Jeg elsker å bruke iPad Pro 12,9″ til nesten alt, og selv om produktivteten ikke er bedre med iPadOS kontra macOS og Windows, gir maskinen mer glede under bruk enn man skulle tro.
iPadOS er knallgod til underholdning, og i mangel på stress-multitasking, er den mer behagelig til solo-oppgaver
Kanskje er det grunnet fokuset iPadOS leverer, kanskje er det berørings-nøyaktigheten som nesten fjerner følelsen av at det er noe mellom fingeren og OS-et, eller kanskje er det designet, ytelsen og skjermen?
iPad 12,9″ M1 leverer alt dette, men batterilevetiden er ikke forbedret og iPadOS 16 vil måtte forbedre multitaskingen for at jeg selger laptopen, for 15 ser ikke ut til å være store oppgraderingen i så måte.
Les iPad Pro 12,9″ M1 sniktitten.
Skjerm og høyttalere
Alle andre skjermer er merkbart mye svakere etter å ha brukt miniLED-panel. Svart er grått hos konkurrentene, inkludert på Apples egen iMac M1 – dette selv om også denne skjermen er meget pen
Annonse
Lysstyrken er god den, men et stort sprang er det ikke. Det spiller derfor liten rolle om man tar med seg MacBook Air M1 eller iPad Pro 12,9 med ut, man ser like mye/lite uansett..
Se film på denne med AirPods Max, og man har sin egen kino-opplevelse.
Som med iMac M1 (macOS Monterey gjør det mulig å AirPlay-e musikk til M1 Mac-er) tar Apple høyttalerne seriøst, og det merkes. De fire høyttalerne leverer bemerkelsesverdig god lyd med et aldri så lite dryss av omgivelseseffekt. Det er ingen tilfeldighet at iPad Pro og iMac har gode høyttalere: Apple ønsker at disse skal brukes til mer enn produktivetet, men at iPadOS 15 fremdeles ikke vil by på flerkonto-løsning er svakt.
iPad Pro er fremdeles en koselig affære, mer så enn mange laptoper. Man er alltid veldig nærme innholdet, og det er liten som slår tid for seg selv med pad-en og et par AirPods Max i godstolen for så å lene seg tilbake og strømme musikk man har glemt. iPad Pro er og blir en luksus-opplevelse for film, musikk og surfing.
Design
Det er ingenting som skiller designet på M1-modellene fra de andre modellene, utover at de veier noe mer (682 g mot iPad Pro 12,9 med A12Z sine 641 g).
12,9″ er som jeg nevnte i snitktitten litt for tung til behagelig å holde i, men designet i seg selv er det ingenting å utsette på.
Magnetene er utrolig sterke, så man er aldri rett for at Magic Keyboard skal falle av.
Vi har skrevet masse om iPad Pro, og senere iPhone 12-designet tidligere, så jeg ser ikke noe poeng å gå igjennom det igjen sett at det ikke er noen designendringer å finne med femte generasjoniPad Pro .
Ytelse
Som med alle de andre M1-produktene er ytelsen lik på samtlige modeller, bortsett fra de aller rimeligste enhetene med macOS som leveres med 7 kjerner GPU i stedet for 8.
Samtlige M1-brikker leverer den nøyaktig samme ytelsen, være det seg iMac, MacBook Air, Pro eller iPad Pro. Dette gir mening på de portable enhetene, men at iMac ikke yter enda bedre fordi den jo er koblet til strøm hele tiden, det er merkelig, og noe jeg påpekte i iMac M1-testen.
iPad Pro 11 2018 klarer 1129 enkjerne-poeng og 4488 flerkjernepoeng – tre år senere og Apples kjappeste iPad klarer 1704 og 7237 flerkjernepoeng.
Det er ingen tvil om at ytelsen er konge, og skjermen det samme, men har man forrige generasjon med A12Z, og samme skjerm-størrelse, tviler jeg på at det er vits for deg å oppgradere. Du vil nok merke at ytelsen er enda noe bedre, men spranget i brukeropplevelsen er ikke like heftig som tallene får deg til å tro, og fordi jeg ikke er en “power user” av avanserte iPad Pro-apper, er mitt utgangspunkt alt annet som ikke krever maks av CPU og GPU og der den meste av kraften brukes til å sjonglere 20 Safari-faner. Det er barnemat for M1, så for egen del er oppgraderingen fin grunnet film-opplevelsene.
At man kan koble nyeste iPad Pro til en rekke kjappe lagringsløsninger og annet som drar nytte av Thunderbolt 3/ USB 4-porten, er nok et forsøk på å fri til profesjonelle fotografer og film-redigerere, men vi er usikre på om de biter på.
iPadOS 14 og 15
Historien er gammel og traust nå: iPadOS har alltid hatt svak multitasking, og iPadOS 15 gjør ingen store endringer. Den største endringen er at man nå har knapper i hver app som lar deg sende apper til venstre eller høyre side, for så å la deg plukke en app du ønsker å sidestille fra hjemskjermen. Det er ingen mulighet for fritt å plassere apper, ei heller diktere størrelsen.
I tilegg til to apper side ved side, kan man sveipe inn en tredje app i iPhone-format og man kan plassere widgets fritt på skjermen.
Dette er noe å tenke på om du hadde håpet på at iPadOS 15 skulle være OS-et som skulle overbevise deg til å gå for en iPad Pro. Vi vet ikke enda, men tror ikke denne oppgraderingen er nok for dem.
Uansett er min konklusjon at det er flott med Shelf-muligheten (den, som Universal Control, er ikke å finne i beta 1) som organiserer app-grupper, men det er ingen store multitasking-forbedringer her, utover at Apple har indirekte innrømmet at kun å bruke gester for å stable apper side ved side, var for kronglete. Det er vi enige i, men det var mer enn krykker vi håpet på. Heldigvis kan man sveipe appen den, velge høyre eller venstre side, og plukke app nummer to. Dette er en mye bedre måte å aktivere multitasking, men åpner ikke for mer avansert multitasking.
iPadOS 15 ser således ut som en 0,5-oppgradering av opplevelsen i forhold til dette, mens Universal Control ser ditto mer spennende ut og prøver å smelte sammen maskinene uten å gjøre større endringer i OS-ene til hver enkelte produktgruppe.
Tastaturet
Vi gikk for hvite Magic Keyboard, og har siden lanseringen ikke smusset det til. Det ser ikke ut til at det er noe problem med at dette deksel-tastaturet er en skitt-magnet, selv om det selvsagt synes tydeligere om uhellet skulle være ute.
Tastaturet er like stort som på en 13 tommer MacBook, og har minst like god tastehøyde og kanskje enda litt mer sprett i fjæringen, og noe vi personlig foretrekker. Surface Laptop 4-tastaturet er kanskje enda mer effektiv da tastene er litt lavere noe som får fingrene til å danse enda noe kjappere, men begge er så gode at det nærmest er en smakssak.
Det gir ikke mening å ikke inkludere en verktøylinje, det er fint å styre lysstyrke og ha mulighet til å starte og pause musikk i stedet for å måtte flikke frem kontroll-panelet.
Vi anser løsninger som Apple Magic Keyboard som et must, men du bør også vurdere Logitechs rimeligere løsning med verktøylinje):
Konklusjon
iPad Pro kunne ha vært klar til å erstatte laptopen til mange på tampen av året, men jeg er veldig usikker på om iPadOS 15 er nok. Vi får vente å se, men denne anmdelelsen er uansett basert på iPadOS 14-bruk. Vi trenger mer tid med de nye OS-ene, men jeg tror nok mange ble litt skuffet. Dette er uansett ikke en iPadOS 15-anmeldelse, men vi kan jo se litt inn i fremtiden nå som Apple har presentert nyhetene som kommer i sommer.
At batteriet ikke er bedre skuffer, og at skjermen ikke er revolusjonerende lyssterk i sollys er upraktisk skuffende, men det er fremdeles OS-et som er den største nedturen – iPadOS er ikke dårlig, det er bare det at maskinvaren er så fryktelig god.
Annonse
