iMac M1 leverer en god totalpakke, men deles ikke maskinen i et fellesrom vil mange dra mer praktisk og økonomisk nytte av en laptop med ekstern skjerm eller en Mac mini.
iMac M1 er en god totalpakke for familier
Har du lest forhåndstitten? Om ikke anbefaler jeg at du tar en titt på den først, der ligger det også GeekBench-tall.
Tittelen den gang, “iMac M1: kjapp og design-vakker familie PC“, stemmer enda mer enn da jeg skrev sniktitten. La meg forklare i denne testen.
Design
Det er herlig hvor mye man kan justere plassering selv på de minste skrivebord, det er også enkelt å justere skjermens vinkel etter behov. Ja, den er lett å ta med seg rundt, men hvorfor har den ikke et håndtak på topp? Det hadde jo gjort seg, også som et nikk til fortiden. De kunne laget den med samme materiale som esken har.
Annonse
Samtidig som Apple vurderer større iMac-panel, hva med en 15″ iPad Pro med M2-brikkesett?
For man skal være klar over at det ryktes en iMac Pro. Den blir nok dyrere, men også enda kjappere, og for de av dere som savner en større skjerm vil denne trolig løse dette.
Vi forventer faktisk allerede på mandag at Apple avslører nye M1 som først blir å finne i helt nye MacBook 14 og 16.
Som jeg skrev i sniktitten:
Det er ingen distraherende elementer å finne, og ønsker man å beundre designet gjør man det best når man titter på baken der alt er smeltet sammen i herlig anodisert, farget aluminium med en fargeblanding malermesteren ville vært stolt av.
Jeg er fremdeles enig med meg selv, men jeg vet ikke hvor glad jeg er i den store haken og den store, hvite rammen rundt panelet.
Ytelse
Jeg tror ikke denne er for svak om tre år, men at man ikke kan oppgradere noe som helst føles mer uretferdig enn med en MacBook fordi det bør, og er, plass til å legge til rette for å skifte ut komponent, og da sikter jeg til plassen maskinen viste seg å ha på innsiden.
Problemet er selvsagt M1 som er bygget opp slik at alt snakker sammen, noe som gir god ytelse i en energieffektiv pakke, men som har klare utfordringer i forhold til kunden som ikke kan ombestemme seg, om man da ikke sender maskinen tilbake innen gyldighetsperioden.
Apple har ikke tatt seg bryet med å gjøre noe som helst modulært, men det er jo mulig at en kommende Pro-modell i det minste lar en oppgradere RAM-en. Jeg har ikke merket problemer med 8GB RAM, men for å være så sikret for fremtiden man kan med maskinen, da 16GB RAM er maks, er det like greit å betale de 2500 kronene ekstra det koster.
Samtlige M1-maskiner har identisk klokkefrekvens, RAM og L1 og L2-mellomlagring.
For de av dere som trenger mye kraft de neste tre årene vil det være smartest å vente med iMac Pro med kraftigere M-brikke og 16GB RAM som minimum. En slik maskin har forhåpentligvis en helt ren front med ikke annet enn ramme og en 32″+ skjerm – da spiller det liten rolle for de aller fleste om maskinen er tykkere. Man ser jo ikke baksiden uansett, den peneste delen.
Jeg savner flerberøring
Oppdatert,
Universal Control i “macOS Monterey” gjør det mulig å bruke MacBook-berøringsflaten på en iMac, og å dra filer sømløst mellom maskinene som om de var sammenkoblet. Maskinen er testet med Big Sur.
Musa imponerer ikke fordi den ikke er forbedret på noen måte. Det betyr at komforten ikke er tilstedeværende for alle ønsker noe som gjør det mulig for håndhulen og slappe av på noe. Det er også for få gester her, knip for zoom.
Det er nok fordi jeg savner flerberøringen fra MacBook Air, at musa og derav macOS-opplevelsen er noe forringet med iMac i kombinasjon med lav Hz.
Tastaturet er veldig behagelig, men ikke bedre enn det på Surface Laptop 4, og veldig likt det på de nyeste MacBook-ene.
Apple gjør alt for å spare plass, da det er utrolig hvor lite ekstra det er å finne, men en tradisjonell verktøylinje er å finne her, og det er jo hyggelig i stedet for TouchBar.
Konklusjon
Til syvende og sist er det ikke noe overraskende med første generasjon iMac med M1-brikken: dette er en MacBook M1 med større skjerm og gode høyttalere. At denne mangler “Center Stage” fra iPad Pro er merkelig, og det skuffer.
Fordi denne ikke kjører på batteri må vi samtidig innrømme at vi synes ytelsen burde ha vært enda noe bedre, ikke minst fordi Intel fortsetter å forbedre 11. generasjon Core. Det er rart Apple ikke kunne klokke opp denne, sett at det er masse plass på innsiden – kanskje er M1-brikkesettet designet på en slik måte at dette ikke hadde gitt ønsket effekt?
Tallene er helt like for MacBook Air M1 når man beregner inn bittelitt margin (1740 – 7600 poeng med samtlige bærbare kjørende i batterimodus – iPad Pro M1 8GB RAM: 1704 – 7237).
Skjermen er veldig god, designet er lekkert nok men har sine mangler, og 8GB RAM og brikkesettet leverer god nok kraft. Inntil videre. iMac er årsaken til at et Pro-produkt eksisterer, men likevel bra. Vi er bare ikke helt sikre på om prisen er lav nok, spesielt ikke i Norge.
Den aller billigste modellen med 7 kjerner GPU og som mangler Ethernet, koster fremdeles litt over 15 000 kroner.
I USA slipper man unna med 1500 dollar (12 433 kroner uten lokale skatter) for modellen over med 8GB RAM, altså hele 4000 kroner billigere, selv om man inkluderer noen ekstra kroner i avgifter. Apple skal ha 2500 kroner mer for 16GB RAM.
Sjansen for at de aller fleste som har en laptop i stedet går for en ekstern skjerm, kanskje med docking, er overhengende. Men igjen er det en fordel å være på samme økosystem om man har laptoper fra Apple, og høyttalerne er bra de, ingen tvil om det, og med macOS Monterey som lanseres til høsten, blir Alle M1-produkter en AirPlay-enhet man kan slenge musikk til.
For mange vil løsningen være Mac mini M1 (fra 8990 kroner med 8GB RAM og 8 kjerner CPU og samt GPU) der du selv kan velge alt det andre selv, men totalpakken her er ganske god, den er det.
Totalpakken av forbedringer her er imponerende, og selv om det mangler noe kan man ikke få alt man ønsker seg – Apple må jo selge en Pro-modell også, må vite. Vi håper på XDR, høyere Hz og null ramme, alt pakket inn i svart. Det hadde vært kult, det.
Annonse
