Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Magcom-død ikke uventet

Vi visste det: Å ta opp konkurransen med de store innen forbrukerelektronikk er umulig for et lite norsk selskap. Men all ære for forsøket!

Tore Neset (red.)
Det finnes bare ett eksempel på at det har lykkes, så vidt meg bekjent. Og det er hifi-fabrikanten Electrocompaniet på Skårer. De begynte i det små, og er fortsatt små. Men de er med på handlelista for de relativt få verden over som har råd til og interesse for stereoutstyr i multi-titusenkronersklassen.

Ett eksempel

Gründer Per Abrahamsen startet sammen med noen kamerater i en kjeller i en av Oslos mest nedslitte bydeler. Han leverte et eksemplar av sin første forsterker til det innflytelsesrike amerikanske fagtidsskriftet Stereophile og fikk full pott av anmelderen.

Nå kjøper selv japanerne Electrocompaniet. Som kjent har jo de en ikke ubetydelig hjemmeproduksjon av samme typer produkter. Michael Jacksons lydmann nekter å bruke annet. Lista med suksesser er lang, selv om Abrahamsen aldri har blitt noen Røkke.

Startet på topp

MagCom hadde på mange måter et annet utgangspunkt. De hadde startkapital, de hadde ansatte, de hadde ekpertise. Og de hadde et internasjonalt kontaktnett, samt kontrakt med en av de store innen masseproduksjon av elektronikk – Flextronics med 79 000 ansatte.

Tidligere Statoil-sjef Harald Norvik var styreformann, og på papiret lå alt til rette for det første store industrieventyret siden Norsk Hydro.

Pris ingen hindring

Vi trodde vel egentlig ikke særlig på det, noen av oss. Men at MagCom-telefonen kunne finne sin plass ved siden av Ericsson R380s og Nokia 9210 var jo en fjern mulighet.

I Norge kan vi neppe lage lavprisprodukter i konkurranse med Taiwan, Singapore eller Sør-Korea. Men vi kan kanskje – som Abrahamsen – lage «cost no object»-produkter der kvalitet er det eneste som teller.

Men da må produktet ha helt unike kvaliteter som ikke kan kjøpes for penger andre steder, samt skyhøy «siklefaktor». MagCom-telefonen var best på WAP og epost via GSM. Men den hadde verken GPRS, HSCSD eller Bluetooth, drakk batterisyre som en svamp og den så med respekt å melde ikke ut.

Ledd ut på byen

Selv prøvde jeg den ei helg, og ble regelrett ledd ut på byen.

«Er dette den nye, norske telefonen? Det er den styggeste og mest klumpete jeg har sett!» var omkvedet rundt kafébordet.

Du betaler ikke 8000 kroner for å bli sosialt utstøtt. Jeg la den stille tilbake i skuffen på jobben mandag. Der har den fått ligge i fred siden…

Stikkord: Mobil