TEST: En evolusjon – Sennheiser Momentum True Wireless 3

Det var i mai 2019 jeg første stiftet kjennskap med Sennheisers trådløse propper, den gang ekte stereo-støtte var ferskvare.

Introduksjon

Noe nytt på den tiden var også en rekke nye propper i et segment på rundt 3000 kroner, men også med langt bedre lyd enn vi var vant til etter at Apple kuttet 3,5 mm i 2016 og vi alle ble presset over til en trådløs hverdag. Det er jeg glad for nå, for det har skjedd mye med batterilevetid og teknologien i denne delen av markedet siden 2019, og markedet flommer nå over av trådløse propper med mange av de samme funksjonene.

Med generasjon tre tar ikke Sennheiser produktet i en ny retning, men fokuserer på god lyd – slagordet er fremdeles “Øreplugger som prioriterer god lyd”. Ikke det mest inspirerende i en offensiv PR-verden, men så forventer jeg også en stødig hånd fra tyskerne på alle måter.

For øvrig premierte jeg første generasjon True Wireless med 9 av 10, og testet deretter oppfølgeren som jeg ga 10 av 10.

Men før jeg går for langt inn i materien, dette er hva du får:

• 5 Hz til 21 kHz
• Sennheiser Signature Sound
• Adaptive Noise Cancellation
• IPX4
• Ultimate Fit
• Opptil 28 timers spilletid
• Trådløs lading
• aptX Adaptive – aptX – AAC – SBC
• Opp til syv timer uten ANC – 3 x lading med etuiet

Design

Det er velkjent Sennheiser-designspråk selskapet byr på også denne gang, men stadig klarer de å overbevise meg om at dette er et kvalitetsprodukt sekundet jeg åpner det velkjente lade-etuiet som er mindre i lengden, men fremdeles er for stort i bukselommen.

Fordi proppene ligger flatt i etuiet, og ikke nappes opp fra topp, stikker det vel mye ut om man har dem i bukselommen. Da foretrekker jeg heller Sonys Linkbuds S (jeg tester også disse for tiden) som har kopiert Apples AirPods-etui design.

Man kan nesten omtale designet som helt nytt, men som alltid sitter de støpt – det levnes liten tvil om at man kan utføre de aller fleste sports-øvelser, kanskje også i ekstrem-sport-segmentet, uten at de faller ut. De støtter IPX4 som innebærer at de tåler vannsprut uansett hvor vannet måtte treffe.

Foruten etuiet har jeg ingen problemer med designet på proppene, tvert i mot ser de enda litt dyrere ut nå, samtidig som de er krympet.

I bruk

Det mest plagsomme med støtten for flere enheter er at man riktignok kan registrere to enheter, men når jeg skal ha lyden over til iPaden må jeg bruke mobilen for å skifte til den i Android smart-appen – det stemmer: jeg fikk ikke til å angi den som lydkilde hverken i Apples innstillinger eller i Smart Appen. Det er klart at slike frustrasjoner kommer ekstra synlig frem når AirPods fungerer bare de er i nærheten av enheten man bruker.

Dette er kanskje en litt merkelig avgjørelse, men har fiffig nok den fordelen (avhengig av hva man gjør) at man kan styre proppene fra mobilen mens man bruker nettbrettet, som ANC av eller på – det er ikke så dumt, men man må bli vant til at det er der man skifter til en annen enhet, ikke via Bluetooth-innstillingene.

Bare for å gjøre det helt klinkende klart: du parrer alltid bare fra Smart Control-appen. Start appen, klikk legg til enhet og hold inne på begge proppene i tre sekunder for å koble til.

Jeg vet mine vaner er annerledes fordi jeg har en rekke mobiler inne til test som jeg tester flere ørepropper på, for de aller fleste vil ikke dette være et problem, men skal du skifte over til en annen enhet via appen må begge proppene være i, noe som er litt merkelig. Linkbuds S har på generelt grunnlag en mer stabil tilkoblings-opplevelse uten å måtte gjøre dette, men så må man også deaktivere Bluetooth på enheten den tidligere var koblet til da det ikke er støtte for flere enheter. Jeg kunne ønske innstillingen var å finne på første side i Smart Control-appen. Programvaren mangler den ekstra polishen, og listen over enhet som er registrert til proppene er litt treg.

Hvordan man styrer lyden på et par slike vil ikke komme som en overraskelse, for som alltid er det små berøringsflater på begge proppene. Jeg foretrekker Apples måte å gjøre dette på, for det er lett å komme borti med bittelitt hud, og dermed pauses innholdet. Det er også slik at jeg aldri helt klarer å huske hvilken propp jeg skal trykke tre ganger på å for å utføre den ene handlingen. Som tidligere kan man programmere hva knappene skal gjøre, men jeg klarer ikke helt finne motivasjonen.

Smart Control har en lydsjekk som skal hjelpe deg å finne korrekt lyd. Det er ingen magi her: det er bare A, B og C-valg, og jeg velger alltid A i alle lyd-testene. Nyttig? Tja, EQ-en er bedre.

Det er få fancy funksjoner å finne her som i f.eks. Linkbuds S som automatisk pauser det du hører på når du prater til noen. Dette er en nyttig funksjon, og det bør neppe være vanskelig å integrere. Det er også bedre integrasjon med iPhone med Sonys lyd-app, som varsler om at man bør lade og hvilke modus som er aktivert.

Men du får automatisk lydmodus basert på lokasjon ved å opprette lyd-soner, opp til 20 totalt. Man får opp et kart der man velger radius for når noe skal være valgt, f.eks. ANC av eller på eller en bestemt EQ-innstilling.

Lyd

Apropos lyd så kan jeg konstantere at lyden er bedre enn hva oppfølgeren bød på, og den var ikke dårlig. Hvordan er lyden bedre? På mange måter de to punktene som er viktigst: hvor detaljert lydbildet er som påvirkes av hvor åpent lydbildet presenteres. Begge disse områdene er det klare forbedringer i tredje generasjon.

I forhold til konkurrenter som Apple og spesielt Sony leverer Sennheiser som alltid et mer nøytralt og kjøligere lydbilde. Dette er i utgangspunktet smart, og for meg i denne testen, et grunnlag for å skru opp bassen litt, mellomtonen enda litt mer og diskanten mest.

Vi hører alle ulikt og har forskjellige preferanser, men med den EQ-en og mer bass fikk jeg det mest moro, om enn ikke det mest korrekte lydbildet.

Merk at man denne gang ikke kan aktivere “High-End Sound Tuning”, en funksjon jeg aldri skjønte hvorfor ikke var på som standard. Jeg regner med Sennheiser har aktivert det for deg og gjemt knappen denne gang.

I stedet for forbedret lydkvalitet kan man velge seg til mer moro med “Bass Boost” eller et modus som egner seg til podcast-lytting.

Hvorfor må man aktivere en anti-vind ANC-funksjon? Bør ikke det bare være bakt inn i ANC? Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men kan bekrefte at man kan høre vinden med kun ANC på om den blåser rett mot deg. Funksjonen lindrer problemet.

Det er faktisk litt vanskelig å si noe om ANC-funksjonen. Årsaken er at disse som nevnt sitter såpass trangt at det meste av lyd allerede før ANC lukes bort. Ved aktivering av ANC er omverdenen ytterligere isolert ute, og man får også den “fordelen” (alt etter hva man liker) at bassen er noe mer fremtredende.

Konklusjon

Sennheiser stadig meget god lyd med sine lydpropper, men de er ikke alene om det lenger.

Ved å teste forrige og den nyeste generasjonen frem og tilbake vil man de aller fleste kunne høre forbedringer, men jeg vet ikke om det er nok til å skifte ut andre generasjon. Jeg bikker nok i retning nei.

Ikke misforstå: lyden er bedre, men Sennheisers programvare er fremdeles ikke den aller beste, med en kobling-prosess som noen ganger kan være en plage.

Foretrekker man nøytral lyd og er klar over at appen ikke den beste og at etuiet fremdeles er vel stort, er Sennheisers nyeste heller ikke denne gang et dårlig valg, men det er heller ikke det mest spennende. Jeg skulle fremdeles ønske at de fant på noe annet en de veldig sensitive berøringsområdene, men pluss for at de nye er noen hundrelapper billigere enn det andre generasjon kostet.

Kjøp Sennheiser Momentum True Wireless 3. Annonse.