Trådløs utfordrer til ISDN

Nettet dekker et område på opp til 15 kilometer med en båndbredde på hele 3 Mbit.

Det innebærer at en person som bruker en datamaskin som er koblet opp mot dette nettet, kan holde kontakten like lett som om vedkommende brukte en mobiltelefon. Nettet er mer en ti ganger raskere enn en enkel ISDN-linje.

I Japan har man riktignok klart en rekkevidde på opptil 30 kilometer for et trådløs nettverk – men da bare med en kapasitet på 1 Mbit. I England eksperimenteres det med høyere hastigheter, med dette er foreløpig kun tilgjengelig ved laboratoriene. IfI ved Universitetet i Oslo har benyttet standard Wireless LAN teknologi til å bygge et tråløst nettverk for storbyer – et trådløs MAN (Metropolitan Area Network), som har en rekkevidde på opptil 15 kilometer og en kapasitet på hele 3 Mbit – basert på det siste innen Internett-teknologi.

Trådløst alternativ
– Fremtidens lokalnett er trådløst. Vi har nesten ikke turt å fortelle om hva vi har forsket på. Et slikt trådløst nettverk vil for bedrifter nemlig være et solid alternativ til eksempelvis å leie fastlinje hos Telenor, sier Bryhni som er 1. amanuensis II ved det nye Multimedia Kommunikasjonslaboratoriet ved Ifi.

Forskningsgruppen ledes av professor Stein Gjessing. Nettverksteknologien er baset på den nye standarden IEEE 802.11 for trådløse lokale nettverk (WLAN/Wireless Local Area Network). Grensesprengende er det også at de har tatt i bruk neste versjon av Internett-teknologi – nemlig protokollen Mobile IPv6 i det trådløse nettet. Nettet er en del av det landsdekkende forskningsnettet basert på IPv6, den norske delen av Internett 2. Denne kombinasjonene av ny og avansert teknologi er Universitet i Oslo alene om i verden, men har et godt samarbeid med bl.a. Universitetet i Lancaster og Universitetet i Tromsø som har utviklet nødvendig programvare for Mobil IPv6.

Prestasjoner
Haakon Bryhni har selv sagt opp sitt ISDN-abonnement – det ble for tregt og for dyrt! For med en bærbar PC og et lite PC-kort med antenne har han tilgang til jobben og Internett med en båndbredde på utrolige 3 Mbit!

Fra universitetet og ut dekker det trådløse nettverket en radius på tre kilometer. Men en ruter og antenne i professor Gjessings hage i Holmenkollen sørger for å gi ytterligere 15 kilometers dekning ut mot Bærum med en ytelse det tidligere bare kunne drømmes om.

Nyttig
Denne teknologien gjør det mulig å bruke trådløse nettverk til selv svært båndbredde-krevende aktiviteter som video og tale.

– Dette er teknologi som er mulig å bygge inn i selv små håndholdte datamaskiner som PDAer (personlige digitale assistenter). Trådløse nettverk vil være nyttig for bedrifter med et behov mobilitet. En og samme bærbare PC kan brukes på forskjellige steder – du trenger ikke å få en systemkonsulent til å konfigurere maskinen på nytt bare fordi du har forflyttet deg fra hovedkontoret til avdelingskontoret, sier Bryhni.

Skaleringsproblem
Den trådløse teknologien bruker mikrobølger på det åpne frie ISM-nettet (Indistrial Scientific Medical) på 2,45 Ghz. Foreløpig vet man ikke nok om hvor mange samtidig brukere man kan ha innenfor et lokalområde for trådløse nettverk.

– Vi har et mulig skaleringsproblem som vi for tiden prøver å finne mer ut av. Vårt eksperimentelle trådløse nettverk skal takle et hundretalls brukere, men vi vet ikke nok om hvordan det takler tusenvis av brukere, sier forskeren.

Lavbudsjett
Prosjektet WEMAN (Wireless Experimental Metropolitan Area Network) er i følge Bryhni et lavbudsjettprosjekt med støtte fra Uninett, Norges Forskningsråd og Institutt for Informatikk. Det startet opprinnelig som et hobbyprosjekt av Bryhni og hovedfagsstudent Jan Marius Evang. Siden har prosjektet utviklet seg til en stor aktivitet i forskningsgruppen.

– Vi har vel brukt over 1.000 timer og alt vi har kommet over av brukt PC-utstyr. Enkelte antenner har vi bygd selv av brukt utstyr. Men utstyr etter den nye 802.11-standarden er dyrt – en link koster fort over 20.000 kroner, sier Bryhni. Vi arbeider nå videre med en rekke målinger i nettet vi har etablert, og er spesielt interessert i langtids stabilitet og innvirkning av bl.a. meteorologiske forhold på link-kvalitet. Videre blir Internett 2 nå utstyrt med støtte for Mobil IPv6 slik at forskere langt enklere kan koble seg til nettet uavhengig av hvor de til enhver tid befinner seg.

Øvrige prosjektdeltakere er dr. scient Stein Jørgen Ryan og sivilingeniør Odd Bryhni, ekspert på digital og analog kommunikasjon. I tillegg deltar hovedfagstudentene Lars Gullik Bjønnes og Jan Marius Evang, som spesialiserer seg på Mobil IPv6 og som har ansvaret for IPv6 adresserommet i Norge.