asfuskfallstest
As Dusk Falls har en gripende historie man ikke glemmer med det første.

Annonse


TEST: Like vanskelig å legge fra seg som en god bok – As Dusk Falls

For de fleste er nok Interior Night et helt ukjent spillstudio, mye fordi studioet i løpet av de fem årene siden det ble åpnet ikke har lansert et eneste spill. Dette endret seg 19. juli da det første spillet deres endelig ble gjort tilgjengelig for spilling.

Til den nette sum av 279 kroner kan spillet kjøpes på Steam, Windows Store, og fås gjennom Game Pass. Siden det er Microsoft som gir ut spillet bør man nok ikke holde pusten hvis det er en Playstation-utgave som står på ønskelisten.

Veivalg

Det er muligheten til å påvirke historien gjennom valgene man gjør utover i spillet som står sentralt. Mesteparten av opplevelsen kan i grove trekk oppsummeres med at man er med på turen; man ser de forskjellige karakterene gjøre sitt. Men plutselig får man flere valgmuligheter kastet mot seg. Her er det viktig at man holder tungen rett i munnen for valgene du gjør her har reelle konsekvenser for resten av historien, potensielt langt fram i tid.

Dette er kjernen i spillet, og derfor er det godt å se at utviklerne virkelig har gjort det ordentlig. Mange spill lover lignende, men de klarer sjeldent å innfri til forventningene. The Outer Worlds er et godt eksempel på dette, selv om det er et relativt annerledes spill enn As Dusk Falls. Også her var valgmulighetene og konsekvensene av disse valgene et stort poeng i hvordan historien kom til å utspille seg, men det ble liksom aldri noe av; konsekvensene føltes aldri på huden. Selv om du gjorde noe som visstnok skulle gi utslag på ett eller annet, ble det aldri sånn at det faktisk gjorde det.

Annonse




I As Dusk Falls gjør det. Noen ganger med en gang, og noen ganger merker du det ikke før senere. Noen valg har tydelige konsekvenser, mens andre valg merker du ikke konsekvensene av før etter spillet er ferdig. Dette bidrar til at valgene man gjør har mer tyngde enn de ellers ville hatt. Gjennom historien vil man oppleve mange forskjellige type valg som må gjøres, og det er en god balanse mellom historiefortelling og behov for input fra spilleren. De fleste valgene kommer i form av dialogvalg hvor konsekvensene utover de mest umiddelbare er ukjente, men tidvis blir du også stilt ovenfor eksplisitte veivalg hvor du skjønner at her er det viktig å velge riktig eller scener hvor du for eksempel har begrenset tid og må prioritere hvor du skal lete etter noe.

Det dummeste veivalget er nok det man blir møtt med før starten til et av kapitlene. Der blir man advart om at det kommer til å skje noe traumatisk, og at hvis man ikke ville oppleve det, kan spillet ordne en happy ending for deg. Å bli advart om noe sånt rett før det skjer ødelegger all effekt den hendelsen ville hatt, og advarselen virker ganske meningsløs siden man uansett blir advart om at spillet inneholder scener som kan oppfattes som veldig mørke før man begynner å spille.

Ved slutten av hvert kapittel, som det er seks av, får man servert en oversikt over hva som skjedde i det aktuelle kapittelet. Her får man se de valgene man tok og hvor mange av alle spillere som valgte det samme som deg. Det legges også opp til flere gjennomspillinger og utforsking av historien ved at man også får se hele historietreet og hvordan noen av valgene kunne ført til et helt annet resultat. Man får dog ikke vite hva som skjuler seg bak et annet valg, bare at det er en annen rute man kunne tatt.

Du kan også hoppe inn i spesifikke deler av historien for å se hva som ville skjedd hvis du hadde valgt noe annet. Denne funksjonen syns jeg var litt manglende siden det nye valget man tar bare gjelder der og da — fremtidige hendelser som baserer seg på tidligere valg blir ikke påvirket. Hvis jeg for eksempel vil endre på noe som skjer i kapittel seks, men som er avhengig av et dialogvalg i kapittel fem, vil jeg måtte spille begge kapitelene på nytt igjen, noe som ikke er så fristende når det bare er en liten del jeg vil utforske. Hvis det dog er hele spillet du har lyst til å prøve på nytt, er det mange forgreininger i historien å utforske.

En bok du ikke kan legge fra deg

As Dusk Falls sin historie begynner ikke spesielt imponerende. Man blir forsiktig introdusert til de to familiene som alt det påfølgende dramaet utspiller seg rundt, men da som to helt uavhengige historier. Du får prøvd ut hvordan valgmekanikken fungerer, og spillet viser deg at det ikke bare er dialogalternativer du må velge mellom. men at du også må huske det du ser og legge merke til små og store detaljer rundt deg.

Den ene familien er på en roadtrip gjennom USA, men blir plutselig påkjørt av en viss guttegjeng og må stoppe. Her krysser skjebnen til de to familiene, og snart suger spillet deg inn for alvor. En uheldig familie som var på feil sted til feil tid og en uregjerlig gjeng med brødre som gjorde feil ting mot feil person, en skitten purk, fortid og fremtid. As Dusk Falls tar deg med på en reise gjennom hva som ligger bak karakterenes valg og holdninger og hva som skjedde etter motelldramaet.

Og det er overraskende spennende. I motsetning til i mer typiske spill, ligger ikke spenningen i å skyte deg gjennom alle fiendene eller navigere deg gjennom store områder fulle av farer. I As Dusk Falls ligger spenningen i å prøve å finne de “riktige” svarene og handlingene. Ofte er det ikke noe entydig riktig svar heller, og da må du selv vurdere hvordan du vil at historien skal utspille seg. I tillegg er selve historien — eller historiene — godt skrevet og det er vanskelig å ta seg en pause fra spillet når man bare må vite hva som skjer videre.

Skal jeg pirke på noe må det være at andre del av spillet ikke er like engasjerende som den første. Det har nok mye med at det er i første del selve kjernen av historien utspiller seg; i del to er det det som kom etter dramaet på motellet som står sentralt. Det er interessant å se både hva som skjedde med de mest sentrale karakterene og hvordan de har prosessert det traumatiske som skjedde, men det klarer ikke å gripe deg like bra som første del.

I periodene med mye action kjente jeg på mer spenning enn hva de fleste actionspill klarer å skape.

Dette underbygges av at spillet har en kul og unik kunststil, og alt fra musikk til skuespill er godt gjennomført. Stilen er nesten tegneserieaktig, og det har faktisk har blitt brukt ekte skuespillere til alt av karakterer og animasjon, selv om det ikke akkurat er så mye av sistnevnte. Skuespillerne er flinke og passer godt til rollene sine, og manusforfatterne har klart å skrive gode dialoger som føles naturlige uten at det blir for kleint og klisjefylt.

En unik opplevelse

Da jeg først hørte om As Dusk Falls må jeg si at jeg ikke var voldsomt spent på hvordan dette kom til å bli. Det så ærlig talt litt tamt ut. Som et Telltale-spill, bare med om mulig mindre frihet og kontroll. Og til dels hadde jeg helt rett siden det nesten kan regnes mer som en interaktiv film enn et ordentlig spill. Men måten det har blitt gjort på er såpass bra at det er minst like engasjerende som et hvilket som helst annet spill.

Det er en fin balanse mellom handling og fortelling, og hvordan man får oppleve forskjellige perspektiv og en blanding av nåtid og fortid — spesielt hvordan man blir presentert valg i fortiden som det er tydelig at vil påvirke fremtiden — har blitt gjort på mesterlig vis. Det som kunne blitt en rotete historie med tilfeldige sprang hit og dit, er i stedet en tydelig kjernehistorie som blir supplert av tidligere hendelser.

Det kanskje største problemet As Dusk Falls har, er at det avviker såpass fra det man forventer av et spill. Det vil nok skremme bort ganske mange som ellers ville likt spillet bare fordi Interior Night har turt å skille seg ut med et spill som ikke ligner mye annet på markedet. Men som grunnleggeren av spillstudioet, Caroline Marchal, har sagt, er målet deres å nå ut til folk som liker krimdramaer som Breaking Bad og Fargo, men som ikke nødvendigvis er noen store gamere. Dette vil jeg si at de har et godt grunnlag for å klare, spesielt siden As Dusk Falls til spill å være ikke er like avhengig av tidligere erfaring med spill og hånd-øye-koordinasjonen mange moderne spill krever.

For å få full glede av opplevelsen krever det dog at man vet hva man går til og er forberedt på å spille ordentlig gjennom det. Men ved å tenke på det som grunnleggeren av studioet gjør — som et alternativ til TV-serier, og ikke nødvendigvis andre spill — blir det fort tydelig hvordan det er meningen at man skal komme seg gjennom det. Som så mange gjør i helger og ferier med serier, bør også As Dusk Falls “binges”, eller sees/spilles gjennom i et strekk, ideelt sett fra sofakroken.

Lar du det gå for lenge mellom hver runde ser jeg for meg at det kan være lett å miste tråden og glemme potensielt viktige detaljer som har skjedd tidligere. Og ettersom en gjennomspilling av As Dusk Falls mer eller mindre tar like lang tid som en gjennomsnittlig sesong av en TV-serie, er det nok ikke alt for krevende.

TEST: Like vanskelig å legge fra seg som en god bok – As Dusk Falls
Vi konkluderer
As Dusk Falls er "den som intet våger, intet vinner" i spillform. Prøv noe nytt, og du vil bli positivt overrasket over en gripende historie, vakker grafikk og flinke skuespillere.
Leservurdering39 Vurderinger
5.4
+
Godt laget historie
Fint grafisk
Stor gjenspillbarhet
Fin balanse mellom handling og fortelling
-
Advarsel som ødelegger et viktig øyeblikk
Litt svakere del to
8.5

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse