Det er nå omtrent tolv år siden vi hørte om det britiske utviklerstudioet Media Molecule for første gang. Det var da i sammenheng med spillet deres, LittleBigPlanet. Det spillet viste seg å være en så stor suksess at det kom to til – i tillegg til et par spin-offs. Ut av Media Molecule ramlet også Tearaway – til Playstation Vita – og en utvidet remake til Playstation 4.
Det alle spillene deres har til felles, er den herlig, uskyldige stilen. Alt er som dratt rett ut av et barns fantasi. Dette kommer i tillegg til den ofte veldig originale og fantasifulle spillmekanikken. Det føles virkelig som å dykke ned i en annen verden. Og dette er akkurat sånn det føles når man først begynner å spille det nye spillet deres, Dreams.
Dreams er det nyeste produktet til Media Molecule, og man overdriver ikke hvis man sier at Dreams er mer enn et spill. Som med de andre spillene til studioet er også dette eksklusivt til, og publisert av, Sony, og likt som LittleBigPlanet er fokuset på å spille, skape og dele. Hva du vil skape, lage og dele er omtrent helt opp til deg selv.
Den offisielle lanseringen er i dag, 14. februar, og de har allerede rukket å motta over fire priser inkludert Game Critic Award sin «Best Original Game» og Digital Trend sin «Best New Feature Mechanic». Med andre ord så lover det godt for Dreams.
Annonse
I have a Dream
Jeg vet ikke om man egentlig kan kalle det et spill. Det er vanskelig å skulle forklare hva det er, fordi det i all enkelhet er en blanding av alt som har med spill, media, kunst og kreativitet å gjøre. Wikipedia kaller det et «Game creation system», og det er for så vidt riktig. Men det er også mye mer enn det.
Det er en plattform hvor man kan skape nesten alt du kan tenke deg. Man får mulighet og verktøyene til å animere, modellere, komponere og designe alle delene som et vanlig spill består av. Ja, til og med musikk kan du lage. Uten å ha spilt spillet kan det virke veldig rart hvor mye man kan gjøre, og det bare ved hjelp av en Playstation med en helt standard kontroller. Media Molecule sin kreativitet når det kommer til utforming av gameplay har heldigvis ikke sviktet her.
Hvordan?
Hvordan alt dette er mulig er et godt spørsmål. Går det virkelig an å klemme så mye funksjonalitet ut av en konsoll? Svaret på dette er et klart og tydelig ja.
Du spiller som en såkalt imp. På norsk vil nok ordet oversettes til noe lignende «smådjevel», men hos Media Molecule ser det ut som om akkurat den definisjonen har gått dem hus forbi og blitt erstattet med «liten og lodden dott». I stor kontrast til resten av spillet vil du ikke få utslipp for din kreative side under karakteropprettelsen. Her står valget mellom lodden dott med rosa pels, lodden dott med grønn pels og lodden dott med diverse annen farget pels.
Hvilken imp du velger i begynnelsen av spillet spiller ingen rolle siden du kan bytte etter hvert, men han er veldig viktig for spillet ellers. Det er nemlig impen du bruker til å gjøre alt.
Det er her det virkelig geniale er; impen styres med bevegelsessensoren til kontrolleren – eller som de sier i spillet: at kontrolleren er en lykt som viser hvor impen skal flytte seg. I begynnelsen er det veldig uvant, men etter hvert som man får dreisen på det, blir det riktig så greit. Hele konseptet gir et kjærkommet tilbakeblikk til da Wii-en først kom.
Det er også mulig å bruke Move-kontrollerene, noe som gir litt mer dynamisk spilling, og spesielt bygging, eller de vanlige Dualshock-kontrollerene uten bevegelsessensoren om man foretrekker det. Det finnes opplæring rettet mot alle tre forskjellige kontrollvalg, så du er ikke avhengig av det ene eller det andre for å få fullt utbytte av Dreams.
I menyene og Homespace, ditt eget «hjem», funker det for det meste fint å bare vifte med kontrolleren, men med en gang man skal gjøre noe mer komplisert enn det, må man ty til resten av kontrolleren i tillegg.
Det er en bratt læringskurve i begynnelsen, men du blir heldigvis tvunget gjennom noen veldig godt lagde veiledningssekvenser.
Dream shaping og det å være kreativ
Dette vil jeg si er selve kjernen av Dreams. Dream Shaping er den delen av spillet som dreier seg om å skape. Og skape kan man virkelig gjøre.
Mulighetene er uendelige, og blir bare begrenset av din egen kreativitet. Noe av det mer imponerende som jeg snublet over var en gjenskapelse av starten til Star Wars IV. Både den ikoniske rulleteksten og til og med Darth Vaders entre var med. Dog i sjarmerende lavt detaljnivå – tenk Lara Croft anno 1996. Dette er bare et eksempel på hva noen har laget helt og holdent i spillet.
Man kan bla gjennom utallige kunstverk som kunne vært nesten rett ut av et dedikert 3D-modelleringsprogram til PC. Dreams er et utrolig kraftig verktøy for å skape.
Selve skapelsesprosessen foregår som resten av spillet via impen. Den fungerer tilnærmet likt musa på en PC. Kombinasjoner av de forskjellige knappene og stikkene på kontrolleren gir deg muligheten til å plassere, skalere, vri, vende og klone forskjellige objekter for å enten skape et kunstverk, eller bare lage noe som igjen kan brukes til å bygge noe større.
Kontrollene er ganske intuitive, men det blir fort litt krøll i kombinasjonene av de forskjellige knappene. Ikke noe som litt prøving og feiling ikke fikser!
Om det var mulig å hoppe rett ut i Dream shaping ville det garantert føltes veldig overveldende. Men spillet har som sagt en rekke veiledningssekvenser og oppdrag som man blir sluset gjennom. De mest grunnleggende har man ikke noe valg om hvorvidt man skal spille de gjennom, men det er også en rekke avanserte som er helt valgfrie – men som anbefales sterkt hvis man vil gjøre mer enn å bare plassere diverse objekter tilfeldig.
Alt av opplæring er lett å følge i form av både video bilde-i-bilde og en rolig og tydelig fortellerstemme som forklarer hva du skal gjøre og kommer med nyttige tips. Det meste av grunnleggende opplæring har også tilhørende imp-oppdrag som levler deg opp jo fler du fullfører. Levelen du er i gir deg ikke særlig mye mer enn såkalte bragging rights – unntatt når du når level 5. Da kan du se hva du best liker å gjøre i spillet. Som om du ikke visste det selv.
Det er ingenting av det du kan gjøre i Dreams som er enklere eller bedre enn om du skulle gjort tilsvarende på en PC med dedikert programvare, men for at det er et spill til Playstation, er det utrolig imponerende hva man kan.
Du får tilgang til et hav av brukergenerert innhold som du er fri til å bruke til hva du vil. Du kan lage et komplett spill med forskjellige baner, dialog, musikk, animasjon og mer til. Eller så kan du bruke det andre har laget til å lage nye objekter som andre kanskje vil bruke i sine skapelser.
Personlig så driver jeg og leker litt med musikkproduksjon på fritiden, så jeg ble mektig imponert over hvor grundig musikkproduksjonsmulighetene var. Man har et stort utvalg av virtuelle instrumenter å velge mellom, og man kan programmere de helt fritt. Og alt skjer utrolig nok gjennom impen.
Media Molecule har for øvrig også luftet ideen om at de større og mer innholdsrike spillene som brukerne har laget kan selges gjennom Playstation Store så de som har laget spillene kan bli belønnet for arbeidet sitt.
Livet som en Dream surfer
De av oss som ikke er fullt så kreative vil nok være glade for at man ikke bare kan skape, men også konsumere. Dream surfing er når du sjekker ut andres kreasjoner – spill, musikk, eller bare kunst. Her er det ingen særlig bratt læringskurve så lenge man har spilt noe spill før.
Blikkfanget her er spillet Art’s Dream. Et spillefilmlangt spill laget ene og alene med verktøyene man får i Dreams.
Man spiller som Art, en tidligere jazzmusiker, som har falt litt utenfor livet. Man må hjelpe han å komme seg på rett spor igjen.
Hvordan man gjør dette er gjennom en herlig blanding av pek-og-klikk, eller imp-og-klikk hvis du vil, plattformspill og diverse gåter og hjernetrim. Formålet med Art’s Dream er jo å vise mulighetene man har inne i Dreams, og det syns jeg virkelig de får til. Det er på linje med spill laget i dedikerte spillmotorer. Det lille spillet er fylt med utrolig detaljerte og særegne områder, og med tanke på at det handler om en jazzmusiker, også imponerende variert og godt laget musikk.
Det er ikke så mye å si på akkurat dette feltet i grunn. Du har mulighet til å gi en tommel opp hvis du liker noe, og å remixe det. Du kan ta alt som er laget av brukerne eller Media Molecule og mer eller mindre gjøre hva du vil med det.
Konklusjon
Det er ikke å stikke under en stol at Dreams er noe for seg selv. Det er et spill samtidig som det ikke er et spill – og det å få til å både være og ikke være samtidig, det er ingen lett bragd. Men Media Molecule har virkelig truffet her.
De har laget et nesten bokstavelig univers hvor mennesker fra alle verdens hjørner kan skape, dele og oppleve hverandres kunstverk. Man får alle verktøy som trengs for å gjøre hva enn du vil, og det er også dette som gjør at spillet kan virke litt skremmende først. Man får så mange muligheter og så stor frihet at det i begynnelsen blir vanskelig å finne ut hvor man skal begynne.
Rent visuelt så er Dreams noe man ikke kan mislike. Det har en unik barnlig sjarm samtidig som det er raffinert nok til at vi voksne ikke kommer til å føle oss uvelkomne. Alt er akkurat som man kan forvente av studioet bak LittleBigPlanet.
Da jeg åpnet spillet for første gang tenkte jeg at dette kom til å bli midt på treet. Alt virket litt klossete og rart, men etter hvert som timene gikk, og jeg lærte mer og mer om hva man kan og hvordan man kan, så var det som om alt bare åpnet seg opp. Kontrollene er godt designede og – når man kommer seg over den første kneika – særdeles behagelige for jobben de er laget for.
Enda så klisjé det er å si, så er Dreams noe man må prøve selv. Du kommer til å drømme deg bort i din egen fantasiverden.
+ Din egen kreativitet er den eneste grensen for hva man kan gjøre
+ Utrolig sjarmerende stil
+ Gir deg alt du trenger for å spille, skape og dele
+ Intuitivt design
– Overveldende i begynnelsen
– Noe bratt læringskurve
Annonse
