Privat økte med 186 millioner kroner til 390 millioner, mens driftsinntektene økte med 286 millioner til 3 796 millioner kroner. “Resultatforbedringen skyldes hovedsakelig økte driftsinntekter,” står det i Telenors halvårsrapport.

I tillegg opererer Telenor Nett med et driftsresultat på 997 millioner kroner, av en omsetning på 4866 millioner. Dette gir en margin på 20 prosent. Med slike marginer kan det ikke være noen, hverken kunder eller andre operatører, som betaler “kostnadsbaserte priser” for de tjenester de kjøper hos Telenor Nett. Økningen her (127 millioner) har også “sammenheng med økningen i driftsinntekter”.

Melkekyr
De to store, gamle monopolområdene i Telenor er altså fremdeles de største melkekyrne. Telenor Bedrift, derimot, representerer det forretningsområdet som har levd lengst med konkurranse, og som kontinuerlig har hatt problemer.

Slik var det også i første halvår i år, da et minusresultat på 5 millioner i fjor ble snudd til 32 millioner i pluss. Man bør være et betydelig mindre selskap enn Telenor Bedrift før man sier seg tilfreds med 32 millioner i pluss.

Monopolet
Alt er altså ved det gamle i Telenor, nesten uten hensyn til det som skjedde 1. januar i år. Og slik vil det nok fortsatt være i overskuelig fremtid, så lenge Post- og Teletilsynet, Konkurransetilsynet og Samferdselsdepartementet lar det hele skli avgårde som om ingenting er skjedd.

Monopolet er dødt. Monopolet lenge leve?

Annonse