norskbredbånd500000
Karoline Storflor driver gårdsbutikken Bua som er tilknyttet Kilnes gård med seks arbeidsplasser. Utfordringen hennes er utrolig nok at hun ikke har stabilt nok Internett til å drive bedriften effektivt. Bilde: Odd Magne Storflor/Pressemelding

Annonse


500 000 nordmenn mangler bredbånd

“Karoline Storflor er en av 500 000 nordmenn som ikke har bredbånd. Det koster henne dyrt hver eneste dag.” Det skriver Norges Bygdekvinnelag i en pressemelding.

Må ta betalt manuelt grunnet dårlig nett

En halv million nordmenn uten tilgang til bredbånd er et tall vi ikke trodde var mulig i 2022 (det bor tross alt kun 5,4 millioner her i landet), men ifølge Bygdekvinnelaget er dette det dystre tallet i Norge.

Pressemeldingen bygger på Karoline Storflor som Melkebua på Kilnes gård der de ikke har tilgang til nett som ikke en gang er stabilt nok til å gjennomføre salg:

Kilnes gård er en av 240 000 bostedsadresser uten det IKT-Norge kaller god digital infrastruktur.

Norges Bygdekvinnelag

– Det rammer salget vårt. I tillegg mister kundene ofte kontakten med banken. Da må vi løse det manuelt. Det betyr at vi ikke får til effektiv drift. Her må vi i stedet gjøre mye manuelt arbeid som ikke er produktivt eller verdiskapende, sier gründeren i Sona i Stjørdal kommune.

Annonse


Mistet forbindelsen under covid

Øyvind Husby, adm. dir i IKT-Norge, er enige og mener at utbyggingen i Norge går alt for tregt: – Statens bidrag er for lite for å sette fart på utbyggingen, forklarer han i pressemeldingen.

– På kommunestyremøtene som under korona-pandemien stort sett har vært digitale, mister jeg forbindelsen flere ganger i løpet av møtene. Chat må jeg skru av og ingen andre i familien kan være på internett så lenge kommunestyremøtene pågår, sier Storflor.

Norge vil ikke være ferdige før i 2030 om tempoet ikke økes

– I år bidrar staten med 300 millioner kroner for å sikre utbygging i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag gjennom toppfinansiering. Om det nivået videreføres, vil utbyggingen i beste fall være fullført i 2030, sier Husby.

Bygdekvinnene mener at staten må inn med en milliard kroner årlig for “å sikre alle lik mulighet”. Det er IKT-Norge som står bak beregningen.

Til syvende og siste mener Storflo at fibernett er like viktig som strømnettet og at det må sees på samme måte:

– Alle husstander må ha strøm og fiber. Det handler om demokrati, like rettigheter og muligheter for å bo, skape og leve i hele landet, sier Storflor.