En kjølig høstdag i 2000 sto jeg utenfor HiFi-Klubben i Arbeidergata i Oslo og snakket i mobilen.
– Hei, Arnt
I den andre enden snakket Arnt Sommerlund, daværende redaktør av ITavisen. Han lurte på om jeg ville hoppe over fra Dagbladet, der jeg hadde vært ansatt som journalist siden 1983.
Ikke var lønna noe bedre, Dagbladets lukrative pensjonsordning gikk fløyten, og jeg visste jo at internettbobla var på hell (selv om den ennå ikke hadde sprukket) og at IT-pressen var på utrygg grunn.
Nedbemanningene hadde ennå ikke begynt for alvor i Dagbladet, og i grunnen var det ingen som forsto hvorfor jeg ville skifte beite. Ikke kollegene mine i Dagbladet, ikke min daværende kone.
Annonse
Dårlig deal?
Karrierestigen var heller ikke stort å skryte av. Det var ingen sjefredaktørstilling, akkurat. I arbeidskontrakten sto det bare at jeg skulle assistere Arnt Sommerlund i prosjektarbeid.
Dette så med andre ord ut til å være en dårlig deal for en journalist på middagshøyden av sin yrkeskarriere.
I Dagbladet hadde jeg stort sett drevet med rock og pop. Etterhvert fikk jeg skrive litt om teknologi, og i 1995 var jeg med på å starte opp Dagbladets nettutgave.
Hinsides enhver fornuft sa jeg likevel opp 1. desember 2000. Det angret jeg aldri på.
Super-gjengen
Det var en svært oppegående gjeng som den gangen holdt til i Se og Hørs gamle lokaler i Lille Grensen: Espen Irwing Swang, Norges ubestridte mobil-ekspert som nå jobber for Altibox.
Martin Sivertsen, et supertalent og netthode i begynnelsen av tjueåra som boblet av ideer og som nå jobber i Klapp Media i Trondheim.
Line Tomter, en klassisk journalist som i dag dekker politikk og samfunnsliv for NRK.
Kode-trollmannen Erlend Schei, som skapte ITavisens største klikksuksess noensinne med bredbåndsmåleren Speedometeret og som senere ble headhuntet for å utvikle det som ble Schibsteds store melkeku: Finn.no.
Så kom bobla
I løpet av våren 2001 var det bare Martin, Espen og jeg igjen. IT-bobla hadde sprukket, pengene som tidligere satt så løst var forsvunnet og møtene handlet nå stort sett bare om hvordan vi skulle omsette den høye trafikken (ITavisen var nummer fem på Gallup-statistikken over redaksjonelle nettsteder i Norge) til kroner og øre.
Heldigvis fikk vi drive videre, takket være tålmodige eiere som på tross av laber omsetning trodde at de høye trafikktallene fantes verdier en gang ville kunne omsettes i et salg til en større aktør.
De fikk rett. I 2005 ble ITavisen solgt til Aller, og dermed havnet vi i Mølleparken ved Akerselva sammen med restene av Katalysator Media de tidligere erkekonkurrentene digi.no og DinSide.
Klikk TV
Ledelsen oppfordret til intern konkurranse («når røyken har lagt seg, så får vi se hvem som ligger igjen på slagmarken»), så vi fortsatte som før. Vi klarte likevel å få til et fruktbart samarbeide både med digi.no, og i en periode var jeg redaktør for begge.
Sammen med teknologistaben i DinSide og ITavisens husfotograf Per Ervland lanserte vi Klikk TV, den første virkelige nett-TV-suksessen i Norge.
I denne perioden fikk redaksjonen nye medarbeidere.
En av dem var Ida Oftebro. Hun klarte å tilføre redaksjonen humor og menneskelighet som løsnet litt opp i den maskuline, harde tonen som nettstedet ellers hadde vært preget av. Jeg husker med spesielt stor glede «Jul i USB-porten», som ble ITavisens største lesersuksess så langt.
Hun rekrutterte Trond Bie, ung og en ivrig ITavisen-leser som fikk jobb på ren entusiasme.
Fra 90- til 2000-tallet
Det viste seg å være et riktig valg. Trond skjønte «greia» hos leserne våre, og sørget for at ITavisen tok steget fra den gamle nerde-verdenen på 90-tallet til 2010-tallets nettvirkelighet der nettet er en selvfølgelig del av alles liv, og ikke lenger en sær hobby for de få.
Fra DinSide fikk vi inn Thomas Marynowski, spillmedarbeider par excellence. Han tilførte ITavisen grundig og faglig dypkunnskap som vi sårt trengte. Ikke bare på spill, men også på mobil, nett og desktop.
Aller ville fornye nettstedene sine visuelt, og ITavisen fikk et nytt og hipt design. Problemet var bare at leserne ikke likte det. Trafikken stupte. Det var tydelig at gamer- og nettgenerasjonen skulle ha seg frabedt å bli fridd til med et grensesnitt som lignet en dårlig parodi på 90-tallets gamer/råne/PC-kultur.
Martin til unnsetning
Vi lærte en lekse her, og Martin fikk i løpet av noen uker nettstedet tilbake på sporet med sitt eget renskårne, enkle og oversiktlige design. På kjøpet fikk vi et arbeidsverktøy der vi kunne skrive inn og redigere direkte på web.
Trafikken tok seg heldigvis opp igjen, og ITavisen opplevde en gullalder både redaksjonelt og lesermessig. Vi var igjen i front på nyhetene og hadde tett kontakt med en kritisk og kunnskapsrik lesermasse.
Aller…
Aller-konsernet hadde imidlertid andre og planer enn å satse norsk IT-presse. Kort tid etter at de kjøpte Dagbladet solgte de derfor digi.no til Teknisk Ukeblad. Trond Bie ble overført til Dinside, og en stund ble ITavisen drevet av undertegnede alene.
Det sier seg selv at dette ikke var noen holdbar situasjon. Derfor var det gledelig at Trond Bie fikk mulighet til å kjøpe ITavisen for å utvikle den videre fra sin nye base i San Francisco.
Jeg investerte 14 år av mitt yrkesliv i ITavisen. Likevel er det Trond Bie som først og fremst har gjort nettstedet til et tidsriktig nyhetsorgan for teknologi med relevans for dagens lesere.
ITavisen ivaretar det kule med teknologien, et aspekt som fortsatt interesserer meg selv om jeg jobber med helt andre ting nå.
Gratulerer med 20-årsdagen, og lykke til med de neste 20!
Annonse
