eqs 580 suv
Mercedes 580 SUV er dyr, men leverer komfort på langturer det er vanskelig å slå, en meget bra infotainment-system og nok plass. Alle bilder: Trond Bie/ITavisen

Annonse


TEST: Er den verdt to millioner kroner? – EQS 580 SUV

Jeg har testet en rekke elektriske Mercedes de siste par årene.

Introduksjon

Det startet med EQS 580 sedan, etterfulgt av den rimeligere SUV-en EQB 350 4Matic og deretter EQE 300 sedan, en rimeligere utgave av EQS 580. Nå har jeg med denne testen fullendt sirkelen, da dette er testen av EQS 580 som SUV.

Dette er en av Mercedes’ dyreste biler med en pris på over 1,9 millioner kroner. Modellen jeg testet som har en god del ekstra-utstyr som “Premium Plus Pakken”, HUD, AMG-eksteriør, garasjeportåpner, fjernstyring for parkering og 10-graders bakaksel-styring.

Det beste av det beste? Ja, nesten: neste steg opp er EQS 680, som er en Maybach og derfor så dyr at man ikke snakker om prisen uten videre.

Annonse


Spesifikasjoner og pris

Design

Det er lite som skriker at man kjører en bil til et par millioner kroner, men de som legger merke til design kan observere en lav profil i motsetning til billigere SUV-er, inkludert selskapets egne i C og B-klassen. Lakken er pent utført, og det skal ikke mye til før den snobber seg i solen med en nærmest speil-egenskaper. Jeg mener likevel at Teslas lakk er i en klasse for seg.

Grillen skiller seg ikke ut fra selskapets andre el-modeller i samme segment, og signaliserer at det er en el-bil. I front bølger panseret for korrekt aerodynamikk, og følger forsiktig opp med en myk kurve bilens sidespeil med de avlange stripe-blinklysene.

I forhold til hvor mye bein- og bagasjeplass man får med denne, bygger ikke bilen ut så mye at det blir, vel, for mye. For når man beordrer bakdøra til åpne seg, ser man hvor deler av alle tusenlappene har gått:

I bruk

Men la oss være ærlige: utover å plassere handlekurver og/eller hunden, hvem bryr seg om bagasjerommet? Det er interiøret som er spennende i en så stor og dyr familiebil. Hva er det Mercedes disker opp for oss denne gang? Jo, mer av det samme, naturlig nok. Som E og andre biler i S-klassen er design-språket forent og løsningene ditto. Vi finner selvsagt en stor HyperScreen som er en personlig favoritt.

Som du ser lider ikke akkurat sjåføren: her er det masser av beinplass og massasje, og passasjer-skjermen gir tilgang til styring av massasje og lyd. Selv om Mercedes gir en valgmuligheter i forhold til hvor kraftig massasjen skal være, finner jeg at den burde ha knadd mye hardere.

Motorene er ikke kraftige nok til at de knar så mye at man sovner, og med det har jeg vel forklart årsaken. Fra spøk til alvor: jeg vet ikke om dette er årsaken, men håper de som betaler for en 680 får mer. Det er jo også noe å skryte av å kunne tilby duftlys, selv om massasjen fremdeles ikke er å finne i baksetene.

Jeg synes Burmester-lyden i denne låter bedre enn EQS sedan.

Da jeg tittet bak første gang var det første jeg noterte meg at barn vil like seg der bak, for det er to skjermer fastmontert. Og da mener jeg montert. Om du har et barnesete for små barn, er det egentlig bare å glemme denne modellen da setet vil dytte borti skjermen. Det er nemlig ikke mulig å skru av skjermene, og bruke dem som et nettbrett: i stedet er de nærmest boltet fast i setene foran. Den beste løsningen er derfor å bestille modellen uten om man vet man trenger dette, og i stedet etter-montere med en tredjepartsløsning ved behov.

Fastmonterte skjermer for de bak er håpløst om man har sete for mindre barn:

Knapper. Knapper overalt.

Uansett er det ingen som vil bli overrasket over hva de møter i en denne SUV-en om man har vært borti en E eller S-klasse før. Mercedes sverger til knapper som i gamledager i motsetning til Teslas super-minimalistiske fremtids-stil. Skal man rose Mercedes kan man si at de gjør overgangen enklere, og at Tesla er for forut for sin tid all den tid bilene jo ikke kjører av seg selv. Man kan også snu det og bebreide Mercedes for ikke å ta sjanser.

Har du kjørt en moderne Mercedes vil du kjenne igjen alle knappene. Dessverre er det litt for enkelt å trykke feil grunnet for kort skille mellom dem. De blir også, som du ser, fort fulle av fett.

Uten tvil er dette en av de aller beste grensesnittene i en elbil. Joda, man kan se det er laget av en trad-produsent, men det er uansett lagt såpass mye flid i utseende, animasjoner og hastighet, at jeg lever fint med det. Til og med “easter eggs” popper opp sporadisk. Jeg liker Mercedes gjør det litt personlig.

Apple CarPlay? Jeg må si jeg bruker Apples løsning i liten grad når jeg kjører Mercedes eller Tesla. Begge produsentene drar i langt større grad god nytte av de store skjermene, der Apples bil-grensesnitt mer ser ut som en underutviklet leke. Helt nye CarPlay retter dette, men biler med støtte annonseres ikke før på tampen av inneværende år.

Man kan plassere en 13 tommer laptop på undersiden, og oppbevaringsrommet er dypt, men jeg synes det fremdeles er kronglete med lade-puten helt der inne bak koppholderne (som kan fjernes, men som alltid er i bruk.)

Panorama-taket er dessverre ikke utformet med et stort glass.

Konklusjon

Mercedes har gjort en imponerende jobb med å forene oppplevlesen på tvers av en rekke SUV-er og sedaner, fra rundt 600 000 kroner til 2 millioner kroner. Greia er at alle vil føle seg hjemme i en Mercedes, og som vanlig er sving-radiusen imponerende, også på en så stor bil. Apropos størrelsen: jo, du vil føle at du kjører noe større enn en sedan, naturlig nok, men motoren er akkurat stor nok til at den ikke føles for tung.

Av selvkjørende egenskaper finner du det vanlige: adaptiv cruise control og automatisk filskifte på godkjente veier, i hovedsak godt oppmerkede motorveier. Jeg har tidligere klaget over at Mercedes sin adaptive cruise control føles utrygg. Ikke at den nødvendigvis er det, men jeg merket meg at i de forrige modellene så bremset jeg mer selv i små-frykt for at bilen ikke registrerte hva som skjedde med trafikken. Dette problemet er i stor grad løst da jeg testet denne. Jeg tipper dette ikke er modell-avhengig, men grunnet programvareoppdateringer.

Som sedan-modellen er ikke akselerasjonen det mest imponerende med disse: det er komfort og kjørekomfort det betales for. Med Sport-modus aktivert vil du uansett i veldig få tilfeller ikke ha spenst nok. Som den sedan-utgaven er denne en drøm å kjøre på motorveien, og man kan kjøre i mange timer før man vil føle seg fysisk utmattet.

Et prikk over i-en er det smarte grensesnitt som reagerer kjapt, er vel-integrert mot mobilen og som med to trykk gjør det enkelt å spare så mye energi som mulig slik at man kommer i mål. Og i mål kommer man som regel: bilen har god rekkevidde, og kan hurtig-lade opptil 200kW noe jeg fikk gleden av å teste på en langtur.

Med masse plass, meget god komfort, rekkevidde, funksjoner og en stil som ikke skremmer, kan den faktisk være verdt to millioner kroner. Kanskje, for jeg har dessverre ikke testet på vinterføre.

Annonse