Middelalderen har alltid virket som en av de mest spennende tidene å leve i. Selvfølgelig har vi religiøs fanatisme, kriger, sykdom, nød og elendighet i alle tidsaldre, selv vår egen; med det er liksom noe eget med prinsesser på jakt etter riddere (ikke forfattere), konger og generaler som selv leder sine menn i kamp fra hesteryggen, og ikke minst en inkvisisjon som uten kvaler brenner alle som ikke ber høyt nok i kirken.
Helt konge
Dersom du ikke fra før er kjent med noen av titlene i Total War-serien skal vi kort forklare hele sulamitten for deg. Du starter med å plukke ut en folkegruppe du vil lede, i dette spillet en av Europas stormakter i tidlig middelalder. Som konge, eller rettere sagt, du styrer kongen (og alle hans mer eller mindre trofaste undersåtter) har du ett mål, og det er ikke å motta Baldricks fredspris med vissent eikeløv. Vi snakker om herredømme over den kjente sivilisasjonen – og litt utenom denne også.
Men du er selvfølgelig ikke alene om å ville ha Europa for deg selv, det vil også en håndfull andre stater, og slik er krigen (og spillet) i gang.
Hvis alt dette virker litt skummelt å bare kaste seg inn i så ikke vær redd, det følger nemlig med en opplæringssekvens som tar deg gjennom det meste, og det er massevis av hint og tips å få underveis, både innen politikken og på selve slagmarken.
Annonse
To spill i ett
Som sine forgjengere er Medieval II et spill som har to modi, og det som appellerer til spillets tilhengere er at begge disse betyr masse gøy. Spillet begynner som et turbasert spill der dine hærstyrker, flåte, agenter og generaler (familien) kan flyttes omkring på kartet som brikker i et større spill – hvilket de også er. Disse forflytningene er naturligvis begrenset av enheten (tropper til hest kan for eksempel forflytte seg lenger på en tur enn de til fots), samt geografiske hindringer. Også en velplassert hær vil for øvrig fungere fint som en sperre for fiendens enheter.
Den andre modusen i spillet er selve kampene. Her går det ikke lenger i turer, men sanntid (heldigvis kan du pause spillet underveis) og du detaljstyrer dine tropper mot fiendens hær. Hver side kan telle opp til omtrent tusen mann, og for å lykkes må du agere på hva slags styrker fienden har og hvordan han plasserer dem. Du kan la dataen gjøre denne jobben for deg, men du går glipp av veldig mye moro på den måten. Dessuten er du (eller vil bli) faktisk også et taktisk vidunder som ved hjelp av noen få hundre velplasserte styrker kan nedkjempe en fiende med mer enn det dobbelte i tallet. Det klarer datamaskinen sjelden like bra.
Pass på familien
Dine familiemedlemmer og generaler eldes i takt med spillet, får erfaring på slagmarken, skaffer seg følgesvenner, gifter seg, får unger (helst) og dør med eller uten støvlene på. Erfaring og følgesvenner er viktig, og påvirker hvordan din general styrer og steller i byen han er i, samt hvor god han er til å påvirke moralen på slagmarken. Det samme gjelder for prinsesser, prester, spioner, snikmordere, handelsmenn og diplomater. Noen følgesvenner kan forresten skifte eier, så har du noen som gir mye bonus kan det være greit å overføre disse til en yngre general når en av dine veteraner begynner å dra på åra og snart skal parkere tøflene.
Det å ha en stor familie er fint og viktig. Skulle kongen dø uten arvinger er alt over, så å si. Dessuten er det langt vanskeligere for fienden å bestikke en hær som ledes av et lojalt familiemedlem enn en vanlig kaptein. Det er flere måter å få generaler på. Det greieste er å la kvinnene produsere dem, men ikke alle er like fruktbare, og du kan vedde på at en eller flere i slekta er skeive eller foretrekker elskerinnen. Andre måter finnes altså, og har du ingen prinsesser å gifte bort eller til å forføre andre generaler så kan du alltids forsøke å bestikke en av fiendens, eller sende en hær i kamp uten general og se om det er en av kapteinene som utmerker seg. Det er viktig med litt friskt blod også.
Handel og religion
Før du tror at dette bare er å valse uhindret over kontinentet er det et par småting som er i veien. Det ene kalles handelsrettigheter og allianser, og er grunnen til at du bør plukke dine fiender med omhu. Krigføring er nemlig dyrt, og den beste måten å få inn penger på (utenom å skatte befolkningen) er handel. Men hvis du kriger med alle samtidig vil dette selvfølgelig svekke handelen og derfor din finansielle evne til å føre krig. Altså bør du velge dine fiender med omhu, og husk at allianser er til for å brytes når det passer deg best.
En annen fyr du må passe på er en gammel fanatiker med stor hatt som holder til i Italia, nemlig Paven. Med religionen som våpen er han den mektigste mannen i den kristne verden, og du vil så avgjort ikke ha Paven som fiende. Bortsett fra å bannlyse deg og ditt folk kommer da inkvisisjonen stormende, og da slipper ikke engang de kongelige unna. Da er det bare å gjemme unna sine mindre troende generaler og spandere på seg et par ekstra snikmordere, de er det eneste som hjelper på disse gutta.
Korstog er også en risiko. Dette kallet fra Paven til alle kristne om å innta en bestemt by peker som regel mot muslimske byer i Midtøsten, men er du skikkelig slem kan det hende det er du som blir målet. Men det er omvendt også. Står du høyt i kurs hos Paven kan du be ham om å sette i gang et korstog mot et land du selv velger… kanskje en av deres felles fiender?
Paver lever heldigvis ikke evig, og er som regel ganske gamle når de kommer til makten. Har du en prest med mye erfaring kan det hende han blir oppnevnt til kardinal når en av de gamle kardinalene dør, og har du en kardinal (eller flere) kan du faktisk være med og stemme over hvem som skal bli den neste Paven. Men pass på! Stemmer du for en kandidat som ikke blir valgt vil den nye Paven holde dette mot deg. Det er også viktig å merke seg hvilket land kardinalene er fra når det skal stemmes. Ligger du i krig med et land, og den nyvalgte Paven er fra det landet, kan du vedde på at du ikke blir særlig populær. Som vi har sagt: velg dine fiender, se an tiden, og husk at en ny Pave alltid betyr nye muligheter.
Borger og byer
Et godt kongedømme må selvfølgelig har velfungerende infrastruktur, og det betyr at betydelige summer må investeres i veier, jordbruk, skipsbygging, kultur (les: kirker og bordeller) og selvfølgelig bygninger som lar deg produsere de beste troppene.
Før du begynner å utvikle en by lønner det seg så avgjort å tenke litt over hvilken rolle denne byen skal ha for deg. Det er nemlig to forskjellige typer byer – borger og vanlige byer – og selv om den ene typen kan konverteres til den andre er det en del bygninger som ikke vil overleve denne prosessen.
Er det en by som ligger til på et utsatt sted eller kommer til å produsere mange tropper er en borg et godt alternativ. Fordelene er at den produserer bedre tropper og har et godt forsvar, men økonomisk er de på langt nær så innbringende som vanlige byer. Og ettersom økonomi er en såpass viktig del av krigsmaskineriet vil vi anbefale å ha langt flere vanlige byer enn borger.
Oppdrag og laug
Selv om ditt endelige mål er fullstendig herredømme over det meste av den kjente verden, får du som i Rome:TW også mindre oppdrag underveis. Disse er som regel i samsvar med dine større planer og et greit spark bak for å få litt fortgang i sakene dersom du ikke helt vet hvem du skal krangle med. Oppdragene kan du få fra dine adelige (Council of Nobles) eller Paven, og kan være alt fra å opprette diplomatiske forbindelser, bli kvitt en kjetter, blokkere en havn, innta en by eller ta en av fiendens generaler av dage. Vellykkede oppdrag belønnes med penger eller tropper, mens spesielt Paven har en tendens til å sette din tro i tvil dersom du ikke følger hans direktiver.
Såkalte laug (guilds) er et nytt element, og disse kan etablere seg i de større byene dine. Dette gjør at du får visse fordeler, for eksempel vil et “Thieves guild” gjøre at dine agenter starter med litt mer erfaring. Laugene kan også be deg om små oppdrag.
Medieval II: Total War er et spill går over lang tid, vi snakker om ukevis med mindre du tar deg fri fra jobben (noe som har krysset undertegnedes tanker), og når du endelig har fått totalt herredømme er det likevel ikke over. Siden alle folkegruppene har sine egne styrker, svakheter og spesialtropper, vil du selvfølgelig også ha lyst til å forsøke å lede disse i kamp. Fortjener ikke Danmark endelig å erobre England? Eller kanskje du bare vil se Europa falle under islam? Uansett kommer du til å ha det blodig gøy.
 |
Det skal også nevnes at dersom du er av typen som foretrekker å spille mot mennesker har du muligheter til å kjempe hær mot hær både over LAN og Internett. Men selve felttoget er reservert enspillermodus.
Konklusjon
Hvert spill i Total War-serien har vært bedre enn de forrige, både når det gjelder grafikk og spillbarhet. Likevel var det en del protester når Rome: Total War kom ut, for i manges øyne var den originale Medieval en langt mer interessant setting enn romersk tid.
Medieval II er derfor et etterlengtet produkt, og the Creative Assembly leverer utvilsomt varene med denne tittelen. Likevel skal det nevnes at overgangen fra den originale Medieval til Rome føltes større enn overgangen fra Rome til Medieval II. Spillet og grafikken har blitt pusset på fra Rome (troppene består ikke lenger av kloner), nødvendigheter som korstog og inkvisisjonen er overført fra gamle Medieval, og nyere ting som laug og forskjellige typer byer er lagt til som nye elementer. Og nattlige angrep, som kom med ekspansjonspakken Barbarian Invasion til Rome:TW, er selvfølgelig også en del av moroa. Til slutt har vi musikken, som setter en god og riktig stemning gjennom de mange timene foran skjermen.
I det hele tatt er dette en kraftpakke på to DVD-plater som uten tvil vil glede gamle fans (som sikkert allerede har spillet), men også er en no-brainer for alle som ennå ikke har hatt gleden av trosse kirken, dolke en alliert i ryggen eller å se en hær på tusen mann storme en festningsby.
Annonse
