Det snakkes mye om at IT ikke er til noen hjelp i arbeidslivet. Sist ute var gammel-gründeren Une Amundsen med sine kommentarer om at IT fører til mer plunder og heft enn enklere arbeidsdager for folk flest. Slik er det ikke i Toll- og avgiftsdirektoratet.
Hun er uforstående til at IT ikke gir effektiviseringsgevinst og letter arbeidet til folk.
– Vi har en aktiv rolle til ny teknologi og stiller strenge funksjonelle krav til våre løsninger. Det viktigste er at løsningene fungerer til de oppgaver de skal løse.35 avgifter
– IT brukes i alle ledd til å løse våre oppgaver som blant annet er å kreve inn avgifter. Hver avgift har sin egen logikk. Vi krever nå inn 35 ulike avgifter for staten. Totalt gir disse avgiftene 110 milliarder kroner til statskassen, sier hun.
Annonse
– Vi er i ferd med å anskaffe et nytt datasystem for å styrke personkontrollen ved grenseovergangene. Fastsettelse, innkreving og regnskapsfunksjoner foregår også etter komplekse systemer. I den grad det er mulig bruker vi standardløsninger, men mye av jobben i etaten krever spesialløsninger.Totalt er ca. 1.500 PCer koblet i vårt nett. Bærbare PCer brukes mot nettet vårt via GSM-telefoner av tollere i felten. De som jobber ved utestasjonene våre har ISDN-tilknytning.
– Vi sparte ca. 200 årsverk ved å innføre elektronisk fortolling. Mange årsverk ble i sin tid overført til kontrollsiden. Nå foregår en fortolling som tidligere kunne ta en hel arbeidsdag i løpet av ca. ti minutter, sier hun.– I fjor gikk 4.2 millioner fortollinger via datakommunikasjon. I underkant av tre prosent av fortellingene foregår manuelt. Data fra det elektroniske fortollingssystemet TVINN danner blant annet basis for innkreving av merverdiavgift på importerte varer.Det norske TVINN-systemet har oppnådd internasjonal anerkjennelse. Nå er Russland i ferd med å lage sitt fortollingssystem etter modell av norske TVINN. Vi har hatt mange delegasjoner fra utlandet for å se på systemet, sier hun.
Annonse
