Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SE DOOM ETERNAL GAMEPLAY – dette mener vi

Spilltest: Vi har spilt.

Da vi fikk tilbudet om å dra til Stockholm for å få en prøvesmak av det nye Doom-spillet, var det vanskelig å si nei. Dette blir det femte spillet i hele Doom-serien, og en direkte etterfølger til det forrige spillet, Doom.

Utvikleren er som alltid id Software, og spillet skal etter planen lanseres 20. mars på både Xbox One, Playstation 4, PC og Google sin spilltjeneste Stadia. Det kommer også en versjon til Nintendo Switch, men den kommer til å bli lansert en liten stund etter de andre.

Playstation 4:

Xbox/PC gameplay:

Nytt og forbedret

I forhold til det forrige spillet har man i Doom Eternal fått et større arsenal av våpen og verktøy å leke seg med. Den gode gamle motorsagen er selvfølgelig med, men den har nå fått selskap av en skuldermontert flammekaster, isbomber og Blood Punch.

Flammekasteren fungerer relativt likt som motorsagen. Du trykker på knappen på tastaturet, og den spyr ut flammer og tenner på demonene i nærheten. Dette gjør at det renner rustningskår av demonene som kan plukkes opp av spilleren, og som fyller på rustningbaren din.

Isbomben er nokså selvforklarende. Det er en mod til frag-granaten vi husker fra det forrige Doom-spillet, bare at nå sprenger den ikke bare, den gjør også fiendene til is i et lite øyeblikk.

Blood Punch-et er som man sikkert kan gjette, et slag. Det er et litt ekstra kraftig slag som du kan benytte deg av etter at du har utført nok glory kills. Veldig enkelt og greit, og den kan fort redde livet ditt når du er i en knipe.

Både glory kills, flammekasteren og motorsagen gjør at demonene du dreper dropper forskjellige ressurser. Dette er en del av hvordan utviklerne ser for seg at man skal spille spillet. Har man spilt litt Doom før, er det lett å tenke at det ikke er mye strategi. Og det har man helt rett i. Det finnes ingen kompliserte kombinasjoner av handlinger som er den mest optimale. Det viktigste er å være aggressiv og bare kjøre på – akkurat dette blir støttet sterkt av nettopp det at demonene dropper ressurser hvis du dreper dem i nærkamp, og ikke hvis du bruker skytevåpnene.

Det er ikke mulig å legge skjul på at historien ikke er Doom sin sterkeste side. Det vil den heller ikke være i Doom Eternal, men du vil få muligheten til å utforske og lære mer om universet som alt foregår i. Doom Eternal vil få den dypeste historien til nå.

I tillegg til det nye som du som spiller kan leke deg med, så har det også kravlet seg noen nye demoner opp fra helvete. Når spillet blir lansert komme det til å være mer enn dobbelt så mange som i det forrige spillet – de som ble med over fra det forrige spillet vil også bli endret, oppdatert og fikset litt på. I demoen vi fikk leke oss med var det to nye demoner: Gargoyle og Carcass. Gargoyle er en flyvende skapning som vanligvis angriper i flokk, og Carcass har den svært plagsomme evnen at den beskytter andre demoner med skjold.

På med Praetor-drakten

Godt plassert foran skjermen er det på tide å prøve seg på litt demon-dreping. Det første våpenet man får er den gode, gamle haglen. Den funker som hagler flest, og ved å finne oppgraderinger, kan den bli utstyrt med enten sticky bombs eller muligheten til å skyte helautomatisk. Har man låst opp begge mulighetene, kan disse byttes på i farta – mot at du mister muligheten til å skyte en liten periode, så det er et visst element av taktisk tenkning involvert.

Etter å ha skutt oss gjennom en liten bunke demoner, så kan jeg med sikkerhet si at dette er et Doom-spill i beste forstand. Det føles litt mer raffinert og dynamisk i forhold til det forrige om vi går veldig i detaljene. Det er jo en fryd å klare å stille opp demonene så man kan gå fra glory kill til glory kill. Å plaffe seg gjennom bølge etter bølge med det verste helvete har å by på med metal-musikk på øret; blir ikke bedre enn det.

Ikke lenge etter finner vi et nytt våpen, en kraftig rifle. Denne kan, som haglen, oppgraderes. Her har du valget mellom et skarpskyttersikte, eller målsøkende missiler. Enda siktet nok er lurest for å best kunne treffe de forskjellige demonenes svake punkter, er det mye morsommere å fylle luften med missiler og eksplosjoner.

Når vi er inne på eksplosjoner; det vil også bli et gjensyn med rakettskyteren, nå med dertil passende modifikasjoner som varmesøkende og fjerndetonering. Også plasmariflen vil gjøre sitt inntog – denne er spesielt kjekk å ha mot skjoldene som demonene fort som det er har.

 Jo lengre vi kommer i spillet, jo vanskeligere blir det å komme seg rundt. Det som begynte som veldig lett og lineært, blir mer og mer preget av å løse puzzles og å måtte navigere seg rundt mellom fjell og i luften mellom plattformer. Alt dette blir gjort bedre, og vanskeligere, av at man etter hvert lærer å dashe gjennom luften.

Det åpner en helt ny dimensjon av mulighet for banedesign, og også hvordan man slåss mot demonene.  

Resten av demoen har et veldig høyt nivå, og vi skulle gjerne ha fått prøve litt mer enn de få timene vi fikk til rådighet. En liten tanke: det er gøy å se hvor tro til de originale Doom-spillene Eternal faktisk er. Man merker at selve stilen og banedesignet er inspirert av hvordan det ble gjort i «gode gamle dager».

Oppsummering

Kjapt og greit så er dette et godt skritt fremover for Doom-serien. Det legges opp at man skal være aggressiv og virkelig komme seg inntil demonene med for eksempel flammekasteren og hvordan den gjør at man kan få mer rustning.

Alt av nye funksjoner og evner kommer gradvis etter hvert som man spiller, og det er aldri for mye nytt på en gang. Det er en herlig blanding av tanketom dreping og tenking og problemløsing som bidrar til at det aldri blir for monotont. Banene er dynamiske og til tider utfordrende å komme seg rundt på, og grafikken er slående vakker.

Dette er et spill som alle Doom-tilhengere bør glede seg til.

Annonse
Stikkord: doom, doom eternal, gaming, sniktitt, Spill, Tester