Slik bruker bankene teknologi for å gi lån

Foto: Yulia Grigoryeva - 123RF

Norge ligger langt fremme i den digitale utviklingen, noe som blant annet kommer til syne innen bankenes håndtering av søknader om lån. Det er først det siste tiåret det har skjedd en radikal endring i hvordan bankene håndterer kredittsøknader. Søknader om lån skjer nå i hovedsak elektronisk, og informasjon om søkerne innhentes på noen få sekunder fra sentrale registre.

Lanseringen av bankID og gjeldsregisteret ga bankene mulighet til å håndtere hele søknadsprosessen og kredittvurderingen elektronisk, som er en markant endring fra tidligere.

Gjeldsregisteret kom på plass

Den største endringen var innføringen av BankID, som åpnet for elektronisk signering. Deretter fulgte lanseringen av det nye gjeldsregisteret i 2019, som forbedret bankenes oversikt over lånesøkers kredittverdighet.

Annonse

Det nye gjeldsregisteret drives av to selskap: Gjeldsregisteret AS og Experian Gjeldsregister. Registeret omfatter kun usikret kreditt, derav forbrukslån, kredittkort og kontokreditter. Det viser derimot ikke andre typer lån, slik som boliglån og studielån.

Les mer: På nettsiden Gjeldsproblemer.com finner du utdypende informasjon om lån og hvordan man refinansierer sine eksisterende gjeldsforpliktelser.

Gjeldsregisteret var ment å beskytte husholdninger mot mer gjeld enn de kunne bære. Det har dermed forenklet bankenes håndtering av kredittsøknader.

Et annet resultat er at lånesøker ikke lenger behøver å legge ved kopier av skattemeldinger og annen gjeld. Informasjonen hentes nå automatisk ut av bankene på noen få sekunder, gitt at den som søker har gitt sitt samtykke med elektronisk signering.

Skatteetaten sine API’er

Skatteetaten har åpnet opp en API som gjør at bankene får tilgang til lønnsdokumentasjon og søkers skattemelding automatisk, gitt at den som søker kreditt har gitt sitt samtykke. Det betyr at man ikke lenger behøver å legge ved kopier av skattemeldingen når man søker om lån.

Et teknologisk fremskritt

En del utviklere vil nok tenke at det å koble et søknadsskjema mot et API ikke kan regnes som en teknologisk nyvinning. Flere norske benytter derimot gamle og utdaterte systemer som inntil nylig har gjort det vanskelig å kontrollere søkernes opplysninger. Det nye systemet med automatisk utveksling av skattemeldinger og gjeldsinformasjon har derfor ført til en betydelig effektivisering blant norske banker.

For å kunne delta i det nye gjeldsregisteret forplikter bankene seg til å dele all informasjon om eksisterende kunder og hvilken usikret gjeld de sitter med. Ved hjelp av Skatteetaten sin API får de hentet ut søkerens skattemelding, som et ekstra vurderingsgrunnlag.

Det vi kan være sikre på er at dette har effektivisert bankene og ikke minst så har søknadsprosessen blitt enklere for kunder. En annen fordel er at bankene nå kan innvilge nye lån på et stødigere grunnlag. De avdekker raskt hvis en søker har en gjeldsgrad som overgår myndighetenes retningslinjer.

Nå står en ny endring på trappene. EU har innført et nytt direktiv kalt PSD2, som forplikter alle banker i EU og EØS området til å opprette API’er for informasjonsutveksling. Hensikten er at tredjeparter skal kunne bruke informasjonen til å forenkle kundenes hverdag. Et godt eksempel er såkalte “apper” på smarttelefoner, hvor man skal kunne laste ned sin egen finansielle informasjon uten at bankene setter en stopper for det.

Dette kan bli en stor utfordring for de bankene i Norge som fortsatt benytter utdaterte systemer. Lovverket er likevel til gode for forbrukerne som nå kan velge mellom flere tjenester for å holde oversikt over sine finansielle verdier.

Annonse
Annonse