Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Yoshi og vennene (og fiendene) hans er tilbake i ullete utforming. (Ill.: Nintendo)

TEST: Yoshi’s Crafted World

Spill: Yoshi er endelig tilbake i hovedrollen, og denne gangen i form av tøvet ull, men er det like bra som forgjengerne?

Faktisk er det nesten fire år siden Nintendo lanserte et spill dedikert til Yoshi. Vi må helt tilbake til 2015, da Yoshi’s Woolly World lansert, for å finne et annet Yoshi-spill (imidlertid ble spillet relansert i 2017 til 3DS).

Det som skiller Crafted World fra forgjengeren, er at man i dette spillet har bevegd seg litt vekk fra garn og stoff til papp og scrapbooking.

Ikke nytt med karakterer av ull

At Yoshi-spillenes handling utspiller seg i en tekstilverden er ikke et nytt påfunn. Nintendo 64-spillet, Yoshi’s Story, hadde også en spillverden bestående av papp og tråd. Siden jeg ikke har spilt noen andre spill i serien siden N64-klassikeren, vil jeg ikke kunne si hvordan dette spillet står seg mot nyere spill i serien.

Spillets historie foregår på Yoshi’s Island. Her passer Yoshiene på en stein bestående av flere edelsteiner. Denne kalles for Sundream Stone, og det er også denne steinen spillet i all hovedsak dreier seg om. Det sies i spillet at steinen kan gjøre drømmer til virkelighet. Med andre ord er det en stein mange kunne tenke seg å få kloa i.

Enkel historie

I et forsøk på å stjele steinen ender antagonisten, Baby Bowser, opp med å spre edelsteinene over hele verden – følgelig må Yoshiene ut i verden for å finne edelsteinen før Baby Bowser får kloa i dem.

Altså er det ikke snakk om tidenes mest intrikate spillhistorie, men heller en enkel handling som er typisk for Nintendos plattformspill. Og det funker.

Velkjent kontroller

De som har spilt tidligere spill i serien vil kjenne seg igjen umiddelbart. Yoshi kan spise opp fiender og gjøre disse om til egg. Eggene kan Yoshi deretter skyte på fiender eller på gjenstander som er å finne på de forskjellige banene.

Det som jeg liker veldig godt med dette spillet, er at det er mange ting i spillets for- og bakgrunn som Yoshi kan skyte på. Enkelte pappfigurer vil falle overende om Yoshi skyter på dem. Blant annet kan det ligge hemmelige mynter og figurer bak disse, og disse er det nødvendig å samle inn om man ønsker å fullføre spillet 100 prosent.

Videre er det verdt å nevne at kontrollen i spillet er bunnsolid. Noe annet er kanskje ikke å forvente av en 2D-plattformer fra Nintendo. Følgelig vil du ikke kunne skylde på dårlig styreoppsett om du mot formodning skulle ende opp med å gå game over.

Eggende irritasjonsmoment

Noe som imidlertid er irriterende når det kommer til spillets gameplay, er at det av og til mangler egg. Ja, noen ganger er det faktisk meningen at spilleren bare skal ha en begrenset mengde egg, og det kan jeg forstå. Problemet er at det noen ganger er nødvendig med egg for å komme seg videre på en bane, og da kan spilleren av og til bli tvunget å gå langt tilbake for å få tak i egg. Det synes jeg er unødvendig, og en smule drepende for spillgleden.

Utenom dette må man nevne Poochy. Poochy er en figur som Yoshi-fans vil kjenne igjen, og er en slags hundevalp som Yoshi kommer til å trenge hjelp av flere ganger i løpet av spillet. Blant annet kan Poochy løpe gjennom lava, og komme seg til steder som Yoshi ikke har tilgang til. Samspillet mellom Poochy og Yoshi oppleves ikke frustrerende, og byr opp til et og annet puslespill som må løses av spilleren.

Givende små puslespill

Og det er nettopp spillets små puslespill som gjør spillet givende å spille. For selv om det ikke er snakk om puslespill som kommer til å vri om på hjernen din, føles spillet langt mindre hjernedødt enn om man bare hadde kunnet hoppe gjennom spillets mange forskjellige baner.

Mange baner

Store og små spillere vil få hele 39 forskjellige baner å bryne seg på. Til sammenlikning hadde Yoshi’s Story til Nintendo 64 «bare» 24 baner. Banene er igjen fordelt over 16 forskjellige verdener, der hver verden har sitt eget tema – herunder blant annet sjørøvertema, jungeltema og ørkentema.

Den store variasjonen gjør spillet veldig givende å spille, og man føler ikke at man blir servert det samme om og om igjen gjennom spillets løp. Variasjonen består ikke bare av at banene ser annerledes ut. For på enkelte baner må Yoshi ta på seg en neshornhodeskalle for å stange seg gjennom banen, mens på andre baner på Yoshi ta kontrollen over et fly for å komme i mål. Yoshi’s Crafted World kommer hele tiden med noe nytt, og spillet føles aldri kjedelig.

Mye å samle på

Det er i Crafted World lagt opp til at spilleren skal finne og samle mange gjenstander. Det er ikke nødvendig å finne absolutt alt for å komme gjennom spillet, men samler du nok mynter, vil du kunne skaffe kostymer til Yoshi som forbedrer hans egenskaper. Kostymene er mange og varierte, og du vil blant annet kunne kle Yoshi ut som ei ku… eller som en søppelbøtte. Valgmulighetene er mange. Enda bedre er at du kan gjøre alt dette sammen med en venn i spillets co-op-modus.

I det videre må det nevnes at gjenspillingsverdien er ganske stor. Et stykke ut i spillet vil du nemlig få muligheten til å spille banene bak-frem. Det vil si med kameraet plassert på motsatt side av banen. Du vil da kunne se hvordan pappbitene, som verdenen består av, holdes på plass med tape og liknende. Å spille banene bak-frem er ikke obligatorisk, men spillere som vil fullføre spillet 100 prosent vil ikke kjede seg når de spiller de samme banene fra motsatt vinkel.

Dårlig musikk

Avslutningsvis må spillets svakeste punkt nevnes. Musikken er rett og slett ikke bra nok. For mens jeg fortsatt kan huske enkelte melodier fra Yoshi’s Story, er det ingen av låtene i Crafted World som setter seg på hjernen. Musikken føles veldig tilbakelent og skubbet i bakgrunnen sammenliknet med andre spill i Yoshi-franchisen. På dette punktet har spillet et stort forbedringspotensial, og jeg mener at dette er et av de mest negative sidene ved spillet.

Konklusjon

Yoshi’s Crafted World er alt i alt et bra spill. Spillets gameplay er tilnærmet perfekt, den lekne grafikken er nydelig og kontrollen er solid. Det er bare musikken som utmerker seg som et klart negativt punkt. Fans av Yoshi-franchisen vil utvilsomt finne stor glede i dette spillet, og de som liker 2D-plattformere vil få mange timer med moro ut av dette spillet. Er du en forelder som leter etter et bra barnevennlig spill til barnets Nintendo Switch, er dette et spill som vil slå an. Spillet får en klar anbefaling av meg.

+ Flerspillermodus
+ Fantasifull grafikk
+ Solid kontroller
+ Variasjon

– Skuffende musikk

 

Stikkord: nintendo, Spill, switch, yoshi