Slik investerer du i et ETF (exchange traded fund)

ETF’er, også kalt børsnoterte fond, er verdipapirer samlet i et fond som er notert på en børs. Navnet kommet fra det engelske uttrykket Exchange Traded Fund, som da oversettes til børsnoterte fond på norsk. Slike typer fond har opplevd en enorm oppsving i popularitet siden det første ETF fondet ble startet i 1993. Den totale summen av verdier investert i ETF fond overstiger i dag 3000 milliarder dollar. 

Det er dermed ingen tvil om at ETF fond er ettertraktede investeringsobjekter. I denne artikkelen ønsker vi å gjøre deg som leser nærmere kjent hvordan ETF fond fungerer. Det inkluderer en gjennomgang av: 

  • Hva ETF fond består av 
  • Hvilke ulike typer ETF-fond som eksisterer
  • Årsakene til at ETF fond har økt i popularitet

Hva er ETF-fond?

Børsnoterte fond (ETF) er et børsomsettelig fond med verdier som forvaltes av eksterne aktører. De kan handles fritt på børser, på lik linje med ordinære aksjer. Differansen er at du indirekte kjøper en andel av en portefølje. Denne porteføljen vil bestå av ulike verdipapirer, mens du ved å kjøpe aksjer bare kjøper eierandeler i ett enkelt selskap.

Det er viktig å påpeke at ETF’er ikke kun består av aksjer. Det finnes i dag ETF’er som er spesialisert innen valutahandel, råvarehandel (f.eks hvetekontrakter) via futures, statsobligasjoner etc.

Handelen i ETF fond gjennomføres som med alle andre aksjer på børsen. Konsekvensen av dette blir at alt av kjøp og salg gjennomføres i realtid. Kjøper du aksjer klokken 09:00 gjennomføres salget samtidig, så lenge børsen er åpen. Det samme vil skje når du selger andeler i et ETF.

Børshandelen er hovedforskjellen på ETF-fond og andre fond. Dette gjør ETF-fondene svært spesielle, og dette bringer meg seg både noen fordeler og noen ulemper. Vi skal gå nærmere inn på disse senere i artikkelen. 

Ulike typer ETF-fond

ETF-fondene vil, i likhet med indeksfond være basert på en utvalgt bransje, sektor eller type verdipapir. Da tenker man naturligvis automatisk på aksjer. Riktignok er nok det mest kjente ETF-fondet SPDR S&P 500 ETF, som følger amerikanske aksjer innenfor S&P-500 indeksen.

Det betyr ikke av den grunn at det kun er slike brede aksjeindekser som eksisterer blant ETF-fondene. Det finnes en lang rekke ETF-er, som i tillegg til aksjer kan dekke råvarer, bransjer, valuta samt mer kuriøse typer verdipapirer. Vi skal forsøke å presentere noen av de vanligste her. 

ETF for obligasjoner

Det er også vanlig med ETF for obligasjoner. Obligasjoner er i praksis gjeldsbrev, der enheten som har utstedt obligasjonene lover å betale tilbake med en viss rente. Her kan du eie mange forskjellige typer obligasjoner, og et vanlig eksempel er obligasjoner på statsgjeld. Fordelen med dette er at obligasjonene gir en jevn inntekt til investorene når de som har utstedt obligasjonene betaler tilbake.

ETF for industri og råvarer

Du har også ETF knyttet til en spesifikk industri eller sektor. Da vil du, istedenfor å følge en hel indeks på en børs, være knyttet til hvordan den industrien du er investert i gjør det. For eksempel kan du kjøpe deg inn i en ETF som fokuserer på teknologi. Om det går bra med denne industrien som helhet, vil ETF-fondet bli mer verdt. Dette er fordi selskapene ETF-fondet er inne i stiger i verdi.

En annen svært vanlig ETF er de som følger råvarer. Eksempler på råvarer en ETF kan følge er olje, kull, gull, sølv eller en kombinasjon av disse. Verdien på ETF-fondet endrer seg da i takt med utviklingen på råvareprisene. Går prisen på råvarer opp, vil ETF-fondet bli verdt mer, enda det finnes visse unntak. ETF fondet kan være investert direkte i råvarer, futures eller selskaper som utvinner råvarer. Basert på ulike markedsforhold kan prisen på ETF fondel utvikle seg noe annerledes fra den underliggende råvaren.

Du kan også ha en ETF som følger valuta. Ved å ha dette vil ETF-fondet ditt utvikle seg i takt med hvordan valutaen din utvikler seg i FOREX markedet. Om du har en ETF for pund, vil ETF-fondet styrke seg om pundet blir verdt mer i forhold til andre valutaer, som euro og dollar. Om pundet blir mindre verdt i forhold til disse størrelsene, vil verdien på fondet ditt synke. 

Merk at det ikke er vanlig at all investeringen din er i ETF-er for valuta. En viktig årsak til å være investert i dette er blant annet å sikre seg mot valutarisiko.

I tillegg til disse passive ETF-fondene, er noen ETF-fond aktivt forvaltet. Disse forsøker å slå indeksene, og har høyere administrasjonsgebyr.

Det finnes også andre typer ETF-er, som ønsker å investere i andre typer bransjer. Eksempler på dette kan være ETF-fond som følger eiendom, investeringsfond eller private equity.

Valget av ETF avgjør også hvor du ønsker å eksponeres for risiko. Velger du en aksjeindeks, vil du ha relativt lav risiko. Da vil du kun eksponeres for den totale risikoen for tap blant alle aksjene, men du er mindre utsatt dersom en enkeltaksje eller en enkeltbransje i denne indeksen gjør det dårlig. Det betyr at du har liten spesifikk risiko, siden du har spredd investeringene dine blant mange aksjer. 

Velger du derimot bare en ETF innenfor én spesifikk bransje, vare eller valuta, vil du pådra deg en større risiko for tap. Dersom den ene bransjen du har investert i gjør det dårlig, vil det påvirke verdien av hele det bransjespesifikke ETF-fondet, og derav verdien av din portefølje. 

Påløper også valutarisiko

Det er også verdt å nevne at dersom du investerer i et utenlandsk ETF, så vil du også ha en valutarisiko på toppen av den vanlige risikoen. Om du for eksempel eier en ETF som er verdt 1000 dollar, vil du med dagens verdi på cirka 8,7 dollar ha en ETF verdt  8700 norske kroner. Om dollaren derimot faller i verdi mot kronen, til for eksempel en verdi på 6,7 per dollar, vil ETF-fondet ditt kun være verdt 6700 dollar. ETF-fondet må stige ganske voldsomt for å gjøre opp for et slikt tap.

Eksempelet over kan virke som en overdrivelse. Vi skal likevel ikke lenger tilbake i tid enn til 2008, da den amerikanske dollaren var verdt mindre enn 6 kroner. I motsatt ende kan man oppleve at dollaren stiger i verdi sammenlignet med norske kroner, noe som vil gi deg en indirekte gevinst.

Vi så eksempler på at noe lignende skjedde med oljefondet vårt under koronakrisen. De er investert i utenlandske selskaper. Under pandemien, svekket kronen seg mot utenlandsk valuta, noe som førte til at verdien på oljefondet, målt i kroner, ble høyere.

Det vil også være mulig å sikre seg mot denne risikoen ved å i tillegg til det første ETF-fondet, kjøpe et ETF-fond som følger valuta. Kjøper du da et fond som følger norske kroner, vil fondet stige i verdi om kronen styrker seg mot dollaren. Da har det ikke noe å si at dollarverdien i det første eksempelet tapte seg, siden du uansett tjente inn dollartapet på at ETF-fondet som fulgte kroner ble mer verdt. 

Fordeler med ETF

  1. Diversifisering av risiko

En fordel med de fleste av disse ETF-fondene er at de har diversifiserte investeringer. Det betyr at risikoen er spredt, siden de er inne i såpass mange ulike selskaper. Du påvirkes lite av at ett av selskapene i porteføljen gjør det dårlig. Derimot vil nedsiden være stor ved markedskorreksjoner.

  1. Lave gebyrer (kurtasje)

Kurtasjen til ETF-fondene er veldig lave, sammenlignet med aktivt forvaltede fond. Aktivt forvaltede fond drives av forvaltere som investerer pengene på dine vegne. Oljefondet er som et eksempel, delvis aktivt forvaltet.

Resultatet blir at et aktivt forvaltet fond må bruke mye penger på å lønne analytikere og øvrige ansatte. Disse kostnadene trekkes fra på avkastningen, noe som fører til økte kostnader for eierne. Slik er det derimot ikke hos ETF-fondene, der ingen forvalter fondet aktivt, og prisen for å eie fondet er veldig lave. Standardgebyret per år på amerikanske ETF’er ligger omkring 0,9 til 0,95%. Prisen på å eie ETF-fond ligner ofte på andre fond som heller ikke blir forvaltet aktivt av en megler, slik som indeksfond.

En siste fordel vi ønsker å nevne med ETF-fond, som mange investorer setter pris på, er transparensen til ETF-fondene. Grunnen til at fondene er såpass transparente, er at de er notert på børsen. For å markedsføre, samt tilby et ETF til offentligheten må selskapet publisere et såkalt prospekt. I prospektet skal det fremgå en detaljert oversikt over fondets strategi, eierskapsstruktur, målsetning og andre viktige fakta. Det gir investorer en god forståelse av risiko og potensiell verdiskapning. I tillegg er ETF fond underlagt strenge reguleringer, noe som inkluderer revisjonskrav og opplysningsplikt (på samme måte som børsnoterte aksjer).

Ulemper med ETF

Mange investorer ønsker selv å ha 100% kontroll på hvilke aksjer de er investert i. Denne muligheten får man ikke med et ETF, ettersom de investerer i forhåndsbestemte verdipapirer. Man kan riktignok velge et ETF med spesifikke målsetninger som passer ens egen investeringsfilosofi. 

I tillegg koster det penger å sitte på et ETF fond over tid. De årlige gebyrene kan bli betydelige for investorer som sitter med investeringen over lenger tid. Sist men ikke minst vil du måtte betale kurtasje til meglerhuset ditt når du kjøper et ETF.

Det er viktig å presisere at kurtasjen på ETF-fond er lavere enn om du skulle ha kjøpt alle aksjene i et fond på egenhånd. Hadde du for eksempel fulgt S&P 500 uten et ETF, måtte du selv kjøpt aksjene via nettmegleren og betalt for alle 500 kjøp. I tillegg måtte du ha justert porteføljen din jevnlig, slik at den reflekterer gjennomsnittet av verdiutviklingen.

På toppen av kurtasjen kan det også forekomme visse gebyrer for valutaveksling, dersom du kjøper ETF i utlandet.

Du må også være klar over at det kan være noe utfordrende å få kjøpt og solgt noen ETF fond, grunnet begrenset likviditet. Når du ønsker å selge ETF-fondet på børs er du avhengig av at et motpart ønsker å kjøpe fondsandelen din. Mangel på likviditet er derimot mer begrenset og heller noe man ser i nisjefond.