returnaltestitavisen
Jeg burde ha skutt meg i hodet da jeg hadde muligheten.

Dette er ikke en anmeldelse – Returnal handler om å slå hodet i veggen til man liker det

Annonse


Vel, dette har vært en vanskelig anmeldelse å skrive, så jeg droppet det.

Det er ingen karakter i enden av denne artikkelen

Returnal hadde jeg ingen forventninger til, jeg visste ingenting om det. Jeg kunne så vidt huske at det dukket opp i en PS5-trailer, men utover det hadde jeg ikke peiling. Housemarque, utviklerne av spillet fra Playstation Studios, er finske og står visstnok bak en rekke andre gode spill, men jeg har ikke testet noen av dem heller. Jada jada, la eggene komme.

Jeg kom med blanke ark, kan man si. Omtrent som Returnal-manuset.

Jeg er elendig, jeg er det

Det er ingen bedre start for en anmelder mener nå jeg, om da spillet ikke er bygget slik at man er nødt til å lese instruksjonsheftet – Returnal er ikke et spill man må lese instruksjonene for å spille, men som man må spille i veldig mange timer for å skjønne at det er poenget å dø hele tiden. Tror jeg.

Det er klart, at når man dør så mange ganger, men likevel vender tilbake, ikke kun forbi jeg må anmelde Returnal, så er jo Housemarque inne på noe.

Trond Bie, sliten og frustrert spill-anmelder

For her er problemet med anmeldelsen min: etter over 10 timer har jeg fremdeles ikke klart å komme meg forbi den første delen. Jeg var for fem spiller-timer siden bare noen meter unna fra å fullføre, men så krasjet det jaggu. Selvsagt gjorde det det.

Det var også eneste gang spillet krasjet med mine over 15 timer, men ha det altså i bakhodet at jeg ikke gir karakter denne gang fordi jeg visstnok er så dårlig at jeg ikke klarer å komme meg langt nok til å konkludere. Dette er samme årsak til at jeg ikke har anmeldt Demon’s Souls, Dark Souls eller Bloodborne heller, det hadde ikke gitt mening.

Blekksprutflaggermus-ting vil drepe deg, men hvorfor?

Jeg skal ikke nevne Control igjen

Med mine patetiske synder til side, la oss snakke om selve spillet og hva som er bra. Dette er bra: store deler av gameplayet og den stramme kontrollen.

Man har meget godt grep om det man gjør, og kan som i From Software-spillene kun skylde på seg selv om man dauer. Det hele prikkes over i-ene med DualSense-vibrering på alle plan og 3D Audio. Det er nesten så jeg føler de distraherer litt med dette da spillet har lite å by på visuelt.

Spillet har atmosfære, men ikke sjarm, det har grafikk, men den er ikke overveldende pen, alt er veldig grått, og sågar også historien og hele settingen: grå, depressiv og finsk.

Trond Bie, foretrekker FINSK X-FILES.

Ja visst er det irriterende å falle utfor gang nummer to, eller å bli drept av “flaggermusene” som plutselig spontan-angriper i flokk selv om man ikke har oppgradert noe som helst – hadde jeg bare gjemt meg der, eller plukker opp helsen der, eller hoppet unna i tide hadde jeg sikkert klart det. Etter forsøk 20 forteller man seg selv det samme, men irritasjonen begynner å ta overhånd… den gjør det.

Det nevnes ray tracing, men jeg klarer ikke å se hvor. Dette spillet ble kanskje utviklet for PS4 originalt, som Arstechnica også bemerker i sin test. De har også rett i at spillet ikke tar i bruk PS5 sin lynkjappe SSD, da banene man skyter på er delt opp i små områder, likt Doom.

Maner til aggressivitet for så å straffe deg

Jeg liker godt at våpnene oppgraderer når man dreper fienden: dette medfører at man har lyst å fortsette og på mange måter er nødt til å drepe de letteste så fort som mulig for å kunne ta de langt mer utfordrende fiendene (Doom), men samtidig begrenser det taktikk-mulighetene for dette kombineres med at fienden hele tiden “rusher”, noe som gjør det umulig å gjøre så mye annet enn å spille som i Doom, men som i motsetning til Doom må man starte på nytt.

Det føles urettferdig at man tvinges til offensiv gameplay, og at om man vil tenke annerledes, så straffes man med døden. Noen ganger må man gjemme seg bak noe, med i hovedsak premieres man av å skyte samtidig som man holder seg på god avstand og holder et godt tempo.

At man må starte på nytt hjelpes av to ting: nye våpen-kombinasjoner som ofte føles tilfeldige, og nye tilfeldige genererte områder. Det er tilfredsstillende å skaffe seg et bra våpen, og desto kjipere å miste det når man dør. Dessverre er det nærmest ingen våpen å plukke opp, og de som er tilgjengelige i starten er ofte helt like eller ikke bedre enn det du allerede bruker.

9 av 10 gir Gamespot dette spillet, og påpeker som et minus det vi lenge har følt var sant: “Suksessen din avhenger delvis av hvilke oppgraderinger spillet tilfeldig gir deg“.

Jeg visste det var urettferdig da jeg døde gang nummer 329!

Trond Bie, taper
Mye ser slik ut, og det repeteres selv om deler områdene bygges tilfeldig.

“Konklusjon”

Det er litt strevsomt å anbefale Returnal, men på den annen side føler jeg at jeg ikke kan gi en anbefaling fra eller til, sett at progresjonen min var så elendig. Jeg er ikke alene.

Om spillet endrer seg mye etter at den første delen er utført, kan det godt tenkes at det tilbys med originalitet som er verdt alle de til tider repeterende timene, men etter å ha dødd så mange ganger av neon-lysende flaggermus i et grått-brunt landskap, er jeg ikke så sikker på om jeg gidder å finne ut av det.

Det eneste spørsmålet som gjenstår nå, er om det å vende tilbake, eller å lese kommentarfeltet her inne, er kjipest.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse