Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom, varsler gransking av de store norske mobil-operatørene etter at en potensiell stygg personvernsak, med AI-involvering, er avslørt i Danmark.
Nå gransker Nkom Telenor, Telia og Lyse Tele
«Norske mobilselskaper må nå forklare hvordan de bruker KI-systemer som stopper svindel, etter at det ble kjent at ansatte i Danmark kan ha fått ulovlig innsyn i private SMS-er som ble markert som mistenkelige,» skriver Nkom i en fersk, og potensiell dramatisk pressemelding, for om det skulle vise seg at nordmenns meldinger er lest av ansatte, er det naturligvis et grovt personvernovergrep.
Nkom opplyser at: «Mobilselskapene bruker kunstig intelligens til å analysere og automatisk blokkere meldinger ved mistanke om svindel. I Danmark har denne bruken ført til en omfattende undersøkelse, etter at ansatte i flere selskap skal ha hatt innsyn i private meldinger for å trene opp filteret. I et brev til operatørene krever Nkom nå detaljerte opplysninger om hvordan systemene brukes hos de norske mobilselskapene.»
«Kan ikke gå på bekostning av rett til privat kommunikasjon»
– Det er viktig at kampen mot svindel ikke går på bekostning av brukernes rett til privat kommunikasjon. Derfor trenger vi en oversikt over hvordan dette antisvindel-systemet brukes i Norge, sier seksjonssjef i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Sander Norrøne Ask.
Annonse
Nkom varsler altså tilsyn med Telenor, Telia og Lyse Tele. Tilsynssaken kommer etter avsløringer i Danmark, «der mobilselskaper kan ha lest og lagret private SMS-er i strid med loven. De samme KI-baserte antisvindel-systemene som nå granskes av danske myndigheter, er også i bruk hos norske mobiloperatører.»
Åraken til at det nå blir en sak, er også lett å skjønne fordi Nkom vet at det samme systemet systemet brukes i Norge vi må «forsikre oss om at behandlingen av SMS-data følger norsk lov,» melder Ask i samme pressemelding.
Nkom har bedt mobilselskapene opplyse om dette. Dokumentasjonen må leveres Nkom innen 15. januar 2026:
- Oversikt over system som er i bruk i antisvindelarbeid knyttet til SMS.
- Hvilke parametere/kriterier brukes for å stoppe mistenkelige SMS?
- Hvilke hjemler som legges til grunn for manuell lesing av innholdsdata i SMS?
- Omfanget av SMS som blokkeres i systemet.
- Omfanget av feilblokkerte SMS.
- Omfanget av SMS som leses manuelt.
- Hvor mange personer har tilgang til å lese innholdsdata?
- Hvordan forsikrer virksomheten seg om sikkerhetsmessig skikkethet hos aktuelt personell?
- Hvilke prosedyrer og rutiner har virksomheten iverksatt for å regulere manuell lesing av innholdsdata i SMS og sikring av disse dataene?
- Oversikt over lagrings- og sletterutiner.
– Innsyn i innholdet i elektronisk kommunikasjon er et inngripende tiltak. Operatørene må kunne dokumentere både nødvendighet og hjemmel dersom ansatte gis tilgang til SMS-innhold, sier Ask. Vi må sikre at praksisen er i tråd med regelverket , og tilsynet skal avklare nettopp dette.
