Nok en gang har Nintendo lansert et Super Mario-spill, og for andre gang får du muligheten til å prøve deg som spilldesigner.
Super Mario Maker ble for første gang lansert i september 2015 til Wii U, og spillet mottok den gangen særdeles gode kritikker. Klarer etterfølgeren å gjenta suksessen fra 2015?
Tre moduser
Spillet består i grovt sett av tre forskjellige deler. Skapermodusen, story-modusen og spillmodusen.
Ikke overraskende er det skapermodusen som er spillets mest interessante modus. Med tanke på målgruppen har Nintendo vært nødt til å balansere skaperverktøyet mellom å være lett å lære, men likevel avansert nok til å kunne lage avanserte spillbrett.
Annonse
Gjenkjennlig verktøy
De som har spilt Wii U-versjonen av spillet vil umiddelbart kjenne seg igjen i mange elementer. For disse vil ikke skaperverktøyet ha noen særlig bratt læringskurve. Er man helt ukjent med Super Mario Maker, vil man imidlertid måtte bruke noe tid på å sette seg inn i både kontrolloppsett og verktøyets mange menyer.
Den første store forskjellen som man legger merke til om man har spilt den forrige versjonen, er at man gjerne skulle hatt en penn. Ja, det er mulig å bygge spillbrett ved hjelp av Switch-konsollens touchskjerm, men med halvtjukke pølsefingre vil det bli en frustrerende opplevelse. Wii U benyttet seg av en penn, og det ga på den måten mer mening å bygge ved å trykke direkte på skjermen. De som insisterer på å bruke penn med Super Mario Maker 2, kan alltids skaffe seg en kompatibel en fra en tredjepartsprodusent.
Enklere, men også simplere enn Little Big Planet
Selv om det tar litt tid å sette seg inn i kontrolloppsettet, kan man ikke påstå at det er dårlig. Etter litt prøving og feiling vil de fleste kunne bygge brett i en fei, og jo mer øving man har, desto mer avanserte brett vil man kunne bygge.
Grovt sett kan man egentlig sammenlikne dette med Little Big Planet, bare med figurer og elementer fra Super Mario-verdenen. Jeg synes imidlertid at skaperverktøyet i Super Mario Maker er enklere, men også simplere, enn hva det er i Little Big Planet.
Inspirerende story-modus
Hvis man trenger inspirasjon, kan man alltids hoppe over til spillets story-modus. Storymodusen består av brett som er bygget med det samme skaperverktøyet som spillerne har tilgang til, og skaperne bak Super Mario Maker 2 har virkelig lekt seg – og de viser på en god måte hvordan man kan bygge baner ved å bruke alle de forskjellige elementene som skaperverktøyet kan by på.
Når det kommer til story-modusen selv, har ikke denne noen dypere handling enn andre Super Mario-spill. Helt simplifisert er prinsesse Peach sitt slott sprengt i lufta, og Mario må bygge det opp igjen ved å gjøre mange forskjellige betalte oppdrag. De betalte oppdragene er da de utviklerskapte banene som jeg nevnte tidligere.
Stort rom for kreativitet
Tilbake til skaperverktøyet igjen. Spesielt interessant blir det når man begynner å leke seg med av/på-knapper, rør, dører og vilkår for å klare et brett. Blant annet kan man ha som vilkår at man må frakte et Koopa-skall fra starten og helt til slutten av en bane. Eller man kan ha som vilkår at man må komme i mål som Super Mario (stor Mario). Slike vilkår er artig å leke seg med, og gjør at man kan bygge baner på helt andre måter.
Verdt å nevne er at det også er mulig å bygge brett sammen med en annen lokal spiller. Dette har jeg imidlertid ikke testet ut, og jeg er i skeptisk til hvor godt det vil fungere i praksis.
Det eneste negative punktet med skaperverktøyet, er at det ikke er mulig å bygge når man har zoomet helt ut. På grunn av dette synes jeg at det av og til er litt vanskelig å ha oversikten, og jeg mener at dette burde fikses i en eventuell oppdatering.
Tilnærmet uendelig antall brett
Er man ikke vilt opptatt av å skape verdener, vil man alltids kunne hoppe inn i spillmodusen. I spillmodusen, eller “Course World” som det egentlig kalles, vil man kunne prøve ut spillbrettene som andre spillere rundt om i verdenen har laget. Denne modusen er også gjenkjennelig fra Wii U-versjonen, og her vil man også kunne prøve seg på blant annet “Endless Challenge”.
“Endless Challenge” går kort og godt ut på å klare så mange baner som mulig før man går tom for ekstraliv. Denne utfordringen har fire forskjellige vanskelighetsgrader, og tilbyr i så måte utfordring for både nye og mer drevne Super Mario-fans.
Utover dette kan du også sjekke ut de mest populære brettene, de nyeste brettene, samt at du også har mulighet til å søke etter brett. Lista over brett øker stadig, og de som skaffer seg dette spillet vil neppe klare å spille gjennom alle brettene innen overskuelig fremtid.
Varierende kvalitet
Når hvem som helst har mulighet til å laste opp brett, er det imidlertid slik at kvaliteten vil variere en god del. For å bøte på dette har Nintendo gjort det slik at spillere må vurdere brettene som man spiller gjennom. Vurderingene er er gradert i tommel ned, nøytral, og tommel opp. Å avgi vurdering oppleves ikke som forsinkende, og tanken bak det veier opp for den eventuelt lille ulempen det skaper for utålmodige spillere.
Brettskapere som får gode vurderinger for banene sine, vil tilegne seg flere poeng og medaljer enn de som produserer mindre gode brett. Man opparbeider seg også poeng ved å spille gjennom andres brett, men disse poengene havner på en separat poengliste. Det vil si at gode brettskapere, og gode spillere listes opp separat.
Artig flerspiller på nett
En modus som jeg jeg synes er spesielt artig, er den modusen Nintendo har kalt for “Multiplayer Versus”. Her spiller man mot tre andre spillere, og det er om å gjøre å komme først til mål. Også da spiller man gjennom brett som andre spillere har skapt. Nintendo har med andre gjort hele online-modusen brukerskapt, og det synes jeg både er spenstig og noe Nintendo bør få honnør for.
Føler man seg litt mer samarbeidsvillig kan man i stedet spille på lag med tre andre spillere. Dette blir like festlig, eller frustrerende, som når man spiller flerspiller i New Super Mario Bros. Personlig synes jeg det er artigere å konkurrere mot andre, enn å samarbeide om å komme i mål, men det blir uansett en smakssak.
Utover dette kan man kort og greit si at grafikken er slik man forventer den. Leken og fargerik, men ikke noe som blåser deg av banen. Det er artig å designe baner i Super Mario Bros. (NES)- og Super Mario Bros. 3 (NES)-stil, og det hjelper på at musikken følger stilen. Følgelig er det lett å få nostalgisjokk når man holder på å skape frustrerende retrobaner for andre spillere der ute.
Konklusjon
Super Mario Maker 2 har ikke noen åpenbare negative sider ved seg. Nintendo har på et veldig bra vis fått til å lage et spill som balanserer kreativitet og spillglede. Spillet tilbyr et endeløst antall timer med moro og utfordringer – både for skapere og spillere, og det vil være nye brett å prøve ut hver eneste gang man slår på konsollen. Dette spillet er et “must” om man er glad i Super Mario, uansett om man foretrekker å bygge eller å spille. Spillet får en klar anbefaling av meg.
Annonse
