PST skal få lov til å masselagre data om det som skjer på nett. Det har Regjeringen bestemt.
Oppdatert, 13:17:
Til VG sier Hedvig Moe, sjef for PST, at dette vil gi dem de nødvendige verktøyene for å studere terroristgrupper og ekstreminster.
PST ønsket 15 år med lagring, men de fikk fem.
Annonse
Sier ja
Justisminister Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet skal informere om vedtaket senere i dag. I hovedsak er det snakk om at PST kan få lagre og analysere alt fra diskusjoner på sosiale medier, kommentarfelt og alt av offentlige registre og medier, inkludert aviser.
Frem til nå har hensynet til “privatlivets fred” veid tyngre enn masse-lagringen, men PST mener altså at de trenger dette for å kunne bekjempe trusler.
Dette er Prop. 31 L (2022–2023):
I proposisjonen foreslås det endringer i politiloven som lovfester Politiets sikkerhetstjenestes oppgave som innenlands etterretningstjeneste, og som tydeliggjør hva denne oppgaven innebærer. I tillegg foreslås det endringer i politiregisterloven som åpner for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger, selv om den enkelte opplysning isolert sett ikke er nødvendig for dette formålet.
Regjeringen.no
Dette er hovedinnholdet i lov-forslaget
“For det første foreslås det endringer i politiloven som lovfester Politiets sikkerhetstjenestes (PSTs) oppgave som innenlands etterretningstjeneste, og som tydeliggjør hva denne oppgaven innebærer. Det er i en rekke sammenhenger forutsatt og forventet at PST skal ha denne rollen allerede i dag, men oppdraget og hva det innebærer, er ikke tilstrekkelig reflektert i dagens lovverk. Dette gjør at PST ikke har mulighet til å oppfylle de forventninger som stilles til tjenesten. Oppgaven som innenlands etterretningstjeneste foreslås formulert som at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser. Analysene og etterretningsvurderingene vil være rådgivende, og er ment å utgjøre beslutningsstøtte for å prioritere innsatsområder, ressurser og tiltak. Ved begrensningen til forhold «i Norge» avgrenses oppgaven mot de som tilligger Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Det foreslås også en klar hjemmel i politiregisterloven for at PST kan behandle opplysninger som er nødvendige for dette formålet. Dette vil gjøre at PST kan behandle opplysninger i et noe større omfang enn det tjenesten gjør i dag. Forslaget omtales nærmere i proposisjonens punkt 7.
For det andre foreslås det å åpne for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål, selv om den enkelte opplysning isolert sett ikke er nødvendig for dette formålet. Det er et vilkår at behandlingen antas å være nødvendig for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. Begrunnelsen for forslaget er at det etter departementets syn er nødvendig å åpne for denne typen behandling for at PST skal kunne ivareta oppgaven som innenlands etterretningstjeneste og oppfylle forventningen om at de skal «følge med» på internett. Forslaget vil være avgjørende for at PST skal kunne analysere endringer i trusselbildet og vil bidra til at PST kan avdekke ukjente trusselaktører og oppdage nye fenomener som kan medføre nye trusler.
Med åpent tilgjengelig informasjon menes informasjon som er allment tilgjengelig for offentligheten. Som en sentral sikkerhetsmekanisme foreslås det at den lagrede informasjonen skal sperres. Dette innebærer at opplysningene bare kan brukes til de konkret angitte formålene, og at opplysningene ellers ikke anses å være registrert hos PST. Opplysningene skal holdes atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST. I tillegg til bruk til utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger, foreslås det å åpne for at PST kan bruke opplysningene i forebyggende sak og i etterforskingen av straffbare handlinger innenfor PSTs ansvarsområde. Opplysningene skal slettes senest etter fem år, men med en mulighet for å beslutte fortsatt lagring på nærmere vilkår. Forslaget omtales nærmere i proposisjonens punkt 8.”
Annonse
