Bolt er ikke happy for landets nye regler for transport som trer i kraft i mars. Selskapet har 4700 sjåfører.
Oppdatert, 11:41:
Bolt har sendt ITavisen deres stevningsdokumenter. Her er oppsummeringen av «stevning og begjæring om midlertidig forføyning – Bolt Services NO AS mot Staten v/Samferdselsdepartementet.» Dette er vår oppsummering basert på Bolts rettslige vurdering av saken:
Bolt mener at de nye kravene om taxisentraltilknytning og taksameter er unødvendige, konkurransehemmende og i strid med EØS-retten. De ber retten om å erklære bestemmelsene ugyldige og anmode om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. I tillegg ønsker de en midlertidig stans i implementeringen av kravene inntil saken er avgjort. Dersom retten ikke stopper innføringen av reglene, frykter Bolt at de vil miste markedstilgang i Norge, at sjåfører vil bli bundet av eksklusive avtaler med eksisterende taxisentraler, og at deres forretningsmodell vil bli betydelig svekket.
Annonse
Den nye loven krever at alle drosjeløyvehavere må knytte seg til en taxisentral og registrere alle betalinger i et taksameter tilknyttet en sentral. Bolt mener disse kravene er unødvendige, uforholdsmessige og hindrer deres forretningsmodell.
- Bolt Services NO AS (“Bolt”) har saksøkt Staten v/Samferdselsdepartementet med krav om at yrkestransportloven § 9 (2) er i strid med EØS-avtalen artikkel 31, som sikrer etableringsfrihet. Samtidig begjærer Bolt en midlertidig forføyning for å forhindre ikrafttredelsen av sentraltilknytningsplikten og taksameterplikten frem til hovedsaken er avgjort.
- Sakens hovedspørsmål
- 1. Sentraltilknytningsplikten – Krav om at alle drosjeløyvehavere må knytte seg til en taxisentral.
- 2. Taksameterplikten – Krav om at all betaling må registreres i et fysisk taksameter.
- Bolt hevder at disse kravene:
- Begrenser konkurransen og øker etableringskostnadene.
- Ikke er nødvendige for å sikre skattemessig kontroll, forbrukerbeskyttelse eller trafikksikkerhet, siden digitale løsninger allerede ivaretar disse hensynene.
- Strider mot EØS-avtalen artikkel 31, da de skaper en urimelig hindring for etablering av nye aktører i markedet.
- Sakens juridiske grunnlag
- EØS-avtalen artikkel 31 sikrer etableringsfrihet for selskaper innen EØS-området.
- ESA (EFTAs overvåkningsorgan) har tidligere konkludert med at Norges tidligere sentraltilknytningsplikt var i strid med EØS-retten (2017). ESA har også åpnet sak mot Island for lignende regelverk.
- Bolt mener de nye reglene er ulovlige da de ikke er nødvendige eller proporsjonale i lys av EØS-retten.
- Konsekvenser for Bolt
- Økte kostnader for å tilpasse seg kravene (enten ved å etablere en egen sentral eller tilpasse seg eksisterende sentraler med strenge vilkår).
- Begrenset tilgang til sjåfører, da mange kan bli bundet til eksklusive avtaler med eksisterende sentraler.
- Innovasjonshemming, da Bolts digitale forretningsmodell blir vanskeligere å opprettholde.
- Usikkerhet i markedet, noe som kan føre til at Bolt trekker seg fra Norge.
- Begjæring om midlertidig forføyning
- Bolt ber retten om å stoppe innføringen av sentraltilknytningsplikten inntil hovedsaken er avgjort.
- De hevder at dersom reglene trer i kraft, vil det være vanskelig å reversere skaden, da sjåfører vil være bundet til kontrakter med taxisentraler.
- Staten vil ikke lide betydelig skade av en midlertidig forføyning, da lovendringene kun gjeninnfører en tidligere plikt som ESA allerede har kritisert.
- Krav til retten
- Hovedkrav i søksmålet:
- 1. Sentraltilknytningsplikten i yrkestransportloven § 9 (2) kjennes ugyldig da den strider mot EØS-avtalen artikkel 31.
- 2. Taksameterplikten i yrkestransportloven § 9 (2) kjennes ugyldig av samme grunn.
- 3. Staten dekker Bolts sakskostnader.
- Begjæring om midlertidig forføyning:
- 1. Inntil hovedkravet er avgjort, skal drosjeløyvehavere ikke være forpliktet til å knytte seg til en taxisentral.
- 2. Staten dekker Bolts sakskostnader.
Nye regler fra og med mars er utdatert mener Bolt
«Disse endringene innebærer at plattformselskaper slik som Bolt blir nødt til å opprette en drosjesentral for å kunne operere i det norske markedet, som vil føre til redusert fleksibilitet for sjåførene og dyrere tjenester for kundene,» melder selskapet. Det er ikke påbud i land som USA for Uber og Lyft å kontakte en drosjesentral eller ha taxi-løyve for transport av mennesker og levering av mat via tjenester som Uber Eats.
Selskapet lister opp hvordan lovverket har endret seg siden før 2020:
«Hindrer konkurranse»
Thomas Barbo er norgessjef i Bolt og mener at «de nye reglene hindrer fri etablering og konkurranse i drosjemarkedet og derfor er i strid med EØS-regelverket, sier. Vi er på forbrukernes og sjåførenes side og kjemper for å fremdeles kunne tilby rimelige og lett tilgjengelige taxitjenester. Regjeringen har ikke hørt på våre argumenter og vi ser ingen andre løsninger enn å gå til retten for å stoppe de nye reglene,» melder han i pressemeldingen der det kommer frem at selskapet saksøker staten:
Barbo mener det er «full enighet om å stoppe useriøse aktører i markedet, men mener de reglene som nå trer i kraft verken er egnet eller nødvendige – og dermed et klart brudd på EØS-retten.»
Selskapet trekker blant annet frem at «man kan sikre en god regulering med mindre inngripende tiltak. Ved bruk av nye digitale løsninger fremfor utdaterte og dyre systemer. Alle turer som er tatt med Bolt kan kun bestilles og gjennomføres gjennom appen. Hver tur tatt med Bolt er sporbar ned til hver minste detalj og verken sjåfører eller kunder har mulighet til å kunne manipulere eller endre informasjonen om turen, som vi igjen rapporterer inn til skattemyndighetene.»
«Dessverre har det vært liten interesse for våre innspill,» avslutter Barbo i pressemeldingen. Det foreligger ikke mer informasjon om den juridiske veien selskapet ønsker å gå.
ITavisen kontakter derfor Bolt Norge for mer informasjon.
