Finland posisjonerer seg i informasjonskrigen. De skal lære alle, fra skoleelever til politikere, hvordan de skal gjennomskue falsk informasjon.

Finland er i frontlinjen i en online informasjonskrig som har akselerert markant siden Moskva for fem år siden annekterte Krim og støttet opprørere i Øst-Ukraina. Dette påvirker hele nasjonen. Den russiske kampanjen retter seg mot det finske samfunnet og tar sikte på å bryte ned finske verdier, normer og tilliten til de institusjoner som holder samfunnet sammen, sier Jussi Toivanen, kommunikasjonssjef ved statsministerens kontor.

Kari Kivinen er universitetslærer. Han forteller til The Guardian at informasjonskompetanse og kritisk tenkning er en tverrfaglig kjernekomponent i læreplanen som ble introdusert i 2016.

Du kan begynne med små barn. Eventyr fungerer bra. Ta reven som manipulerer de andre dyrene. Det er ingen dårlig metafôr for en bestemt type politiker.

Kari Kivinen

Læreplanen er en del av en bred strategi etter at landet i 2014 ble skyteskive for falske nyheter fra sin russiske nabo. I matematikk lærer elevene hvor enkelt det er å lyve med statistikk. Visuelt ser de på hvordan innholdet i et bilde kan manipuleres. I historietimen analyserer de bemerkelsesverdige propagandakampanjer, mens språklærerne viser hvordan ord kan brukes til å forvirre, villede og lure.

Annonse

Målet er aktive, ansvarlige borgere som tenker kritisk, sjekker fakta, tolker og evaluerer all informasjon uansett hvor den vises. Vi har gjort det til en sentral del av alle fag.

Kari Kivinen

Finland ble nylig rangert som Europas mest motstandsdyktige nasjon mot falske nyheter. Motstand blir sett på nesten som et sivilforsvarsspørsmål og er en nøkkelkomponent i Finlands sikkerhetspolitikk.

Programmet er som virusbeskyttelse på datamaskinen.

Saara Jantunen, seniorforsker ved Forsvarsdepartementet

Barn ser ikke etter nyheter, de snubler over dem på WhatsApp, YouTube, Instagram, Snapchat … Eller mer presist, en algoritme velger dem.

Kari Kivinen vil at elever skal stille spørsmål som: Hvem produserte denne informasjonen og hvorfor? Hvor ble den publisert? Hva står det egentlig? Hvem er den rettet mot? Hva er den basert på? Er det verifiserbart eller noens mening?

Du må alltid faktasjekke. Regel nummer én: Unngå Wikipedia. Bruk tre eller fire ulike og pålitelige kilder.

I hovedsak har vi som mål å gi folk egne verktøy. Det handler om å vaksinere mot problemer istedenfor å fortelle folk hva som er riktig og galt. Det siste kan lett føre til polarisering. 

Mikko Salo

Finland rangerer konsekvent i høyeste skikt på alle internasjonale indekser for pressefrihet, åpenhet, utdannelse og sosial rettferdighet. Finske skoleelever ligger høyest på EUs PISA-rangering.

Kilde: The Guardian

Annonse