Annonse


HP Reverb G2: Jeg skjønte fort at hypen var begrunnet

Beklager rotet og mangel på alt innholdet her – vi forvandler test-temaet vårt til noe bedre.

VR er det nye. VR er kommet for å bli. VR er fremtiden.

Det var inntrykket jeg hadde midtveis i forrige tiår. Google Cardboard ble på mange måter min inngang.

Løsningen der du smetter din egen telefon inn i et stykke papp og putter det på hodet var enkel, tilgjengelig og fascinerende. Men så glemte jeg hele greia.

Likevel har jeg blitt minnet om VR på kunstinstallasjoner, teknologimesser og innovasjons-seminarer, men som oftest i demo-form.

Alltid fascinerende, men aldri helt tilgjengelig, og jeg har aldri tenkt at VR-briller til mange tusen kroner er noe jeg vil komme til å bla opp for.

Inntil nå

Half-Life: Alyx ble lansert i fjor og satte VR igjen på dagsorden. Fortsatt er det få jeg kjenner som har spilt spillet, men da jeg fikk spørsmål om å teste de nye HP Reverb G2 var Alyx det første jeg tenkte på.

Half-Life 2 var genialt. Half-Life 3 kom ikke. Nå er tiden inne.

HP Reverb G2′ spesifikasjoner:

  • 2 x 2,89″ LCD-skjermer
  • 2160 x 2160 piksler per skjerm
  • Mekanisk justering for brillestyrke
  • 90 Hz oppdateringsfrekvens
  • 500 gram
  • 4 kameraer for sporing av omgivelsene
  • 6 meter kabel inkludert
  • Pris: 7349 kroner

HP Reverb G2 trenger ikke eksterne sensorer. Med tilhørende kontrollere og fire kameraer som forstår omverdenen, er VR-brillene nesten like enkle å sette opp som Google Cardboard.

A, B, X, Y, Windows-knapp og meny-knapp. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Og da jeg fyrte opp HP Reverb G2 første gang på en HP Omen 30L med NVIDIA RTX 3080, og satte hjelmen på hodet skjønte jeg at hypen er begrunnet.

Hvem er VR for?

Forutsetningene skal være på plass før du kjøper Reverb G2. Ifølge HP skal skal du helst ha et GTX 1080 Ti – kort eller bedre, 8 GB RAM og minst AMD Ryzen 5. I tillegg bør du ha plass til å kunne boltre deg. Man kan bruke VR-brillene sittende hvis det er trangt, men det er langt fra like kult som å ha plass til å utfolde seg i.

Derfor har jeg vært nødt til å rydde stuen og ommøblere hver gang jeg har invitert på VR-kveld.

Men det at man ikke trenger å sette opp eksterne sensorer gjør det mulig å bruke brillene i små rom.

Når man setter opp brillene ber de deg om å løfte de rundt i rommet for å lage en virtuell grense for kanten av rommet. Når du bruker brillene ser du en hvit grense som forteller deg hvor du kan bevege deg og når du går på veggen.

Windows Mixed Reality

Som VR-n00b ble jeg med det samme overrasket over hvor mye krefter Windows har lagt i Windows Mixed Reality.

I stedet for en 2D-flate er Windows en penthouse-leilighet på toppen av en skyskraper. Du beveger deg rundt i huset ved å bevege deg i din egen stue og peker fremover med kontrolleren for å ta lengre hopp.

Apper har 3D-ikoner i Windows Mixed Reality. (Ill: ITavisen)

I Windows Mixed Reality eksisterer de kompatible programmene dine som skulpturer, og Microsoft Edge er en flat nettleser som du kan plassere hvor du vil. AltspaceVR er en app der du tar på deg en avatar og møter og samtaler med andre mennesker, går på konferanser og til og med på konserter.

Jeg ble sittende ved et bord og spille Cards against humanity med en gjeng amerikanere og diskutere politikk. Ganske rart.

Samarbeid bærer frukter

HP har samarbeidet med Microsoft og Valve for å gjøre Windows Mixed Reality og Steam VR så smertefrie opplevelser som mulig. Man plugger i VR-brillene og så starter Windows Mixed Reality av seg selv. Det fungerer kjempebra.

Men Steam VR vært en ustabil opplevelse

Selv om jeg har oppdatert driverne må jeg som oftest starte programmet på nytt flere ganger før jeg får det til å virke.

Brillene er lette og veier bare 500 gram. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Litt komisk er det at bildet i brillene blir fullstendig blått når programmet krasjer. Windows har altså videreført “blue screen” til VR.

Et søk på nettet viser at mange har samme problem.

Skarpt bilde

VR-brillene har én skjerm for hvert øye som hver har en oppløsning på 2160 x 2160 piksler med 90 Hz oppdateringfrekvens. Det er skarpt. Den høye oppløsningen gjør at ting oppleves skarpere enn det jeg kan huske at VR har gjort tidligere.

Brillene er fullstendig responssive og alt som skjer i den virtuelle virkeligheten virker nesten foruroligende realistisk.

Første gang jeg prøvde VR-brillene ble jeg litt svimmel, men det tok ikke mer enn ti minutter før hjernen min hadde vent seg til den nye virkeligheten

Her titter man inn. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Kontrollene er ergonomiske og enkle å bli kjent med, men jeg skulle ønske at de oppførte seg litt mer som ekte hender. Triggerne har kun ett nivå, og det hadde vært stilig om HP for eksempel hadde tyvlånt litt teknologi fra Playstations nye DualSense-kontrollere og gjort knappene mer responsive.

Kontrollerne ligger godt i hånden, men kunne vært mer avanserte. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Jeg ønsker meg VR-hansker som logger hver håndbevegelse, med “haptic-feedback” og motorisk motstand som slår inn når jeg griper rundt et objekt. Da er vi der.

HPs kontrollere er forholdsvis enkle, men har en intens vibrering. De bruker to AA-batterier hver, men jeg hadde foretrukket at de var oppladbare.

Superhot

Superhot er et perfekt inngangsspill til VR. Det er et førstepersons-skytespill der du eliminerer røde fiender som skyter etter deg i hvite verdener i sakte film.

(Ill: Superhot)

Det blir vanskeligere og vanskeligere og du må dukke unna og slå og kaste gjenstander du finner etter de røde mennene. Det gjelder å ha litt plass rundt deg så du ikke slår ned venner og vaser.

(Ill: Ole Magnus Kinapel/Itavisen)

Forbedret lyd

Spiller fungerer strålende og er gøy. Lyden i VR-brillene er knall og forbedret siden forrige generasjon. Høyttalerne vinkles slik du vil, men blir sittende en hel centimeter fra øret. Lyden gir romlig surround og du hører klart hvor i rommet fiendene kommer fra.

Samtidig hører man hva som skjer rundt seg. Det gjør VR-brillene komfortable og ikke minst, mer sosiale.

For det er litt ensomt inne i VR. Og det å snakke med tilfeldige menneskers avatarer krever litt tilvenning. Jeg skulle gjerne hatt to par briller og spilt med en kompis. Det hadde vært gøy.

Høyttalerne sitter litt ut fra øret og gir fin surround. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Irriterende kabel henger ned bak

Reverb G2 sitter i det hele tatt behagelig på hodet, men kabelen som henger ned bak kommer ofte i veien. Dessverre er vi ikke kommet dit at alt er trådløst. Jeg har vurdert å feste en krok i taket for å få kabelen opp og vekk. Det kan fungere. Så blir man seende litt ut som Boston Dynamics prototyper.

HP Omen 30L

Nesten alt jeg har på skrivebordet er for øyeblikket Omen. Skjerm, maskin, VR-briller, mus, hodetelefoner. Maskinen jeg nevnte innledningsvis lånte jeg til HP Omen’s Valorant – konkurranse der jeg spilte mot en gjeng proffe esport-utøvere. Skjermen jeg har lånt er en HP Omen 27i med et 27″ 1440p IPS-panel med 165Hz oppdateringsfrekvens, 1ms responstid og G-sync.

HP Omen 27i koster 5495 kroner.

OMEN 30L’ Spesifikasjoner:

  • Intel i7 10700K 8 kjerner 4788 MHz
  • NVIDIA Geforce RTX 3080 10GB GDDR6X RAM
  • 32 GB HyperX DDR4 RAM
  • 1 TB M.2 disk
  • 750W
  • Vannkjøling
  • Pris: ~26 000 kroner

Maskinen er en absolutt arbeidshest som takler alt jeg kaster på den. Med RTX 3080, 32GB HyperX DDR4-RAM og Intel i7-10700K er den noe av det beste man får tak i. Om man får tak i den.

Den er pent minimalistisk bygget, en svær vifte lyser opp foran og skjermkortet er lyst opp av innvendig RGB.

Den er stillegående, men kan også fyre seg opp som en jetmotor. Vanligvis hører jeg den nesten ikke, men når jeg for eksempel rendrer film, må jeg nesten gå ut av rommet.

Jeg kjørte maskinen gjennom 3D Marks Timespy og fikk en score på 15 867 som er bedre enn 99 prosent av alle maskiner som er testet

På mange måter vil jeg anbefale denne PCen fremfor å bygge selv. Den fungerer godt på alle måter. Utsalgsprisen ligger på rundt 26 000, men er naturligvis ikke på lager noe sted.

Og én time inn i Half-Life: Alyx tenker jeg at opplevelsen er verdt pengene. Nesten. Om du allerede har en PC til 20 000 stående. VR er en helt annen opplevelse. Og utvalget av spill begynner å bli nokså bra. Selv om få av spilltitlene jeg har prøvd er like raffinerte som Alyx.

Det er noe helt annet når zombiene kommer mot deg i VR, enn på en flat skjerm. (Ill: Skjermopptak/Half-Life: Alyx)

Spillet er både skummelt og ekkelt og akkurat like gøy som du tror.

Et spill jeg ikke rakk å teste før jeg måtte levere tilbake brillene er det nye Medal of Honor: Above and Beyond som tar online multiplayer FPS til VR.

Half-Life: Alyx er fullt av små IQ-tester. (Ill: Skjermopptak/Half-Life: Alyx)

HP Reverb G2 er noe av det morsomste jeg har testet og det å ha sitt eget utstyr er noe annet enn å prøve det på en messe. Etter å ha brukt tid med brillene er jeg overbevist. Tiden er inne for VR.

Om jeg ville betalt over 7000 kroner spørs. Det er dobbelt så mye som Xbox Series S.

Opprigg er også litt tungvint i et lite hus. Og dessverre er Steam VR ustabilt, men det vet jeg ikke om jeg kan skylde på HP for.

Men har du penger, maskinvare og plass er dette absolutt noe av det feteste jeg har prøvd.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse