Hopp til navigasjon Hopp til innhold
En gruppe utviklere og sikkerhetseksperter sier nei til den nye e-tjeneste-loven og mener at den strider mot grunnloven. (Ill.: Pixabay)

De kjemper mot den nye masselagringsloven

Over 50 eksperter sier nei.

8. juni ble den reviderte e-tjeneste-loven fremlagt.

Oppdatert, 16:40:

Blogg-innlegget som går mer i detalj er publisert sammen med listen over personer som sier nei til lov-forslaget.

Søk skal begrunnes

Den ble strammet inn noe, men fremdeles er det altså slik at all nett-trafikk, også ut av landet, skal lagres i 18 måneder om loven godkjennes. Søk i databasen skal kun skje om det fattes mistanke, spesielt terrorisme.

Men ikke alle føler at dette er rette veien å gå, og har derfor laget et opprop.

Mener loven bryter med Grunnloven

I pressemeldingen fra utvikler Eivind Arvesen, står det at over «50 eksperter» er uenige i lovforslaget som det er bred enighet for i Regjeringen:

«Over 50 eksperter innen sikkerhet, personvern og teknologi har signert et opprop som anbefaler Stortinget å ikke vedta forslaget til ny lov om Etteretningstjenesten. Dette fordi lovforslaget slik det foreligger inkluderer masseinnsamling av metadata i bulk (såkalt «Tilrettelagt Innhenting»), som de mener bryter med grunnleggende menneskerettigheter og Grunnloven.»

Les hele pressemeldingen

Oppropet gir uttrykk for at forslaget vil muliggjøre tilnærmet total overvåkning av hele befolkningen. Etter signatorenes mening er målrettede metoder tilstrekkelig for å oppnå samme formål, men lovforslaget utelukker dette ved å ordlegge behovet på en måte som utelukker alle alternativer. Siden det ikke vil være teknisk mulig å ekskludere norske borgeres kommunikasjon vil også denne kontinuerlig innhentes, lagres og analyseres – noe som er en betydelig inngripen i retten til privatliv og i praksis utgjør masseovervåkning. Personene bak oppropet mener nytteverdien av inngrepet i liten grad er belyst og derfor ukjent.

De påpeker at det derimot er grunn til å forvente nedkjølingseffekt, at reell kontroll vil være vanskelig og at det er overhengende fare for formålsutglidning.

I tillegg er plikten til tilrettelegging for tilgang til ukrypterte data slik det er formulert i lovforslaget både uklart og altomfattende. De ser det positivt at øvrige deler av E-tjenestens virksomhet nå i større grad blir underlagt lovregulering, og det er kun konseptet for «tilrettelagt innhenting» de mener er uforenelig med demokratiske verdier.

Oppropet konkluderer med at å innføre denne loven vil statuere et farlig eksempel og i realiteten undergrave borgernes rettigheter. Oppropet er åpent for at flere kan slutte seg til ved å signere. Utenriks- og forsvarskomiteen leverte mandag 8.6 sin innstilling til Stortinget. I innstillingen stiller komiteens representerte partier, med unntak av SV og Venstre, seg bak innføringen av lovforslaget.

Oppropets forfattere ønsker med dette å gjøre stortingsrepresentantene, og de politiske partiene representert i den lovgivende forsamling, klar over de omfattende konsekvensene som det foreslåtte lovforslaget, hvilket innebærer konseptet ‘tilrettelagt innhenting’ (tidligere omtalt som Digitalt Grenseforsvar), vil ha på grunnleggende demokratiske verdier innen første behandling i Stortinget førstkommende torsdag 11. juni.

Kilder:
Pressemelding
Medium

Stikkord: norge, personvern