Banksys bilde brenner. Men det er gitt nytt liv i digital form.

Annonse


“NFT” forklart for barn

Hvordan kan man hevde eierskap til noe som fritt kan deles på nettet?

Kan blockchain-teknologi brukes på digitale eiendeler?

Mens kryptomarkedet fikk stor oppmerksomhet i 2020, vokste et annet marked frem som til tross for økende utbredelse er et relativt nytt fenomen for de fleste. NFT eller Non-Fungible Token er betegnelse for individuelle, unike digitale eiendeler som for eksempel samleobjekter, kunstverk, videoer, spillartikler, sport. 

Banksys bilde brenner

Tidlig i mars kjøpte et teknologiselskap et kunstverk for 95 000 dollar. Så tente de på det. På slutten av seansen som ble delt live på internett, avduket de en kopi av kunsten i digital form. Bildet het «Morons (White)» og var laget av den mediesky britiske kunstneren Banksy.

Brenningen av det analoge maleriet genererer oppmerksomhet om den digitale originalen og hyper en ny type teknologi som kalles «non-fungible token» eller NFT. 

NFT er et unikt bevis på eierskap over noe som ikke er fysisk, noe du ikke kan holde i hånden – det kan representere digitale filer som kunst, lyd, videoer, gjenstander i videospill og andre former for kreativt arbeid, i utgangspunktet hva som helst i digital form. NFTer er en unik kode, lagret og beskyttet på en delt offentlig sentral.

Det er mulig å tjene millioner på NFTer og små og store selskaper kaster seg på bølgen og lanserer NFTer for å gjøre profitt, få publisitet eller begge deler. Men menigmann, investorer og finansanalytikere har fremdeles et uklart bilde av NFT og sitter noe forvirret på gjerdet.

Digitale samleobjekter

NBA lanserte nylig Top Shot, en online markedsplass som selger videoklipp av idrettshøydepunkter. Disse klippene – som for eksempel dette av LeBron James – selges for varierende priser avhengig av sjeldenhet, og de kommer alle i NFT-format. Kjøperne er samlere, investorer og spekulanter og har omtrent samme forhold til NFTer som en frimerkesamler har til frimerker. Vi kan sammenligne dem med samlekort, bare det at de kommer i digital form og eierskapet bevises gjennom den unike koden vi kaller NFT.

En pizzabutikk i Los Angeles har sluppet en NFT som gir den heldige eier gratis pai resten av livet. En kunstner ved navn Krista Kim solgte et virtuelt hjem i NFT-format kalt Mars House, for rundt 500 000 dollar eller 4,3 millioner kroner.

NFT ligner et annet digitalt fenomen kjent som kryptovalutaer. De som er begeistret for det ene har en tendens til også å like det andre fordi teknologien ligner. 

Hvis du tenker å kjøpe NFTer eller bare vil høres smartere når vennene dine kommer inn på temaet, skal vi prøve å forklare det du trenger å vite.

Selv om vi vet at dette ikke er nytt stoff for ITavisens eminente lesere, presiserer vi at for å forstå fenomenene krypto og NFT, er grunnleggende forståelse digitale valutaer til god hjelp.

Først spør vi hva krypto er

Det er i bunn og grunn liten forskjell mellom kryptovalutaer og andre valutaer eller betalingsmidler. På samme måte som at ordinære penger kommer i varianter som kroner, euro og dollar, kommer kryptovalutaer i varianter som for eksempel bitcoin, ethereum og dogecoin. Kryptovalutaer kan lagres i en online-bankkonto og du har tilgang til den via en USB-pinne eller en digital lommebok-app på datamaskinen eller telefonen. Kroner kan lagres i en bank nær deg og du har på samme måte som med krypto, tilgang via en app på datamaskinen eller telefonen. I tillegg kan du bruke bankkort og fysiske penger. På samme måte som med krypto finnes det ikke like mye fysiske kroner som det er i omløp. Det betyr at også norske kroner i stor grad er virtuelle. Snart blir det vanlig med bankkort også for kryptopenger (spår vi), anvendeligheten avhenger av markedets aksept, men den synes å være jevnt økende.

Verdien av digital valuta har ikke stabilisert seg, den går opp og ned på online-børser som Coinbase og måles i tradisjonelle valutaer, normalt dollar. De store prissvingningene gjør kryptopenger lite egnet som lavrisiko investeringsalternativ. Hype og aksept av kryptovalutaer går hånd i hånd, begge kommer jevnlig og forsterkes når høyprofilerte selskaper som Tesla kjøper og aksepterer digital betaling.

Det er positive sider ved digitale valutaer: De er så godt som umulig å forfalske. De er avhengig av blockchain som med sofistikert kryptografi sikrer at pengene er ekte. Hacking av blockchain er tilnærmet umulig fordi hver transaksjon blir registrert over et stort, desentralisert nettverk som hackerne måtte kontrollere for å kunne gjøre skade.

Du har allerede virtuell eiendom

Vi har stort sett alle erfaring med virtuelle eiendeler. Tenk videospill, digital kunst, logoer, bilder, animasjon, musikk og video, programvare du har betalt for og har bruksrett til gjennom et personlig serienummer. Alt i digital form som du har lovlig rett til å bruke, er virtuell eiendom. Selv rabattkuponger i lokale butikker kommer idag i digital form.

Det kan være enkelt å piratkopiere digital eiendom. Et skjermbilde av et opphavsrettsbeskyttet bilde tas med en enkel tastaturkombinasjon. Opphavsrettsbeskyttet musikk kopieres og brukes regelmessig i musikkvideoer uten at det er innhentet godkjennelse. Kunstnere og andre opphavsrettsinnehavere kan, og de gjør det, kreve erstatning for misbruk av beskyttet materiale, men prosessen kan være tidkrevende, bevisbyrden komplisert og kostbar.

NFTer er digital eiendom som er like grundig sikret som kryptovaluta; et digitalt aktivum med ekthetssertifikat og juridiske rettigheter, alt i en pakke. Å kjøpe en NFT betyr å kjøpe et hackerresistent, offentlig bevis på eierskap til en bestemt digital eiendel.

Den desentraliserte kraften i blockchain-teknologien

Kan en digital eiendel kopieres? Ja. Men dens herkomst er så godt som umulig å piratkopiere, og det er teoretisk sett der NFT har sin verdi.

I likhet med bitcoin beskyttes eiendomsretten til digitale objekter av den desentraliserte kraften blockchain-teknologien representerer. Men i motsetning til bitcoin kan du ikke kjøpe bil eller pizza og betale med NFT. Hver NFT er knyttet til en bestemt digital eiendel – det være seg et kunstverk, digitale samlekort, digitale gjenstander i for eksempel videospill.

Hver bitcoin har samme verdi i samme øyeblikk. Slik er det ikke med NFT. Tenk på en NFT som en unik, digital versjon av et ekthetssertifikat med offentlig beskyttelse i blockchain-teknologien.

Noen investorer satser på NFT-markedet og NFT-kunst, og håper på verdiøkning. Andre kjøper NFTer for reklame, oppmerksomhet, skryterettigheter eller bare for å være tilstede i et moderne fenomen. Mange av videohøydepunktene som selges gjennom NBA Top Shot kan sees når som helst av hvem som helst på YouTube. Motivet for å ha kjøpt eiendomsretten til videoen kan være så mangt; eieren trives med å tilhøre Top Shot-fellesskapet, spekulerer i muligheten for en på lengre sikt, god investering eller han bare ønsker de skryterettighetene eierskapet gir. Det kan være en måte å posisjonere seg som vellykket, rik, oppdatert og moderne, kanskje gir det adgang i for ham, riktige kretser.

En NFT av Twitters grunnlegger Jack Dorseys første tweet ble nylig solgt på auksjon for 2,9 millioner dollar, 25 millioner kroner. Det til tross for at du når som helst kan se samme tweet på Twitter. Tilgang til kopier av originalfilen er som kjent ikke begrenset til eieren av tokenet. De digitale filene er i seg selv uendelig reproduserbare, mens NFTene som representerer dem spores på deres underliggende blokkjeder og gir eierskapsbevis til NFT-ene.

Nedenfor kan du ta en titt på verdisakene. Det hører med til historien at Dorsey donerte inntektene til veldedighet.

Veien videre

Fremtiden for NFTer er det vanskelig å si noe om. Den kan svinge like lett som aksjer og kryptovaluta, men ting tyder på at det er mer enn et blaff.

NFTer utvikles i flere bransjer. Først ute var spill-, kunstverk- og samleobjekter, men AR – virtuell og utvidet virkelighet, eiendom, billettsalg av begivenheter, merkevarelisensiering og NFT-tokenisering av fysiske gjenstander, er også på gang. Nike søkte om NFT-patent i 2019.

Tradisjonelle animatører er også på banen. For eksempel har Justin Roiland, skaperen av den amerikanske animasjonsserien Rick and Morty, en NFT-samling tilgjengelig på den digitale samleplattformen Nifty Gateway.

«Everydays: The first 5000 days» av Mike Winkelmann gikk for 600 millioner kroner på Christies.

11. mars iår ble kunstverket «Everydays: The first 5000 days» solgt for 69 346 250 dollar, 600 millioner kroner, på Christies. Kunstverket er skapt av Mike Winkelmann, også kjent som Beeple. Verket er en collage av digitale kreasjoner som han hver dag i 13 år la ut på nettet.

Christies ble første store auksjonshus som auksjonerte bort et rent digitalt verk med eierskap og autensitet bekreftet gjennom NFT. Christies er også første store internasjonale auksjonshus som aksepterer betaling i kryptovaluta, Ethereum.

Har du et stykke digital kunst eller noe du ønsker å selge – eller bare synes det er kjekt å eie en NFT?
Her finner du oppskriften på hvordan du gjør en digital gjenstand til en non-fungible token.

Kilder: CBSnews etc.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse