Kinesere på Mars
Kina har landsatt et landingsfartøy og en rover på Mars' overflate.

Annonse


Kina har landet på Mars

Kinas romfartøy Tianwen-1 som går i bane rundt Den røde planet, har landsatt landeren og roveren – kalt Zhurong etter en kinesisk mytologisk ildgud – og dermed fullført den farligste delen av sitt timåneders Mars-oppdrag. Landingen av Zhurong er den hittil største testen på Kinas romforskningsprogram. I løpet av få dager begynner de å gjøre geologiske undersøkelser.

En test på Kinas romambisjoner

Ifølge det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua ble en kapsel skilt fra Tianwen-1s bane rundt klokken 04 Beijing-tid 15. mai og sendt inn i Mars’ atmosfære i 125 kilometers høyde.

Deretter startet nedstigningen mot Mars’ overflate med en innledende hastighet på 4,8 kilometer pr. sekund. Kapselen utløste en enorm fallskjerm og før landing fikk den rakettforsterkede bremser. Fra 100 meters høyde ble landingsstedet vurdert av lasere for å unngå å lande på store ujevnheter.

Fartøyet stupte autonomt gjennom Mars-atmosfæren. Hvert trinn var risikofylt. Hadde det skjedd en feil ville landingen mislykkes.

Geng Yan, tjenestemann ved Lunar Exploration and Space Program Center, China National Space Administration
Oppskytningen fant sted i juli 2020.

‘Stort sprang for Kina’

Dette er første ekspedisjon til Mars for Kina og tredje nasjon etter Russland og USA som har landet et romfartøy på planeten. 

Annonse


Oppdraget er et stort sprang for Kina fordi de gjør det som tok NASA tiår, i løpet av meget kort tid.

Roberto Orosei, planetforsker ved Institutt for radioastronomi, Bologna

NASAs Perseverance-rover som landet 18. februar, er flere hundre kilometer fra Zhurongs landingssted. Flere romfartøyer sirkler rundt Mars, inkludert De forente arabiske emiraters ‘Hope’ som også ankom i februar.

Tianwen 1-oppdraget er det første som har sendt et fartøy i bane rundt planeten samt en lander og en rover til overflaten. Romfartøyet ble skutt opp fra Jorden i juli 2020 og ankom Mars i februar 2021.

Roveren og landingsfartøyet Zhurong.

Mange oppdrag har krasjet ved ankomst

Å lande på Mars er notorisk vanskelig, ikke minst fordi vi ikke har kontroll over det i sanntid fra jorden, alt må styres av forhåndsprogrammerte instruksjoner. Mange oppdrag har krasjet ved ankomst.

I 1997 sendte NASAs Mars Pathfinder sin første rover, Sojourner, og de havnet i en steinete region.

Vi fikk ikke mye fantastisk vitenskap ut av det oppdraget, men det banet vei for mer autonome rovere, og nå høster vi fordelene av disse oppdragene.

Flannery, jobber med Perseverance, NASAs femte Mars-rover

Utopia Planitia

I løpet av få dager vil den sekshjulede soldrevne roveren starte utforskningen som skal pågå i minst tre måneder – men den kan overleve i årevis likesom NASAs Spirit og Opportunity-rovere.

Utopia Planitia hvor Zhurong landet, er en bred flat flate i et stort “basseng” som ble dannet da et mindre objekt smadret inn i Mars for milliarder av år siden. Bassengets overflate er for det meste dekket av vulkansk materiale. Studier av regionen antyder at kan gjemme seg permafrost rett under overflaten. I 1976 landet NASAs Viking 2 lenger nord på Utopia Planitia. 

Zhurong er utstyrt med en rekke instrumenter. To kameraer er montert på en mast for å ta bilder og for å planlegge kjøreruten. Et multispektralt kamera vil avsløre hvilke mineraler bergartene inneholder.

Planlegger retur av bergarter

En vellykket oppdrag kan bli innledningen på mer avanserte kinesiske ekspedisjoner – de planlegger retur av bergarter innen 2030.

Kilde: Nature

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse