eldenringsniktitt
Elden Ring blir enten et bra spill, kanskje til og med en klassiker, men det er også like mye sjanse for at det blir repetisjon av de andre spillene, men satt i en åpen verden.

SNIKTITT: “Elden Ring”

Annonse


Har du spilt noe fra From Software før?

Å si det er store forventninger til Elden Ring er en underdrivelse

Japanerne står bak Dark Souls-serien og Bloodborne, spillnavn som får det til å grøsse ned ryggen på de som har mot nok til å ta på seg utfordringen, eller i det minste prøve 20-30 ganger før man gir opp. Kort sagt: Froms spill er vanskelige. Ikke bare fordi det ikke skal mange hugg til, og noen ganger er ett nok til å dø, men fordi spill-designet er annerledes enn snittet om man ikke samtidig vet endel om RPG-er. Utviklerne spiller også på egoet: du dør alltid om du tror du bedre enn hva du er.

Årsaken til at jeg innleder med Dark Souls og Bloodborne vil nok for mange av dere være enkel å skjønne: Elden Ring er i forhold til kamp-delen veldig likt de to andre spillene jeg allerede har nevnt to ganger, men jeg er mer usikker på om vanskelighetsgraden er det.

Men la oss starte der det faller seg naturlig før jeg avslører om hva jeg syntes om denne utfordringen i form av en “nettverks-test” av spillet som lanseres 25. februar 2022 til Xbox Series X/S, PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One og PC.

Annonse




Jeg testet på Xbox Series X

From er seg lik

Man starter i en gruve og jogger seg stødig opp fra dypet til man endelig kommer til overflaten og spillet byr (som de fleste tid) på et åpent landskap for å gi spilleren følelse av at dette er ment å være episk. Jeg sier ikke nei takk til trikset denne gang heller.

Det er lett å med en gang legge merke til at både grafikk og grensesnitt er hva From har gjort tidligere, og som de kan. Grafikken er ikke den mest visuelt slående jeg har sett, men den kler spillet godt, er hva jeg vil si. Fordelen med et lavere visuelt trykk, er at man kan tegne mer på skjermen samtidig, og samtidig utvide horisonten. Man kan se ganske langt, dessuten er atmosfæren der den skal være.

«Kom her»

Det er lett å ta de første fiendene, i så måte lurer spillet deg inn uten å frustrere for mye. Det er nok smart. Fiender man dreper får man poeng for, og samler man sjeler verdt rundt 750, kan man oppgradere en av de typiske attributtene som helse, magi osv.

Man oppgraderer dette på små utposter som er plassert rundt omkring, de fungerer samtidig som lagringspunkt. Dør man forsvinner poengene om man ikke klarer å plukke dem opp igjen der man falt. Dør man igjen er alle poengene borte og man er noe lenger unna en eventuell oppgradering. Dette kjenner du til fra før av. Det går etterhvert kjapt å drepe seg til nok poeng i de samme områdene til å vesentlig oppgradere helsen. Det er hva jeg satset på som pingle i From-universet.

Verdenen føles stor, men testen bydde på en mindre del av en større verden, så vi er foreløpige usikre på lastetider. Har du sett spill-videoene vet du at dette er en åpen verden, i stedet for en lokasjon.

Du må heldigvis ikke løpe hele tiden

Tilbake til dette med utfordringsgrad, for personlig var jeg nede i en typisk From Software-bølgedal som følge av at jeg etter 15 minutter møtte hardere motstand: noen av dem blåser i et stort horn for å varsle alle vennene om at du er tilstede. Samtlige løper til angrep med enn gang, og er uansett klasse sinte og således veldig aggressive. Disse folkene stormer deg. A-a-a-a-a-gro!

Men jeg har et hemmelig våpen.

Man kan jo ri. Jeg hadde glemt dette til jeg husket tilbake til en av videoene. Nå hadde jeg riktignok blitt bedre siden de første 30 minuttene, men det skulle vise seg at man på hesteryggen kan løpe kjapt fordi fienden, sirkle tilbake, og slå dem ihjel enkelt og kjapt. Du vil møte motstand selvsagt, men man lærer timingen. Etter et par timer føles den delen av verdenen vi hadde tilgang til som føltes så uoverkommelig ut for bare kort tid siden, ut som et rike jeg har temmet.

Man føler seg aldri sikker i disse spillene, noe som forsterkes av lyd-sporet og den første karakteren man møter som vennligst ba oss falle om døde i veikanten. Elden Ring er det reverserte av Zelda i visuell stil og anbefalt aldersgrense.

Finner From balansegangen kan de gjøre store ting

Jeg er ikke i nærheten av å klare, kunne, eller burde prøve å konkludere. Dette var en mindre test som ga meg sniktitt, og som med spill-designet får meg sulten på mer. Ikke kan jeg konkludere om vanskelighetsgraden heller, men jeg mener å merke det er lettere enn de to andre. Spillets startmeny informerer om at de fremdeles utvikler, så ting kan endre seg her som på andre områder.

Det kan godt hende dette blir hit-spillet som forener From sin design-filosofi, og vanskelighetsgrad, med enda større mainstream-appell. Klarer de det kan dette bli en mega-hit (eller en repetisjon av de to andre), om de lykkes hadde de uansett ikke trengt hjelp fra George R.R Martin – dette er klassisk From.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse