Hopp til navigasjon Hopp til innhold

TEST: Syberia 2 (PC)

Syberia belønner den tålmodige eventyrspiller med flott grafikk, spennende omgivelser og en rikholdig historie.

Dette er ikke akkurat eventyrspillenes gyldne tidsalder. Mens gamle ringrever som LucasArts kansellerer det ene spennende prosjektet etter det andre (Full Throttle 2, Sam & Max 2) til fordel for Star Wars-oppgulp i dusinvis, blir vi sittende igjen med et svært begrenset tilbud for de som heller vil løse gåter enn å leke actionhelt.

Norske Funcom er heldigvis fortsatt aktive på eventyrfronten, men det er lenge å vente til Drømmefall kommer en gang i 2005. Derfor kommer Syberia 2 nå som en svært velkommen sommerlansering fra det franske spillselskapet Microids.

Inn i isødet

Syberia 2 er en direkte oppfølger til snart to år gamle Syberia, og plukker opp historien der det forrige spillet slutter.

Det er på ingen måte en forutsetning at du har spilt forgjengeren, men det vil nok hjelpe med å få mest mulit utav historien om Kate Walker (deg) og den gamle oppfinneren Hans Voralberg som prøver å finne sagnomsuste Syberia – et eller annet sted i en vinterkledt fantasiversjon av Russland.

Syberia 2 er en grafisk perle, og tar seg enda bedre ut enn det første spillet. Omgivelsene er absolutt nydelige, figurene er alle imponerende animert, og de forskjellige miljøene du beveger deg i kompenserer effektivt for statiske bakgrunnsmalerier ved å krydre med diverse små animasjoner av dyreliv, mennesker som jobber, snø som faller, osv…

Syberia 2

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Og det er nettopp grafikk, stemningsfull lyd, fantasifull design, og en rik og dyp historie som spiller hovedrollen i Syberia 2. Det er fort gjort å falle for den belgiske serietegneren Benoît Sokals virkningsfulle, men noe seige fortellerteknikk, og den surreelle kombinasjonen av industrielt maskineri, mekaniske roboter og menneskelighet som gjennomsyrer spillserien.

Klikk på alt, prat med alle

For rent spillteknisk er Syberia 2 veldig standard kost. Det dreier seg rett og slett om å prate med alle mennesker du møter helt til de sier stopp, bevege muspekeren rundt til hver eneste piksel på skjermen til du treffer noe å klikke på, og å prøve å bruker alle gjenstandene du drasser rundt på hver gang du sitter fast.

Og alle de klassiske små logiske bristene er tilstede: du har plass til alt fra tilitersdunker med bensin til store hekksakser på innerlomma, de mange samtalene du må klikke deg gjennom blir fort kunstige og sirkulære, oppgavene du må bryne deg på har ofte absurde løsninger, og det blir mye trasking frem og tilbake gjennom de samme skjermbildene for å hente den rette nøkkelen eller dra i rett spake.

Likevel er det noe veldig bedagelig og sjarmerende som får dette litt «gammeldagse» spillet til å skille seg positivt ut blant dundrende suksesser som UT2004 og Far Cry. Vi nøler ikke med å anbefale Syberia 2 til alle som lar seg friste av skjermbildene og videoklippet i denne anmeldelsen, men advarer også om at dette kan bli treg kost for mer action-sugne spillere.

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt