Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Norge skal samle inn metadata om norske surferes datatrafikk, også den som går ut av landet, i en søkbar database. Kravet er at databasen kun skal søkes i om det fattes mistanke om noe kriminelt, i hovedsak terrorisme-planer. (Ill.: Pixabay)

Dette er den nye loven som skal masselagre informasjon om deg

Bredt flertall, men kommer databasen til å misbrukes? Foreslår uavhengig evaluering om fire år.

Regjeringen støttes av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i forslaget for ny etteretnings-lov.

Venstre er uenige i loven, og tok dissens på spørsmålet, men det er altså bredt flertall.

Les forslaget.

Dette er loven: Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven)

Dermed er det fritt frem for masselagring av datatrafikken i Norge, men at en av kravene er at det må legges frem grunn til å få lov å søke i databasen, søk som i så fall skal utføres av e-tjenesten.

Det er også slik at loven skal evalueres fortløpende, og at det etter fire å skal utføres en uavhengig undersøkelse av hvordan det har gått.

I april sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen følgende om lovforslaget:

– Vi lever i en tid preget av et nytt sikkerhetspolitisk alvor. Norge er et av verdens mest digitaliserte land, og det digitale domenet brukes i dag som en arena for spionasje og sabotasje. Vi må styrke vår mulighet til å oppdage og motvirke disse truslene. Loven setter Etterretningstjenesten i stand til å følge trusselaktørene i den nye teknologiske virkeligheten, samtidig som den ivaretar hensynet til personvernet og våre demokratiske og rettsstatlige verdier.

Slik formuleres grunnpilarene i loven

«Forsvarsdepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Loven vil avløse etterretningstjenesteloven av 1998. Formålet med loven vil være å bidra til å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Den skal dessuten bidra til å trygge tilliten til og sikre grunnlaget for kontroll med Etterretningstjenestens virksomhet, og sørge for at virksomheten utøves i samsvar med menneskerettighetene og andre grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn. Den nye loven vil i hovedsak kodifisere gjeldende regelverk og praksis, men det foreslås også nyvinninger. Departementet foreslår blant annet regler om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Forslaget, som blant annet følger opp Lysne II-utvalgets rapport av 26. august 2016 om digitalt grenseforsvar, vil styrke Norges selvstendige etterretningsevne og vår mulighet til å oppdage og motvirke spionasje, sabotasje, terrorhandlinger og andre trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Slik forklares innhentingen (red. anm.: uthevingen er vår):

«Lovforslagets kapittel 7 og 8 inneholder bestemmelser om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Forslaget følger opp anbefalinger fra uavhengige ekspertutredninger, inkludert Lysne II-utvalgets rapport av 26. august 2016 om digitalt grenseforsvar.

Forslaget innebærer at Etterretningstjenesten får hjemmel til å innhente og lagre store mengder metadata om elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen. Tilbydere av ekomtjenester skal legge til rette for innhentingen. Fordi norsk innenlandsk kommunikasjon i stor utstrekning krysser grensen, foreslås det strenge begrensninger og kontrollmekanismer.

Søk i lagrede metadata krever kjennelse fra Oslo tingrett, og tjenesten kan ikke innhente og lagre innholdsdata før retten har godkjent det. Departementet foreslår også at EOS-utvalget skal føre løpende kontroll. Som ledd i denne kontrollen gis Oslo tingrett myndighet til å stanse ulovlig innhenting på begjæring fra EOS-utvalget. Av hensyn til å unngå formålsutglidning foreslås det forbud mot å utlevere overskuddsinformasjon og bevisforbud i straffesaker.»

Dette lagres i 18 måneder

Loven er omstridt fordi den kan samle inn data fra nordmenn over landegrenser, noe som altså innebærer all surfing, og ikke bare den som skjer innenlands.

Følgende lagres i 18 måneder:

  • Navn
  • Dato
  • Klokkeslett
  • Sted
  • IP

Det er ukjent hvordan man automatisk samler inn navn på andre enheter enn en mobil, om systemet da ikke automatisk henter ut navn fra ISP-er som kan finne nettlinje-eieren fra IP i kundedatabasen. Ifølge lovfroslagets tekst om at «tilbydere av ekomtjenester skal legge til rette for innhentingen«, ser det altså ut til å være korrekt.

Kilder:
Journalisten
Regjeringen

Stikkord: norge, personvern, prop80