polestar2test
Polestars motto "mindre er mer" passer andre generasjon godt. Dette samtidig som den er god å kjøre og har overraskende god plass til familien. Forvent ingen hypermoderne teknologi, men en robust opplevelse på alle måter. Alle bilder: Trond Bie/ITavisen

TEST: Polestar 2 er familie-sportslig, men fremtiden mangler

Annonse


Polestar 2 er en nesten sjokkerende romslig bil med plass til en familie på fire og en firbeint venn.

Introduksjon

Polestar startet opp allerede i 1996 og var den gang eid av “Flash/Polestar Racing”. I 2015 ble selskapet kjøpt av Volvo som jo igjen eies av kinesiske Geely etter oppkjøpet i 2010.

Polestar er uavhengig av Volvo, og har et design som i første rekke ikke får oss til å tenke på den svenske bil-produsenten, men som på innsiden minner mer om Volvo, og det på en god måte (alt på innsiden er meget solid bygget), og med sikkerhetsfunksjoner som er offensive. Mer om dette senere.

Polestar 2 har fått gode kritikker i norsk presse, og selv om vi er langt ifra de første som tester den, er den et viktig merke vi mener er ønskelig å vurdere da prisen jo er offensiv i et el-bil marked som nå er veldig stort og med flere konkurrenter i samme prisklasse, blant annet fra Kia.

Annonse




Vi testet Long Range Single motor-modellen med Plus-pakken som koster 429 000 kroner.

Plus-pakken inkluderer:

  • Varmepumpe
  • Panoramatak med projisert Polestar-symbol
  • Harman Kardon Premium Sound
  • WeaveTech Seats i Slate/Charcoal
  • Fullstendig elektrisk justerbare seter med 4-veis korsrygsstøtte (førersete med minne), mekanisk seteutvidelse og lagringsnett på baksiden
  • Oppvarmede bakseter, ratt og vindusviskerdyser
  • Oppgradert interiørbelysning
  • Trådløs 15W mobillading
  • Grocery bag holder
  • Tonet rute på bakluke

Her er samtlige Polestar 2-priser:

  • Long range Dual motor 429 000 kroner
  • Long range Single motor: 389 000 kroner
  • Standard range Single motor: 349 000 kroner
  • Performance Pack: 50 000 kroner
  • Plus Pack: 40 000 kroner
  • Pilot Pack: 30 000 kroner

Rekkevidden:

Bilde: Polestar

Slik kjører den

Vi var under testingen alltid litt usikre på om vi hadde aktivert giring fremover eller bakover, da bilen er litt treg til å starte rullingen fremover. Dette forsterkes av at man flytter “girspaken” opp for å rygge, og ikke tilbake. Det høres litt snålt ut, men var bare uvant et par ganger før vi ble vant til det. Det at rullingen starter forsiktig gjorde oss usikre ved utkjøring fra trange områder som parkeringshus: det krever litt mer pedal-trykk enn ønskelig, og man vil jo ikke gasse på for mye heller, men heldigvis er starten en veldig myk og forsiktig opplevelse og faktisk langt mindre offensiv enn Kia Niro.

Svingradiusen på denne forhjulstrekkeren er ikke imponerende og noe vi kunne ønske flere biler forbedret. Det er jo som kjent trangt i Oslo.

Trond Bie, ikke fan av parkeringshus

Med dette i mente gir det også mening å snakke om kjøreopplevelsen. Vi testet den med lengst rekkevidde og uten firehjulsdrift, og erfarte at akselerasjonen er mer enn nok selv på denne modellen. Du vil neppe ha problemer med å akselerere ut av kinkige situasjonen, eller bremse om så er nødvendig.

Bilen føles trygg, og er stødig på veien og ved svinging inn og ut av rundkjøringer. Vi er fornøyde med lavprofil-dekkene testbilen ble levert med, både på tørr og våt vei, og opplevde ingen problemer med å bremse i kø-situasjoner der man må være ekstra på vakt grunnet stadige endringer og bilister som ikke følger med godt nok.

Polestar 2 er en såkalt en-pedal bil der man sjelden trenger å nytte bremsen. Årsaken er at du kan aktivere bremsing slik at batteriet lader ved å slippe gassen. Dette er lett å bli vant til, og en plage å miste.

ITavisen

Ved landeveiskjøring er den mye mer morsom enn når man ligger strakt frem på en motorvei. På litt svingete veier ute på landet er denne en nytelse å kjøre, for man sitter lavt og det store panorama-taket løfter opplevelsen på en fin høstdag med sol. Polestar selger seg jo som et sporty merke, og selv om de ikke akkurat tar dette langt på noen ekstrem måte, er den morsom til prisen og man sitter mye lavere i den enn man tror ved å ta en kikk på den fra utsiden.

Grensesnittet

Berøringsskjermen tok det for oss ingen tid å finne ut av, og enda bedre er det at alt man trykker på reagerer med en gang og det uten at vi behøver å sikte inn på grensesnitt-objekter.

Merk: Apple CarPlay er ikke på plass enda, men Polestar sier det skal implementeres. I stedet logger man inn med Google og styrer bilen med talegjenkjenning.

Det visuelle utrykket matcher bilen godt, så her har vi lite å utsette. Her kunne Polestar som mange andre bilprodusenter ha rotet det til som en ny spiller i markedet, men de har gjort en god jobb og fortjener kudos. Det er lite som er mer irriterende enn skjermer som ikke reagerer korrekt når man kjører bil og skal følge med på langt viktigere ting.

Bilen har to visningsmodus over rattet:

At kartet dukker opp over rattet er også meget praktisk. Både denne, og hovedskjermen, minner mye om Teslas Model S, men det er en god del mindre. Det er dog helt greit. Vi kunne ønske oss valgmuligheter for å sette opp grensesnittet slik man selv ønsker, men vi skjønner samtidig at informasjonen her må være enkelt å forstå og minst mulig distraherende. Google Maps kunne ha hatt smidigere animasjoner når man kjører inn og ut av tunneler, da dag- og nattmodus skifter automatisk, men det er slik Android er. Har du brukt et Android-nettbrett er denne opplevelsen faktisk bedre, men flyter ikke like godt som iPadOS.

Det er levert syv oppdateringer, den siste juli 2021. Det er hva vi mener er en god oppdateringstakt og noe vi håper Polestar fortsetter med:

Sensorer og aktiv “cruise control”

Kameraene som omkranser bilen gir et godt overblikk når man kjører inn og ut av parkeringsplassen, og aktiveres automatisk. Bilen er litt Volvo på den måten at rygge-lyder og varsler er meget fremtredende – sikkerhet er jo viktig og har alltid i moderne historie vært et viktig fokus for Volvo.

Vi opplevde å rygge inn til en ladestasjon for så å oppleve at nødbremsen ble aktivert selv om vi ikke var i nærheten av å krasje eller kjøre fort, så vær oppmerksom på det. Det er også sensorer som følger med på gående, noe som er svært viktig da bakruten er veldig liten og gir lite oversikt over hva som skjer, spesielt ikke om man har hund i bagasjen som stadig stikker hodet opp.

Og vær meget oppmerksom på at sidespeilene kan dugge veldig lett, spesielt i fuktige tunneler, og det faktum at oppvarming av dem ikke skjer automatisk, men må aktiveres manuelt, er plagsomt om ikke regelrett farlig. Her har Polestar en jobb å gjøre ved å automatisk gjøre denne jobben for oss.

Biler, og spesielt elektriske, er nærmest søvndyssende å kjøre korrekt, spesielt om man kjører med adaptiv cruise Control som jo er anbefalt for å spare på batteriet.

ITavisen

Bilen har en jevn og relativt lav “dronene” lyd. Vi har nok kjørt dyrere biler som har bedre støyisolering, men Polestar 2 er på nivå med biler i sin prisklasse er vår mening, og er ikke dårlig, bare ikke best.

Bilen har ingen selvkjørende egenskaper, men holder seg til “adaptiv cruise control”, altså at den følger bilen foran. Du kan som alle andre biler med funksjonen velge hvor langt fremme eller bak du skal ligge bilen foran, og det er det.

Til prisen er det ikke forventet å få Teslas-funksjonalitet som at den kjører deg til stedet du har pekt ut på kartet, eller at den henter deg på parkeringsplassen, parkerer og slike ting. Savnet vi autopilot? Ikke i nevneverdig grad, men så har det også med hvilke forventninger man kommer når man setter seg ned.

Apropos seteplass og komfort

Man sitter lavere i denne enn “snitt-bilen”, og det kreves derfor et ekstra byks for å komme ut. Bilen har mange ratt-justeringer og ditto for setene. Pluss for dette, for det er ikke alle biler som er like gode på dette. At den har et litt sportslig preg er kanskje grunnen til at man nærmest har uendelige justeringsmuligheter med rattet.

Setene er laget av hamp som er slitesterkt og som takler vann: det bare preller av.

Interiøret er robust. Hva du ser er hva du får.
Her er det ikke plass stort, bortsett fra mynter og en mindre mobil enn iPhone Pro Max.

Er du lav vil du sette pris på at setet kan “jekkes” opp så mye at man på ingen måte vil oppleve problemer med å orientere seg, men merk deg at det er lite man kan se ut av bakruta:

Det er overraskende god plass både foran og bak – mer enn man tror når man ser bilen fra utsiden. Jeg er 183 og kunne nesten strekke helt ut i passasjersiden foran. Som sjåfør er ikke lengden et problem, men vi kunne ønske det var litt dypere under pedalene slik at kneet ikke er så hevet, spesielt på venstre bein, men det er nå min fysikk.

To bak, to foran.
Ja visst får Sully (1,5 år) plass.
Flink gutt.

Konklusjon

Den er akkurat nok sportslig til en hyggelig pris, og selv om den ikke har selvkjørende egenskaper er det noen ganger en fordel og mer morsomt for en aktiv og trygg kjøreopplevelse som bilen leverer. Man sitter lavt, men la ikke deg lure deg til å tro at det er en sportsbil; her er det mer enn nok plass til to barn og en større hund, og man vil ikke la seg plage av berøringsskjermen som gjør det den skal slik man ønsker, men heller ingenting mer. Høyttalerne er kjipe, og surround-effekten gjør ikke stort av seg.

Holder man seg til cruise control tyner man mest ut av batteriet som yter som en bil i denne prisklassen skal levere, men ikke noe mer. Som mange biler av samme type kan langkjøring på motorvei fort bli kjedelig rett og slett fordi alt er så enkelt, og fordi den ligger så bra på veien at man nærmest ikke merker at man kjører bil lenger. El-biler er mer som tog der de flyter fremover, så pass på å ta deg en kaffe når du uansett må lade.

Jeg kan ikke med god samvittighet gi karakter da jeg har for lite referansegrunnlag i forhold til testing av el-biler (det skal testes flere. Mercedes EQS blir veldig spennende), men jeg kan gi dere en pluss og minus-liste:

Positivt:

  • Overraskende romslig
  • Behagelig og enkel på alle måter
  • Berøringsskjermen fungerer akkurat som man ønsker
  • Offensivt priset
  • Stort og flott panorama-tak som ikke plager selv med direktesol

Negativt:

  • Ingen selvkjørende egenskaper
  • Svakt høyttalersystem
  • Mangler Apple CarPlay
  • Mangler automatisk sidespeil-varme

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse