TEST: Like genialt som i 2005

“Nye” Resident Evil 4 til den nye generasjonen konsoller og PC er minst like fanatisk god underholdning som i 2005.

Introduksjon

Capcom har lansert på rad og rekke ny-versjoner av Resident Evil-serien der nummer fire i rekken, først lansert til Nintendo Gamecube for utrolige 18 år siden (!). Men, det fjerde spillet i serien er helt spesielt fordi det har nesten full-pott-score fra samtlige anmeldere og 96 poeng i Metacritic fra kritikerne. Og det er ikke bare det som gjør spillet unikt.

Det er seks år siden den biologiske katastrofen i Raccoon City. Agent Leon S. Kennedy, en av de overlevende, har fått i oppdrag å redde presidentens bortførte datter. Han sporer henne til en europeisk landsby hvor noe er fryktelig galt med innbyggerne, og teppet går opp for en fortelling om vågale redningsforsøk og grufulle opplevelser i krysningspunktet mellom liv, død, frykt og katarsis.

Capcom

For de av dere som fremdeles ikke vet hva som er greia med serien, er dette kort og godt oppsummert som action skrekk-spill i tredjepersons-perspektiv der det er viktig å spare på ammunisjonen, og sørge for at man ikke vekker alle fiendene i området – da kan det bli for tøft. I det minste som fersk og redd amatør på tur i Europa.

Historie

Du må finne presidents datter til enhver pris i Spania. Man blir hele tiden mint på at man er nettopp der, for de sinte og aggressive innbyggerne spyr ut mange av de samme spanske glosene når man er i nærheten. Hva de mumler vet jeg ikke, men skummelt er det. Lytt til stemmene for å overleve.

Ashley Graham er altså datteren man må redde, og man må redde henne fra denne mystiske og skumle religiøse kulten som har tatt over store deler av dette landlige, men mørke, området i Spania.

Det at historien for en gangs skyld er satt i Europa, og ikke i en by eller en kontor-bygning, bygger opp under at spillet er unikt og at måten å skremme på derfor er ekstra effektiv. Det føles faktisk fresht i 2023 som i 2005.

Spillbarhet

Det er faktisk taktikk i dette spillet, selv om det er mer action enn hva serien tradisjonelt sett byr på. Det handler ofte om å snike seg bak så mange fiender som mulig uten at de oppdager deg, for så å sette en kniv i zombie-monsteret-eller-hva-nå-de-er.

I starten var jeg, om ikke redd, så engstelig for å bli oppdaget. Det er ganske skummelt når man så vidt har noe som helst å forsvare seg med, for ikke å snakke med at hyppig bruk av kniven kan gjøre den så sløv at den til slutt er ubrukelig. Spillet er også tøft mot deg i starten på den måten at noen ganger må du bare løpe uti i det.

Resident Evil-serien har alltid vært lineært, det er også tilfellet med dette spillet, men man gis mer pusterom etterhvert.

Den store endringen fra de andre RE-spillene er at fireren tok det hele i en langt mer action-orientert retning. Man kan handle en rekke nye våpen. Hastigheten man tjener penger på, ved å kverke disse religiøse fanatikerne, er perfekt etter min mening og den sakte måten RE 4 bygger opp våpen-arsenalet på får en til å hungre etter mer. Du bør også samle på skinnende gjenstander som du kan selge for en fin slump penger, også for å oppgradere våpnene du har.

Det er tilfeller jeg ikke trodde jeg kunne overleve og bannet over at spillet ikke ga meg nubbesjanse, bare for å finne ut at det hele var scriptet og nødvendig for progresjonen. Du vil lære å like spillet bedre når du finner ut at det gjør slike triks mot deg.

For at spill skal nå helt opp, må balansen på alle områder være god. Det er her Capcom treffer så godt med RE 4. For ja, du kan gå fullstendig bananas og satse på at spanjolene ikke er smarte nok til å samle seg og presse deg inn i et hjørne. Da er det som regel alltid over og ut. Den eneste løsningen, om man ikke er heldig en gang i blant, er å knerte en og en av dem så kjapt som mulig, for deretter å plassere seg et strategisk smart sted på området man befinner seg i. Men for all del; du kan også leve deg helt inn i det og snike så mye som mulig. Det er opp til det.

Som andre RE-spill må man finne nøkler, løse noen enkle gåter og slike ting, for å få tilgang til nye områder. På den måten får man hele tiden en flyt av nytt innhold. Man vil gjerne se hva som er rundt neste hjørne – alt er jo så flott satt sammen.

Grafikk

Resident Evil 4 tar seg fantastisk ut på vårt RTX 3080-maskin med en mellomgod AMD Ryzen 5 CPU. Grafikken flyter med høy FPS i 4K-oppløsning uten problemer, men med AMDs oppskaleringsteknologi satt til “kvalitet” og alt på høyt detaljnivå

Jeg ble utsatt for at spillet krasjet ofte i starten, men etter deaktivering av ray tracing opplevde jeg null problemer. Det er en oppdatering klar for spillerne i dag, så får vi håpe det retter problemet.

Karakter-modellene er mesterlig laget og ser virkelig skumle ut, men det skulle nok ha vært noe mer variasjon. Uansett er atmosfæren mesterlig regissert med den nye grafikk-teknologien som er mulig i 2023 kontra 2005. Det er null tegn til at dette er et spill som er i utgangspunktet er så gammelt, samtidig som den grunnleggende spillbarheten og historien holder seg fantastisk godt.

Konklusjon

Resident Evil 4 er et spill som får til alt. Måten man lærer seg å bli en tøffing i en verden man sjelden opplever, er balansert på en mesterlig måte. Man vil hele tiden komme seg videre, for det er driv i historien, selv om dialogen ofte kan bli i overkant 80-talls-action-teit. Man lever med det, for spillet kaster spilleren stadig inn i nye situasjoner på nye steder, og bruker ikke mye tid på å pjatte eller kaste bort tiden.

Resident Evil 4 byr på maksimal underholdning hvert minutt med sin smarte måte å blande skrekk og action på.

Så har også Capcom en fanatstisk skummel og action-preget verden å presentere.