TEST: Episk, men ikke nytt – “God of War Ragnarok”

Jeg tenker ofte tilbake på God of War 2018.

Opprinnelig publisert: 3. november 17:00.

Introduksjon

Jeg tok helt av i min anmeldelse i april 2018 og kronet ikke bare spillet med full pott: 10 av 10, og brukte tittelen på anmeldelsen “God of War er et guddommelig mesterverk og en moderne klassiker“.

Det er store ord, og mange poeng.

Uansett så er 2018 en mannsalder i denne bransjen, og veldig mye har skjedd siden gang. Ikke bare i spill-verdenen, men på kloden og i livene våre – henger Ragnarok med, eller er det bare en “DLC” som visse spydige tunger har spyttet ut siden Sony startet å pumpe ut gameplay-trailere? Svaret er mer balansert.

Er det lett å følge opp en så stor tittel som 2018-lanseringen? Nei, spesielt ikke fordi jeg ga spillet full pott. Covid og hjemmearbeid for utviklerne “be damned” – er Ragnarok et bra spill?

Testet på Playstation 5.

Gameplay

Jeg skrev i min anmeldelse for fire år siden at “dette er av typen spill som lokker deg til å bli bedre, samtidig som du nyter hvert sekund av det. Du blir etterhvert gudelig mektig, og det er en herlig følelse.”

Så er også tilfellet med Ragnarok, men etter hva jeg kan erindre, tar ting enda lenger tid denne gang. Jeg vil si at spillet ikke rocker ut før det har gått minst seks, syv timer. Det gis masse tid til å skjønne filosofien bak det hele, for det er ikke bare å trykke tilfeldig på knappene som en amatør i Mortal Kombat i håp om å ta knerten på fiendene. Spillet er nemlig lagt opp i enda større grad at taktikk er viktig, for ofte har du en venn, med deg på veien.

Det er også slik at ulike fiender tar mer eller mindre skade avhengig av hva du gjør. Kanskje bør du prøve å fryse øksa mot den svære soldaten i rustning, mens den utenomjordiske skapningen er lettest å ta rotta på med flammer. Du vil også måtte bruke grunn-elementer for å komme deg gjennom hindringer. I starten kan disse frustrere, men det er lett å skjønne tankegangen når man har gjort det en gang. Jeg hoppet faktisk over endel kister der det kreves man må finne objekter i verdenen og manipulere dem. Det tar for lang tid, og jeg er for lengst Conan.

I tillegg til kaldt og varmt kan du kombinere volds-operaen med spesial-triks som lader seg opp, uansett hvilken karakter du spiller, og selvsagt: når linjen nede til venstre under helse-informasjonen er 100 prosent rød, kan du gå i berserk-modus og ta rotta på alt og alle rundt deg på noen sekunder.

Det spesielle med God of War: Ragnarok er hvor lenge utviklerne tør å holde deg tilbake – de er ikke redd for å miste spillere på veien, og kommer neppe til å gjøre det. Balansen er hårfin.

De vet nesten nøyaktig hvordan de skal balansere fremgang i forhold til både historie og ferdigheter, til at de kan tyne ut hvert sekund av opplevelsen. Det er flere grunnleggende funksjoner i spillet som ikke låses opp før etter mange timer, og når man tror man har tatt knekken på en vanskelig fiende, så spytter spillet ut enda en til!

Lede-stjernen til utviklerne er at spillerne skal føle seg mektige som guder, og som i 2018-spillet får de det til også denne gang, men de bruker enda lenger tid på å krone deg til tøffas.

Når man etter 15 timer fremdeles oppdager nye høydepunkt, så vet man at å gjenbruke formularet ikke nødvendigvis betyr en kjip opplevelse.

Jeg må innrømme noe: en gang nedjusterte jeg vanskelighetsgraden da jeg møtte fiender som etter 20 forsøk fremdeles ikke ville la seg kue. Ja, jeg gremmes, men frustrasjonen ble stor stor. Etter denne ene episode, som jeg fremdeles skjemmer meg over, så skrudde jeg tilbake til den balanserte opplevelsen, med hell og lykke.

Poenget mitt er at du ikke leies, ei heller vil du oppleve spillet som en Dark Souls-kopi – ofte er det langt enklere enn som så, men du vil utfordres.

Grafikk

Jeg vil ikke at du skal bli skuffet når du først starter God of War: Ragnarok på Playstation 5, men det er mulig jeg ikke kan overbevise deg i forkant. Det er nemlig slik at Ragnarok i veldig stor del bygger videre på 2018-spillets grafikk-stil.

Dette innebærer at det ikke er ekstra fancy visuelle teknikker å finne. I stedet har Santa Monica Studio valgt Call of Duty-tilnærmingen: høy og stabil FPS uten ray tracing.

Jeg foretrekker 60 FPS og dynamisk 4K-oppløsning enn 30 FPS og ekte 4K. Det var ikke mange sekundene jeg orket med 30 før jeg svitsjet tilbake til herlige 60 FPS. Nå kan jeg ikke garantere at spillet 100 prosent av tiden klarer 60 FPS, men jeg merket meget sjeldent dipp.

Oppdatert, 21:00:

Jeg spilte på en TV med HDMI 2.1 og VRR og opp til 120Hz.

Utviklingen av spillet ble startet før covid inntraff, og det var nok meningen å lansere det tidligere enn hva som ble resultatet, men sluttproduktet er dessuten meget finpusset. Kvaliteten på teksturene er knall, og det er mange detaljer i dem. Verdenen er også meget detaljrik og det ser ut som at nærmest ingen objekter er brukt to ganger.

Jeg testet på Playstation 5, og opplevde kun at jeg måtte ta omstart av konsollen en gang grunnet lav FPS. Dette oppstod da jeg entret ett konkret område, så det ligger nok en feil akkurat der.

Som nevnt byr spillet på veldig stor variasjon: man beveger seg fra is-landskap til tropiske skoger, og til det som ser ut som helvete. Alle disse lokasjonene er skapt med selvsikkerhet og leverer en variasjon og kvalitet over hele linja det er svært sjelden jeg opplever.

Jeg må avslutte kapitelet med å gi mer ros til grafikken, for etterhvert som man besøker nye land, vil man stadig bli imponert over hvor bra det hele ser ut, og hvor smart hver scene er komponert.

Jeg kunne nesten ikke fatte at bildet jeg så på var 60 FPS med dynamisk 4K, men så kan jeg også garantere at jeg maksimerte hva spillet er i stand ti, da jeg testet på en Sony Master Series OLED til 40 000 kroner. Den kommer jeg tilbake til.

Konklusjon

Jeg sitter med en følelse av at spillet hadde blitt lansert tidligere om ikke for covid. Samtidig er det umulig å nekte for at det er kvalitet i alle ledd å finne. Det er kjedelig å si det, men Sony som Nintendo snubler sjeldent med sine eksklusive AAA-merkevarer, og således heller ikke med Ragnarok.

Grunnet covid har det vært tøffere for teamet å samarbeide, men jeg føler ikke at dette har ødelagt for spillet. Tvert imot har det gitt Santa Monica-studioet enda lenger tid til å øke kvaliteten, og det merkes. Her er det kvalitet i alle ledd.

Om det er noe som har “ødelagt” er det at Sony ønsket PS4-støtte, noe som betyr at PS5-spiller må belage seg på en god del dø-tid i form av løping mens spillet laster. Spillet er også noe gammeldags all den tid verdenen ikke er helt åpen, men merkbart delt inn bak dører og huler. Lukk en dør, og den er låst bak deg. Du kan gå tilbake og utføre side-oppdrag, men det må en større animasjon til. Etterhvert får du tilgang til noe større åpne områder, men disse er mer på linje med Gears 5.

Samtidig er det slik at jeg er empatisk på den måten at jeg ønsker PS4-spillere skal kunne oppleve dette, all den tid det er vanskelig å skaffe en PS5, og fordi den er ekstra dyr nå.

Derfor må Sony også få skryt for å levere et viktig spill til PS4, samtidig som det er lett for oss med PS5 å fantasere om hva som kunne ha vært om de hadde gitt slipp på den gamle generasjonen konsoller. Til neste gang.