Annonse


Den globale skjermkortmangelen: Bots, scalpere og kryptograving

Annonsørinnhold

Hvis du den siste tiden har forsøkt å få hendene i et nytt skjermkort, har du kanskje opplevd det samme som veldig mange andre. Det er omtrent umulig til fornuftige priser.

Årsakene til den globale skjermkortmangelen er variert, men i bunn og grunn handler det om mangel på nødvendige komponenter til produksjonen av skjermkort, som databrikker og minnemoduler, for å nevne noe. Forsyningskjeden til disse komponentene har blitt forstyrret av pandemien, og leverandørene greier ikke å møte etterspørselen fra Nvidia, AMD og andre skjermkortprodusenter.

Dette, kombinert med en boom i graving av krypto, har ført til at den gjengse forbrukeren må betale dyre dommer for skjermkortene som før kostet bare en brøkdel av prisen. Hvis de i det hele tatt får tak i et.

Krypto

Vi skal ikke langt tilbake før kryptovaluta var en nisje som kun ytterst få interesserte seg for og så verdien i. Det hele startet med Bitcoin, men i dag finnes det utallige varianter av den desentraliserte valutaen. Felles for svært mange er at utvinningen krever rå datakraft. Og mye av det.

Annonse


Det er her skjermkortene kommer inn. Kryptograving har blitt en så omfattende business at store selskaper kjøper opp enorme kvanta av de nyeste skjermkortene for å imøtekomme produksjonen av kryptovaluta.

Hadde det ikke vært for grafikkselskapenes begrensede opplag ville dette på mange måter vært en gunstig utvikling, sett fra et forbrukerståsted: At enorme bedrifter investerer milliarder i selskapene som produserer skjermkort gir kapitalen til å utvikle ny og bedre teknologi raskere enn noen gang før.

Men så lenge skjermkort er mangelvare er det forbrukeren som sitter igjen med det korteste strået.

Bots, scalpere og skyhøye priser

Når skjermkortprodusentene slipper nye modeller på markedet, er det om å gjøre å være raskt ute. Men hvordan konkurrerer du med en lynkjapp robot som snapper opp skjermkortene raskere enn tiden du i det hele tatt bruker på å trykke «legg i handlekurv»?

Med mindre utsalgsstedene legger inn sperrer for automatisk kjøp er det lite man kan gjøre. Ulempen med disse botene er også at bakmennene ofte selger overskuddskortene på bruktmarkedet for skyhøye priser – også kjent som scalping.

Ikke bare blir det umulig å få tak i et nytt skjermkort – men bruktmarkedet preges av så kunstig høye priser at vi vanlig dødelige ikke har annet valg enn å vente ut situasjonen.

Hva skjer videre?

Nvidia har bekreftet at skjermkortmangelen vil vare minst ut 2021 – uten noen garantier for en bedring av situasjonen i Q1 2022.

Har du pengene til det er kanskje den mest gunstige måten å få tak i et nytt skjermkort å kjøpe det sammen med en komplett datamaskin. Butikker som Komplett og Multicom setter nemlig delvis av sitt skjermkortinventar til salg av komplette PCer. Utsalgsprisen er dog høyere enn det tilsvarende modeller var for bare noen år siden, men du slipper i det minste å betale tusenvis av kroner for et brukt skjermkort uten verken garanti eller reklamasjonsrett.

Med en ny maskin kan du selge den gamle på bruktmarkedet. Har du et skjermkort som ikke er eldre enn en generasjon eller to tilbake kan det hende du blir overrasket over hva de går for på Finn!

Styr unna ugunstige betalingsløsninger

Som nettredaktør i Lånfordeg.no (nettsiden som hjelper deg å få forbrukslån på dagen) snakker jeg ofte med banker og finansielle institusjoner – og vi har gjennom nettsiden opplevd en økt interesse for forbrukslån den siste tiden. Med bruktpriser oppe i 20 og 30.000-kroners klassen er det forståelig at folk vurderer å ta opp lån for å kjøpe seg denne dyrebare PC-komponenten. Personlig anbefaler jeg å trå varsomt rundt gullkantede kredittkort og ugunstige betalingsvilkår – og heller spare forbrukslånet til en dag du virkelig trenger det. Nytt skjermkort faller svært sjelden inn under kategorien “nød-kjøp”.

Produsentenes ansvar?

Mangelen på nødvendige komponenter får vi gjort pent lite med. Men hvor står produsentene oppe i det hele?

Selv om det har blitt en milliardvirksomhet å selge skjermkort til kryptogravere, kan det være at produsentene gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å sette sin opprinnelige kjøpergruppe – nemlig gamere og andre brukere av høyytelse PC-utstyr – i bakerste rekke. Og at det egentlig ikke er så farlig hvor pengene kommer fra. I hvor stor grad skjermkortprodusentene skiller forbruker- og kryptomarkedet i fremtiden gjenstår å se.

På en annen side kan man argumentere for at det bare er sånn markedet fungerer. Vi befinner oss tross alt i en spesiell tid, og det er ikke bare elektronikkbransjen som sliter med å imøtekomme etterspørsel.

Til syvende og sist må vi kanskje bare smøre oss med en god dose tålmodighet.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse