Vi har alle opplevd det, undertegnede inkludert: USB-kabelen skal plugges inn i maskinen, men den går ikke inn. «Får vel prøve å snu den, da», tenker du. Som tenkt, så gjort.
Men heller ikke denne gangen vil den inn i den helsikes porten. «HVA ER DET JEG GJØR GALT», skriker hjernen din, før du innser at du hadde USB-kabelen riktig vei første gang.
Noen ganger er det utrolig hvor mange forsøk som kreves for å få USB-kabelen inn i porten.
Men denne plagen, som endelig begynner å fordufte takket være USB-C, kunne vært unngått i mange år. Det var nemlig ingen tekniske begrensninger som lå til grunn for avgjørelsen om å produsere en standard som var avhengig av å settes inn riktig vei.
Annonse
Som med mye annet i verden handlet det i stedet om penger.
Møtt med skepsis
Ifølge mannen bak USB-standarden, Ajay Bhatt, som ledet Intels utvikling tidlig på 90-tallet, ville det rett og slett vært veldig mye dyrere å produsere «reversibel» USB.
I et intervju med NPR forteller Bhatt at kostnaden ville vært dobbelt så høy fordi det ville krevd ekstra kretskort og et dobbelt sett med ledninger.
På dette tidspunktet fantes det ikke en universal standard for tilkobling, og Intel måtte derfor overbevise bransjen om at USB var løsningen. For å kunne overbevise tech-miljøet var det viktig for Intel å holde kostnadene nede – et for dyrt produkt ville raskt blitt uattraktivt for bransjen.
Ifølge Bhatt ble USB-standarden først møtt med skepsis blant verdens ledende teknologiselskaper.
– Ikke så enkelt som det burde være
Man kan jo trygt si at teknologiselskapene bet på agnet til slutt, for plutselig ble USB en standard «alle» brukte. I 2015 var det over 10 milliarder USB-enheter verden over. På mange måter kan man derfor si at valget om å droppe USB-kabelen som kunne settes inn på to måter, bidro til å gjøre USB-en til allemannseie.
– I etterpåklokskapens navn – basert på alle erfaringene vi har nå – var det selvfølgelig ikke så enkelt som det burde være. Den største irritasjonen er mangel på reversibilitet, sier Bhatt til NPR.
Han legger imidlertid til at han står ved designet han kom opp med den gang.
Har ikke tjent en krone
Selv om Ajay Bhatt ledet utviklingen av standarden, som ble tatt i bruk over hele verden, har han ikke tjent en eneste krone på oppfinnelsen.
Årsaken er at USB-standarden var intels eiendom. Men det har ikke Bhatt problemer med å akseptere.
– Jeg gjør ikke dette for pengene. Jeg gjorde dette for å bidra til endring, og det er ikke så altfor ofte at man får muligheten til å endre noe så stort, har Bhatt tidligere sagt til Business Insider.
Nå skal det nevnes at heller ikke Intel tjente penger på oppfinnelsen. Intel bestemte seg nemlig for å gjøre USB-teknologien åpen og fritt tilgjengelig for alle.
Intel tjente penger – indirekte
Bhatt forteller at Intel skjønte at selskapet likevel ville tjene penger på oppfinnelsen. Kanskje ikke direkte, men i det minste indirekte.
– Hvis en maskin ble enklere i bruk, visste vi at vi ville selge flere maskiner. Og som en del av det ville flere kjøpe brikkene våre. Intel så det hele fra et større perspektiv. Når kaken ble større fikk vi også en del av den, og det er vi fornøyde med, sa Bhatt til Business Insider.
Den første USB-kompatible enheten kom på markedet i 1998, i form av Apples iMac G3. Kort tid etter fulgte Microsoft etter og lanserte USB-støtte i Windows 98. Resten er historie.
Kilde:
NPR / Business Insider
Annonse
