Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Sjarmerende hjernetrim

SPILLTEST: Zack & Wiki er nytenkende og veldig morsomt.

Misforståelse nummer en: Zack & Wiki er et barnespill. Joda, det har kanskje nokså barnslige figurer og masse farger, men nivået på utfordringene er definitivt tilpasset eldre spillere. Dette er ikke noe for småunger.

Misforståelse nummer to: Zack & Wiki er et eventyrspill. Ikke egentlig, til tross for at det baserer seg på pek og klikk-prinsippet. Spillet er først og fremst en samling av gåter, som er rimelig kortvarige, men temmelig utfordrende. Til tross for at spillet har en historie, er det ikke dette som er hovedfokuset.

Hvordan fungerer dette altså? Vårt førsteinntrykk av Zack & Wiki (med tilnavnet Quest for Barbaros’ Treasure) var ikke positivt – mye mas, virket det som, med irriterende og plagsomme liksom-japanske stemmer, alt for mye tekst og generelt tilnærmet informasjonsoverdose.

Men hold ut, det er bare det første brettet som er sånn, brettet som fungerer som opplæring.

Merkelig utgangspunkt

Ideen er at du styrer en liten liksom-pirat Zack, som med sin følgesvenn, den flyvende, gule apen Wiki, er på jakt etter de forgylte kroppsdelene til Barbaros. Snodig. Hver av skattene er gjemt i et eget brett, så du må løse et visst antall gåter for å samle inn alle kroppsdelene og få liv i den gamle sjørøveren.

Hvert brett er i essensen et lite område, der en kiste med skatten er plassert et vanskelig tilgjengelig sted, bak låste dører eller andre hindringer. Noen ganger er det også diverse monstre eller andre forstyrrelser som er i veien, disse må i hovedsak lures unna eller unngås på andre, smarte måter.

Hele prinsippet er at du må utføre visse oppgaver som tar deg gjennom brettet, og til slutt havner du ved den låste kisten. For eksempel, et av de tidligere oppdragene krever at du finner en frosk, som blir til en bombe, som skylles ned en foss og som slår ut et uoppmerksomt troll. Dermed kan du bruke fiskestanga hans til å fange en slem fisk, som igjen gir deg tilgang til en vanndam som du tømmer for vann og bruker til å endelig få tilgang til den etterlengtede kisten. Det kan høres merkelig ut, og er strengt tatt vanskelig å forklare, men poenget vårt er at gåtene som brettene er bygd rundt er smarte, kreative og ofte genuint morsomme.

Smart kontroll

Mye av underholdningsverdien her er takket være kontrollsystemet, som bruker Wii-kontrolleren for alt den er verdt. Det er veldig enkelt – du peker der du vil Zack skal gå, du klikker på objekter du vil han skal plukke opp. Det mest glimrende er imidlertid hvor intelligent bevegelsesstyringen er implementert. La oss si at du skal riste et tre, vri en nøkkel eller sage over hindringer. Du må faktisk utføre de fysiske bevegelsene med hånda di, noe som bidrar til at du virkelig føler deg som en deltaker i spillet. Det føles rett og slett riktig, måten hele dette konseptet gjennomføres.

Gåtene kan være komplekse. De første brettene gjøres unna på få minutter, men de vokser i omfang jo lenger du kommer. Når det er sagt – vet du hva du skal, er spillet rimelig kortvarig. Men første gang du spiller, kommer du ikke til å vite hva du skal, og dermed vil du ofte bruke nokså lang tid på å tenke ut veien fremover. Samtidig er det ikke nødvendigvis så mye mer å hente her etter første gjennomspilling, med mindre du vil slå rekordene dine. Spillet registerer nemlig hvor lang tid du har brukt på gåtene, hvor mye poeng du har fått og lignende, så du kan forsøke å slå statistikkene.

Som vi nevnte, spesielt mye historie er det ikke her. Ikke noe du vil bry deg nevneverdig om. Det er derfor vi ikke vil kalle Zack & Wiki for et eventyrspill, til tross for at det i stor grad bygger rundt pek-og-klikk-tankegangen.

Litt mer pirk kan vi finne, noen av gåtene blir kanskje i overkant komplekse og ikke helt logiske. Men alt i alt er dette en samling av eksepsjonelt smarte utfordringer som virkelig vil gi puzzleentusiaster noe å sette tennene i.

Søtt og morsomt

Det er også utrolig sjarmerende. Vi syntes figurene, hele spillets design egentlig, var rimelig irriterende til å begynne med, men den følelsen gikk over ganske fort. For dette er faktisk skikkelig gjennomført, karakterene byr på utrolig mye humor, små artige animasjoner (Zacks tendens til å gnage på sjokoladebitene sine er spesielt artig), og veldig mye detalj. Det er rett og slett som å se på en høykvalitets tegneserie, og faktisk er spillet noe av det aller peneste på Wii for tiden.

Så ikke bli skremt av spillets tilsynelatende barnslighet, eller kanskje et konsept som er litt vanskelig å forstå bare ved å lese om det. Zack & Wiki er morsomt, fullt av sjarm, og først og fremst glimrende utfordring for hjernen. Nintendo Wii har etter hvert blitt en maskin som gjør plass til denne typen kreative spilltitler, og vi må bare anbefale Zack & Wiki som nok et spill i denne rekka. Et sterkt kort i denne ellers så stille perioden for nye utgivelser.

Stikkord: nintendo wii, spilltester, testprodukt, wii