Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Lenovo L13 har et tiltalende svart matt finish. (Ill.: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

TEST: ThinkPad L13 oser 80-talls business, og har en rød liten klassiker på plass

Test: Mye er bra, men Intel CPU-en blir jo alt for varm som vanlig.

Lenovo er kjent som en av verdens største leverandør av business-laptops. Og ThinkPad er serien som business-menneskene bruker. Har du tatt fly noen gang, så har du sett en mann i dress med ThinkPad.

Med andre ord er ikke dette den første laptopen jeg tenker på når jeg vurderer ny maskin.

  • 10. generasjons Intel Core i5 Quad Core 1,6GHz
  • Intel UHD Graphics
  • 13,3″ skjerm med 1920×1080 px og 250 nits
  • 16 gb DDR4 RAM
  • 512 gb M.2 SSD PCIe 3.0 x4
  • 2 stk USB-C 3.1, 2stk USB-A 3.1, HDMI 1.4b, 3,5mm combo jack, microSD-kortleser, mini ethernet
  • 720p kamera
  • 4600 mAh batteri
  • 65W hurtiglading
  • Fingeravtrykkleser
  • 1,4 kg
  • Pris: 12 652 kroner (Prisjakt.no)
Skjermen kan bøyes helt bakover og ligger flatt på bordet uten å vagle. Praktisk for krøkkete situasjoner. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

L13 er en arbeidshest som får ting gjort.

Denne laptopen gir inntrykk av å skulle tåle litt. Kabinettet er forsterket med aluminium og føles stabilt. I motsetning til Yoga-serien til Lenovo kan ikke denne skjermen bøyes 360 grader, men stopper på 180° som også gir mye fleksibilitet og gjør det enklere å sitte i krøkkete positurer, som for eksempel på fly.

Maskinen er 18 mm tykk når man lukker den igjen, veier 1,4 kg og oppleves kompakt. Skjermen er et 13,3” stort IPS-panel med Full-HD oppløsning.

Enkel, industriell design. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Men skjermen imponerer ikke

Rammene er forholdsvis tykke sett med 2020-øyne, spesielt oppe og nede.

Panelet er matt og skarp, med en innsynsvinkel på 170°, men lysstyrken oppleves litt ujevn sett fra siden.

Skjermen er heller ikke så voldsomt lys med sparsommelige 250 nits og ikke noe tess ute i solen. Derimot blir den imponerende mørk. Laveste mulige lysstyrke er nesten ikke synlig i et dagslysbelyst rom. Noen finner sikkert et bruksområde for dette.

Lenovo L13 kan også fåes med trykkfølsom skjerm.

Høyttalerne sitter på undersiden og spiller høyt. Maskinen har støtte for Dolby Audio Premium og lyden er klar selv om man spiller høyere enn hva man tror høyttalerne skal tåle.

Pragmatisk tilnærming til PC

Og pragmatisk som denne maskinen er så kommer den med de portene man trenger: På venstre side sitter 2 x USB-C-som også fungerer som ladeporter, en USB-A 3.0, 3,5 mm og mini ethernet. På høyre side HDMI, USB-A og Micro-SD-leser.

Portene på venstre side. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

I Cinebench 20 oppnådde maskinen 1315 poeng

Til vanlig bruk oppleves laptopen svært rask og responsiv, og navigering rundt i Windows er en behagelig opplevelse.

Fastloddet 16 GB DDR4 RAM og 10. generasjons 4-kjerners Intel i5 prosessor gjør susen, men viftene surrer og går stort sett hele tiden selv når jeg kun arbeider med tekst. Men de blir aldri forstyrrende høylytte selv om jeg fyrer opp tyngre oppgaver.

Tastene er faktisk utrolig behagelige å skrive på. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Tastene er dype og gode å skrive på. Tastaturet er bakgrunnsbelyst og Fn+mellomrom skrur av og på belysningen. (Av en eller annen grunn er Ctrl-tasten til høyre for Fn-tasten, men etter et par timers bruk har man vent seg til det.)

Styreflaten har en annen tekstur enn det jeg er vant til fra andre laptoper og ligner resten av laptopens overflate som oppleves bitte litt ru. Men denne er fin og presis og enkel å navigere med.

Den karakterisktiske styrepinnen sitter plassert midt i tastaturet. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

«Nipple mouse»

Over styreflaten sitter tre fysiske musetaster. Den i midten kan brukes i kombinasjon med den gammeldagse styrepinnen som sitter midt i tastaturet for å bla nedover i web-sider og dokumenter.

På denne måten kan du bla presist nedover en side. Og det kan jo være fint å ha muligheten til å bla på denne måten,

men ellers skjønner jeg ikke poenget med styrepinnen, eller «nipple mouse» som den kalles på engelsk (brystvortemus).

Styrepinnen ble utviklet av IBM på 80-tallet og skulle gjøre skiftet mellom skriving og styring av musepekeren effektivt, fordi man slipper å flytte hendene. Men denne forsvant stort sett fra laptoper for mange år siden. Likevel tviholder Lenovo på den røde tuppen.

Et diagram som viser hvilke situasjoner de forskjellige begrepene for styrepinne bør brukes. (Ill: XKCD)

Og det å bruke denne musen er forferdelig. Sjelden treffer jeg det jeg mener å treffe uten å ta det veldig rolig. I stedet blir det til at jeg bruker styreflaten og undrer meg over hvorfor styrepinnen fortsatt er tilstede, som en markant liten vorte i midten av tastaturet. Er det kun for å skille seg ut?

Design-sjefen synes det er vanskelig å forklare «nipple mouse»

Da Lenovos egen design-sjef David Hill ble spurt om hvorfor i all verden noen av selskapets laptoper fortsatt kommer med brystvortemusen svarte han:

“Noen folk forstår den, noen ikke, noen liker stilen. Det er vanskelig å forklare, men jeg tror at det fortsatt er bruk for den.”

Ved siden av styreflaten sitter fingeravtrykkleseren som er rask og fin, og på-knappen sitter på siden av maskinen.

Fingeravtrykkleseren sitter fint plassert og er rask å finne frem til med pekefingeren. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Koster 12 500 kroner

ThinkPad er har gått for å være blant de mest pålitelige laptopene i flere tiår. ThinkPad-serien er forbundet med kvalitet og varighet og også med god gammel IBM-kvalitet som for mange er en god forsikring.

ThinkPad gjennomgår 12 militærgraderte tester (MIL-STD 810G) og naturligvis Lenovos egne vargihetstester.

Den skal tåle alt fra sjokk, fuktighet, vibrasjoner, ekstreme temperaturer, sand, støv, høyde etc.

Min testenhet kommer med en 512GB M.2 disk som bidrar til at oppstarten går uhyre raskt.

På CrystalDiskMark oppnår jeg en lesehastighet på 3438 MB/s og en skrivehastighet på bortimot 3000 MB/s. Dette er veldig gode tall, og milevis foran en rekke laptoper vi testet for kun et par år siden.

(Ill: Screenshot av CrystalDiskMark)

Batteritiden på L13 er helt ok med et 4600 mAh batteri som støtter opptil 65W hurtiglading med USB-C, men det er klart Intel CPU-ene krever sitt, så varme som de blir.

60 minutter lading skal gi 80 prosent batteri.

Fokus på sikkerhet

Kameraet sitter i toppen av skjermen og lar seg fysisk stenge ved å dytte på en bryter. Fingeravtrykkleseren skal også være spesielt sikker ved at all prosessering av fingeravtrykket skjer isolert i brikken.

Fingeravtrykket lagres i selve chippen slik at avleseren ikke trenger å kommunisere med resten av maskinen for å sjekke om det er riktig finger.

Kamera har en fysisk bryter som lar deg stenge innsynet for spioner. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Oser business

Laptopen oser business, flyturer og PowerPoint-presentasjoner. Og de tingene er den god på. Majoriteten av ThinkPad-salget går til bedrifter som kjøper inn PC-er til sine ansatte og som ikke ønsker å risikere at en ansatts laptop tar kvelden under et viktig møte.

Designet er funksjonelt og maskinvaren gjør det den skal. L13 oppleves rask og solid og man føler at man sitter med et kvalitetsprodukt i hånden. Denne kan bli en fast følgesvenn i mange år, tenker man.

Så er du på utkikk etter en pålitelig jobb-PC kan dette være maskinen for deg.

Photoshop oppleves raskt og stabilt på denne lille laptopen. (Ill: Ole Magnus Kinapel/ITavisen)

Arbeider du derimot med Adobe-pakken eller andre grafiske programmer ville jeg nok sett meg om etter en laptop med bedre skjerm, selv om L13 behandler programmene svært godt.

Uinspirerende skjerm trekker ned. Batteriet kunne også ha vært bedre. Ellers er det vanskelig å klage på det tradisjonelle designet som nærmest er retro, den raske disken, den pragmatiske formfaktoren eller den responsive opplevelsen av Windows.

+ Solid konstruert
+ Bra tastatur
+ Veldig god disk-ytelse
+ Retro-aktig design for de som liker det

– Litt for svak skjerm
– Bare OK batterilevetid

Stikkord: Maskinvare, Tester