Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Karl og Sebastian har med både hjelmer og drakter når de skal bo på Grønland i tre måneder. (Ill.: Saga Space Architects)

De skal bo i sin egen månebase på Grønland i tre måneder

Og ITavisen har intervjuet dem.

Sebastian Aristotelis fra SAGA Space Architects, et dansk arkitektfirma som spesialiserer seg på arkitektur for andre planeter, hadde ankommet byen Ilulissat på Grønland da jeg møtte ham på Microsoft Teams på torsdag.

Se intervjuet, eller les det under:

Hadde du taklet en månebase på Grønland i tre måneder?

Sammen med kollega Karl-Johan Sørensen skal han bo på den Grønlandske tundra i tre måneder, i en månebase de selv har tegnet og konstruert.

Arkitektene reiser til Qaanaaq med fly den 2. september og derfra blir de hjulpet de siste 100 km av det danske militæret som uansett skal på tur.

Eksperimentet er lagt til Grønland fordi landskapet på mange måter ligner på månen.

Månen er kald, ensformig, farlig og har lignende lysforhold. På månen varer et døgn i en måned, eller 27 jorddager, dvs. det er lyst i 13,5 dager og mørkt i 13,5 dager, sånn ca. På Grønland er det enten lyst eller mørkt hele døgnet, ettersom når på året du befinner deg der. Derfor vil Sebastian og Karl-Johan bo i en kapsel i seks uker i lyset og seks uker i mørket og forske på hva det gjør med kropp og sinn. Det er så nære man kommer måneklima på jorden. 

Etter planen går neste bemannede romferd til månen i 2024 og målet er at LUNARK, som SAGAs base heter, skal huse astronautene.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med blant annet Lenovo som sponser med teknologi som gjør prosjektet mulig.

Hele habitatet drives av en liten og strømeffektiv maskin fra Lenovo som er koblet opp mot over 70 sensorer i habitatet. Sensoren passer på at verdiene stemmer og sier fra om noe går i stykker. Ved å bruke maskinlæring skal programvaren å fange opp uregelmessigheter før det går galt.

Lenovo IoT Nano. (Ill: Ole Magnus Kinape/ITavisen.)

Sebastian og Karl-Johan er 25 og 23 år og utdannet ved den Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur. Sammen har de vunnet flere priser for romhabitatarkitektur, designet og konstruert et Mars-habitat som ble satt opp i Israel og designet en simulator for Mars’ tyngdekraft.

Jeg hadde naturligvis mange spørsmål da jeg fikk en knapp time på tomannshånd med Sebastian.

Er dere nervøse?

Litt, men ikke så veldig. Mest spente.

Er Lunark allerede satt opp eller skal dere sette den opp når dere kommer frem?

Den har blitt bygget over det siste halvåret i København og er sendt opp hit med skip for bare et par dager siden. Designet er inspirert av den japanske papirbrettekunsten og kan foldes sammen og foldes ut. Det gjør at den tar mindre plass enn den gjør når den er satt opp og kan sendes i en container. Så når vi er fremme ved basen bretter vi den bare ut. Den er nesten helt plug-and-play. Den må pakkes ut og det tar kanskje en dag.

Den foldbare strukturen. (Ill: SAGA Space Architects/https://lunark.space/habitat)

Hvor stor er Lunark?

Ikke så stor når den er sammenfoldet. Den skal passe i en månerakett. Og i en container i dette tilfellet. En rakett som du sender til månen er større enn en container så vi har god margin.

Lunark er ikke så stor og får plass i en container, eller i en månerakett i sammenfoldet tilstand. (Ill: SAGA Space Architects)

Hvis Lunark skulle bli med til månen, ville den da sendes opp i forkant en ekspedisjonen?

Ja. Ideelt sett vil den bli sendt opp og pakke seg selv ut. På månen er det vakum så hvis du fyller habitatet med luft vil du skape et overtrykk slik at den presser seg selv ut. Og samtidig er tyngdekraften lavere på månen slik at den reiser seg lettere. Så på månen vil den være lettere å sette opp enn på jorden.

Ser dere for dere at Lunark vil bli sendt til månen?

Ja, det er målet. Dette er en prototype som er laget slik at den kan tåle Arktis. Og noen av utfordringene i Arktis er faktisk større enn på månen. På Grønland er det vind og snø som gjør det vanskelig å lage en høy struktur. Men på månen har man stråling, månestøv og vakum, og når du spurte tidligere om jeg var nervøs, så må jeg nok si at en av tingene jeg er nervøs for er vindene. Vindene nord på Grønland er rimelig heftige. Noen av de sterkeste vindene som er målt er målt rett ved vår base.

Kan den velte?

Den har vaiere som er festet i bakken så forhåpentligvis blir den helt stabil. 

Utfoldet er den større og har akkurat plass til Karl og Sebastian. (Ill: SAGA Space Architects)

Hvordan forbereder man seg fysisk og mentalt til en slik tur?

Man kan gjøre litt forskjellig. Man kan snakke med folk som har noe opplevd lignende. Vi har snakket med veteraner fra det danske militæret på Grønland som kjenner forholdene og vi har snakket med den danske astronauten Andreas Mogensen. Og så kan man planlegge seg ut av mye. Vi sørger for å være godt forberedt med utstyr og har backup av det meste. Vi har med solpaneler, men også generatorer slik at vi har strøm de siste par månedene når det ikke er sollys. Hvis en av generatorene skulle gå i stykker har vi to ekstra. Men rent mentalt er det nok lurt å ikke planlegge for mye, for ting blir alltid annerledes enn man tror og man må være klar for å innrette seg etter forholdene.

Skal dere ha på romdrakt?

Ja, det var faktisk en av grunnene til at vi valgte Arktis. Hvis du tar en simuleringsdrakt på i Arktis gir det mening fordi den beskytter mot kulde. Vi har vært med på tilsvarende eksperimenter i ørkenen og der gir det derimot ikke mening. Det ble bare varmt og klamt. Men i Arktis holder drakten deg i live.

Romhjelmen er 3D-printet. (Ill: SAGA Space Architects)

Vi har også med romhjelmer med oppvarming, walkie talkie, lys og videokamera som vi utviklet selv og 3D-printet.

Det er ikke noe nytt at teknologi lar seg inspirere av science fiction. (Ill: SAGA Space Architects)

Grønland er så langt nord at det er helt lyst på sommerhalvåret og helt mørkt om vinteren. Hvordan spiller det inn i prosjektet?

På månen varer et døgn 27 dager. Det er 13,5 dager lyst og 13,5 dager mørkt og det er det vi prøver å simulere på Grønland. På Grønland får vi 6 uker lys og deretter seks uker mørke. Så det er ikke helt det samme som på månen, men vi får den samme fornemmelsen av hvordan det er å klare seg uten det jordiske døgnet.

Månen har alltid samme side vendt mot jorden. (Ill: Arnt Jensvoll)

Har dere lyst til å bli astronauter?

Karl har nok ikke samme ambisjoner som meg, men jeg kunne tenke meg å bli astronaut etterhvert. Men som astronauter sier, så bør ikke det være hovedmålet i livet. Til det er nåløyet for lite. Men dette prosjektet øker nok sjansene.

Skal dere bevege dere utenfor Lunark?

Ja, draktene er som sagt elektrisk oppvarmet og passer til de arktiske forholdene, så vi kommer til å bevege oss ut. Men det er isbjørn på Grønland, så vi er nødt til å ha rifler. Akkurat isbjørn finnes jo ikke på månen og heller ikke i Danmark, og når man er dansk føles det litt uvirkelig å skulle bevæpne seg. Men på Grønland går man bare ned på supern og kjøper en rifle.

Hvilken rolle har Lenovo i eksperimentet?

Vi er et lite team. Da vi startet var det kun meg og Karl, men nå er vi 15-20 mennesker. Men det er heller ikke mange. NASA og SpaceX er flere tusen mennesker. Og for bare fem eller ti år siden var det ikke mulig for en liten gruppe mennesker å gjøre det vi gjør nå.

(Ill: SAGA Space Architects/https://lunark.space/team)

Men siden teknologien har kommet så langt er softwaren og hardwaren vi trenger for å gjennomføre prosjektet tilgjengelig. Blant annet har vi konstruert månebasen ved å kjøre simuleringer av origami i et program og på den måten regnet oss frem til riktig struktur. Og der kommer Lenovo inn i bildet.

Lenovo har hjulpet oss med laptops, men kanskje viktigst av alt, bidratt med er en liten datamaskin som er selve habitatets hjerne. Det er en liten maskin som heter IoT Nano. Den kaller vi Odin etter den nordiske guden. Og Odin har masse sensorer. Temperatur, fuktighet, lys, CO2 etc. 76 sensorer rundt i habitatet.

Sebastian på Teams. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Alle informasjonen sendes inn i Odin som ved hjelp av maskinlæring gir dataene mening. Deretter læres en algoritme opp til å forstå om noe er galt. Det resulterer i en form for forebyggende vedlikehold. Odin kan for eksempel si: “Sebastian, vi ser en uregelmessighet i panel 76, gå ned og sjekk hva det er.” Så går jeg ned og ser om noe er feil og hvis det er det, fikser vi det før det ryker.

Odin er liten og krever lite strøm og det er viktig, for på Grønland, eller på månen er energi er alt. Vi prøvde først med Raspery Pie men den ble for liten og utilregnelig. 

Så Odin er deres HAL?

Ja akkurat! Jeg må ha en kill-switch så jeg kan trekke pluggen hvis den begynner å ta avgjørelser på egenhånd.

Deres egen HAL 9000. (lll: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Dere har mange sponsorer, blant andre Nikon? Hvordan hjelper de til?

Vi har fått kameraer av Nikon og GoPro og så har for eksempel Bosch gitt oss verktøy. De vil jo gjerne vise at produktene deres tåler det kaldeste klimaet på jorden.

Du sier at energi er alt, men de siste 3-4 ukene er det mørkt. Hva gjør dere da?

Vi får strøm fra generatorer. Noe av det som har vært interessant med prosjektet er at løsningene ikke finnes på nettet. Så når vi lurte på hva som var beste løsningen for å generere strøm i Arktis fikk fant vi frem til en type som har reparert generatorer i Grønland i 30 år og som har testet absolutt alt. Det eneste som fungerer i Arktis, ifølge ham, er en Honda-generator. 

Ikke atomreaktor?

Nei, det får bli neste prosjekt.

Ja, hva blir neste prosjekt? Dere har også arbeidet med Mars?

Ja, det har vi, men for å komme til Mars må man først til månen. Månen kan fungere som et springbrett til Mars. Derfor konsentrerer vi oss om månen nå. Neste prosjekt blir nok også et prosjekt om månen, men kanskje under vann. Da blir det nok ikke Karl og meg som drar. Jeg tror vi får nok for en stund.

Sagas marshabitat i Negevørkenen, Israel. (Ill: SAGA Space Architects)

Hvilke utfordringer har man på Mars som man ikke har på månen?

Det er mange av de samme utfordringene og man trenger ikke endre så mye på teknologien som fungerer på Månen for at den skal fungerer på Mars. Men noen ting er forskjellig.

Mars har for eksempel støvstormer som kan skape problemer for solcellepaneler. Døgnrytmen er bedre på Mars med 25 timer i stedet for 27 dager og tyngdekraften er også likere jordens.

Begge klodene har is som kan smeltes. Men så kan man få forsyninger fra jorden når man oppholder seg på månen, mens du må være mer selvforsynt på Mars.

Tar dere med drikkevann for hele perioden?

Nei, som vi ville gjort på Mars og på månen så smelter vi is inne i habitatet annenhver dag.

Hva med mat?

Vi har 184 kg pulvermat. Så vi spiser kun shakes. Vi snakket med den danske astronauten Andreas Mogensen som sa at det var det villeste med hele prosjektet. Astronautene på romstasjonen jo spiser god mat. Peanøttsmør, brød, tortillas, alt mulig. Tre måneder med pulver er galskap ifølge ham.

Andreas Mogensen. (Ill: Wikipedia)

Men får dere all næringen dere trenger i pulveret?

Ja, alt man trenger. Fett, karbohydrater, protein, vitaminer, mineraler, etc.

Skal dere gro mat?

Ja, vi kommer til å gro planter og alger på en vegg med tre algereaktorer. Vi har med en alge som heter Spirulina som kan spises. Den kan fordoble sin egen masse hver dag under optimale vekstforhold og vi har nok ikke optimale vekstforhold, men den vil gro ganske bra. Reaktorene er ikke store så vi vil hovedsaklig gro algene for smakens skyld.

Men vi glemte pumpe til algereaktorene i Danmark. Og tilsvarende har vist seg å være vanskelig å finne på Grønland så de sender en fra Danmark. Men det er kun 60% sjanse for at den kommer frem i tide. Hvis ikke blir det ikke noe eksperiment.

Kan du fortelle litt om “The Lunark”?

Habitatet har et funksjonelt design. Konstruksjoner i verdensrommet må tåle trykk og derfor ligner de ofte kapsler og har runde former. Det samme gjelder Lunark.

Den ligner et egg eller en ananas og skal tåle trykk.

Det er en fornuftig form i Arktis med tanke på at den har liten overflate og derfor slipper ut mindre varme.

I tillegg skal den kunne foldes sammen og plasseres inne i en container eller i en rakett og er inspirert av origami. Rent matematisk skulle den ikke kunne folde seg sammen, men siden materialet er litt fleksibelt lar det seg gjøre. 

Lunark, illustrert av Saga Space Architects. (Ill: SAGA Space Architects https://lunark.space)

Hvordan blir det plass til to personer?

Det er akkurat plass. Når jeg strekker meg ut er det akkurat såvidt plass mellom hodet mitt og veggen.

Hva med Karl, han ser ganske høy ut?

Ja, Karl er 2.07 m høy og jeg får alltid spørsmål om det er jeg som er liten eller Karl som er høy. Habitatet er skreddersydd slik at begge får plass. Hans fotende spiser 20 cm av min fotende.

Hvor kommer varmen i habitatet fra?

Varmen kommer fra en ovn som kjører på jetmotordrivstoff. En form for petroleum som ikke fryser i kulden og som er lett å få tak i på Grønland. Det er samme drivstoff som jagerfly drives av. I tillegg er habitatet sort slik at det samler litt av solens energi.

Kan man følge dere underveis på noen måte?

Vi kommer til sende ut daglige meldinger om hvordan det går. Man kan følge oss på lunark.space, Instagram og Twitter.

Vi gleder oss til å høre mer, lykke til!

Du kan lese mer på prosjektets nettsider, eller se hele intervjuet i toppen av artikkelen.

Stikkord: Eksklusivt, intervju