Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Folk (til og med bestemødre) demonstrerer fortsatt for et fritt internett. Men virkeligheten ser ganske annerledes ut i dag enn i 1995. (Ill.: Feross.org)

Fred, frihet og alt gratis

Er drømmen om et åpent Internett knust? (Kommentar)

Kommentar: Lenge før Internett ble en selvfølgelig del av alles hverdag fantes det en politisk bevegelse som kjempet for et fritt og åpent nett.

Født fri
Nå skulle alle typer informasjon bli tilgjengelig for alle, uten de hindringer som den analoge verden hadde lagt i form av betaling, rettigheter og sperrer.

«Information wants to be free» skal The Whole Earth Catalog-redaktøren og den tidlige teknologiaktivsten Stewart Brand ha sagt allerede i 1968, og frontfigurene i den løst sammensatte bevegelsen av datanerder, gamle anarkister, kompromissløse liberalere og ytringsfrihetsfundamentalister fulgte flere tiår senere opp med  å kjempe med nebb og klør mot alle former for inngrep i nettbrukernes frihet – enten de kom fra statlige myndigheter, plateselskaper eller filmselskaper (men underlig nok ikke fra spillbransjen).

Digital generasjon
Det var mange andre stemmer der ute, og vi skal ikke prøve å ta på oss æren som hovedorgan for det noen kaller den digitale generasjonen. Men ITavisen var på mange måter en målbærer av denne bevegelsen her hjemme. I de tradisjonelle, mer etablerte mediene vant de mindre gehør.

En stund var vi faktisk Norges femte største nettavis (vel å merke før nordmenn flest hadde kommet seg på nett), og det var hos oss noen av de sterkeste angrepene på de som forsøkte å stramme inn nettfriheten kom. Både på redaksjonell plass og i form av leserkommentarer.

Annen tid
Det har gått noen år siden vi sarkastisk ble kalt «gratiskulturens høye forsvarer». ITavisen blir i dag lest av langt fler (selv om vi i dag må nøye oss med en 31. plass på Gallup-lista), og heldigvis av flere grunner enn på begynnelsen av 2000-tallet.

Samtidig har innstrammingene både vi og leserne våre var (og nok fremdeles er) så i mot kommet. Vi har fått en ny åndsverklov som både åpner for økt overvåking av fildelere og blokkering av pirat-nettsteder.

Fri flyt likevel
Vi har fått gode, lovlige og rimelige tilbud som langt på vei ivaretar de fleste brukeres behov for digital underholdning.

Vi har fått Facebook og Twitter, som gjør at hvem som helst når som helst kan fortelle verden hva som helst.

Vi har fått Wikipedia, verdens største og mest oppdaterte leksikon, gratis tilgjengelig for alle.

Og ikke minst har vi fått Wikileaks og Edward Snowden. Informasjonen flyter fritt, om myndighetene aldri så mye prøver å stoppe den.

Betalmurene kommer
Midt oppe i dette ser vi at stadig flere nettaviser stenger dørene og forlanger betaling. Også i Norge skjer dette i økende grad, og ifølge en artikkel som Kampanje publiserte i går er det denne modellen medie-Norge nå tror på.

For ordentlig journalistikk som ikke bare er avskrift eller synsing (noe ITavisen – med rette eller urette – ofte blir beskyldt for) koster penger. Da må man reise, bruke tid på å pleie kilder og ikke minst ha tid til å kvesse pennen slik at det man skriver blir leselig og mest mulig korrekt.

Annonser fungerer ikke
Å leve på annonser alene har vist seg vanskelig, om ikke umulig. Årsaken er ikke minst Google, som tilbyr annonser på tvers av publikasjonene til mye lavere pris enn det de enkelte publikasjonene kan tilby hver for seg.

I det hele tatt kan vi nok litt vemodig konstatere at den friheten nett-pionerene tenkte seg har uteblitt.

Hippie-tida er over
På den annen side var deres idé om frihet mest av alt et overvintret ideal fra hippie-tida for godt over 40 år siden, den gangen folk satt i parken, røyka ulovlige substanser og snakket om «fred, frihet og alt gratis».

Piratpartiet og EFN, som viderefører noen av disse verdiene, er betydelig mer nøkterne, virkelighetsnære og kompromissvillige.

Transportvei for alle
I dag ser de fleste nettet som en transportvei både for amatører og profesjonelle. Vi vet også det som er verd å kjøpe fortsatt vil måtte koste penger. Og at å tilegne seg det uten å betale i beste fall er ufint, i verste fall jevngodt med tyveri.

Det betyr ikke at alt håp har sluknet, og nettet fra nå av bare vil være en kanal for de rike og mektige i medie-, kultur- og underholdningsbransjen.

Ingen vei tilbake
Nettet vil fortsette å være vil en åpen kanal for alle.

Heldigvis kan ingen gjenopprette den gamle verdensordenen, der ytringer for en stor del var forbeholdt de som hadde momsfritak, konsesjon fra kulturdepartementet og penger nok til trykkerier, sendere og kamerautstyr i millionklassen.

Tore Neset er redaktør i ITavisen.

Stikkord: kommentar, media, ytringsfrihet