Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Silverhawk ønsket å bli de første som flyttet en Amiga BBS til skyen. (Ill.: Espen Skog)
BLOGG

Slik var nettet før www – flyttet norsk BBS til skyen

Les historien om norske «Silverhawk».

Jula er over, vi er godt inn i 2019 – og du kjenner et retro-sug tilbake til gode gamle dager der man måtte skvise så mye som mulig ut av hvert tellerskritt – ikke rart, kanskje, for denne artikkelen tar for seg nettopp et slikt tema – BBS – eller Elektroniske Oppslagstavler, om man skal være korrekt på norsk.

Introduksjon

Dette fantastiske fenomenet som virkelig tok av i Amiga verdenen i Norge der vi satt på våre mørke gutterom og ringte som besatte til alle verdens hjørner på forskjellige metoder ved hjelp av den vanlige analoge telefonlinjen (til foreldrenes skrekk og gru da regninga dumpa ned i postkassa) og vårt kjære modem.

Lyden av en modem-tilkobling er nok en kjær lyd som de fleste av oss aldri kommer til å glemme. Og nei, det er ikke sjarmerende mimring å høre en fax istedenfor. La oss være klare på det.

Som en liten smakebit på hvordan dette var, kan denne Amiga-modulen (MP3) bringe deg tilbake i tid. Spill den av mens du leser artikkelen så kommer du i riktig stemning.

Men først, la meg spole tilbake noen (mange) år. Nemlig til sommeren 1992. Det var på dette tidspunktet at SysOp («System Operator»), Stian André Olsen, og CoSys Espen Skog, forfatteren av denne artikkelen, startet opp det som ble til SilverHawk BBS.

Vi hadde begge to brukt Commodore 64 siden starten av 80-tallet, og utvidet senere maskinparken med Amiga-er av forskjellige modeller. Det falt seg naturlig å dra hobbyen i en ny retning ved å bli litt mer koblet til omverdenen.

Selve historien om hvorfor navnet ble som det ble ligger i at Sysop og en av SigOp-ene (Special Interest Group Operator), Kristoffer Egeberg, var godt bevandret i rollespillverdenen.

SilverHawk publiserte til og med sitt eget magasin, med RPG-fokus: SilverHawk Magazine.

BBS-en hadde et mangfold av konferanser (for den uvitende: se på det som ekvivalent til en facebook-gruppe) der man kunne melde seg inn og diskutere forskjellige temaer som humor, programmering, spill, musikk, maskinvare m.fl. I tillegg fantes det flere RPG-konferanser, «RPG-Doors» (spill man kunne spille online) og masser av RPG-relaterte filer.

Les mer om BBS-en, og koble deg til base med telnet: bbs.silverhawk.me:6400

Lovlig gratis-programvare

SilverHawk BBS var av den lovlige sorten. Vi drev med andre ord ikke en warez-BBS («warez» er gammel-slang for piratkopier) og vi hadde sponsorer også, og opererte selvsagt innenfor lovverket.

SilverHawk BBS satset helt og holdent på gratis software, «non-warez» og åpne konferanser som hadde en særlig vinkling mot C64, maskinvare, rollespill og selvsagt de gode gamle Amiga vs. PC krigene (det er ikke mye som har forandret seg her, foruten andre merkenavn).

Men, alle var velkomne, og ingen ble kastet hverken grunnet lave modem-hastigheter, manglende opplastinger eller fordi man brukte noe annet enn Amiga. Dette var en BBS for brukerne med fokus på et godt og åpent diskusjons-miljø og tilgang til et stort filområde der man kunne laste opp og hente ned filer.

En bulletin som viser statistikk for konferansene. En bulletin som viser statistikk for konferansene. (Ill.: Espen Skog)

Maskinvare og televerket

Vi var faktisk ganske heldige som fikk sponset telefonlinjene av det som den gang het Televerket. Linjene lot seg kun ringe inn på men det var uansett hensikten, så vi kjørte mer eller mindre kostnadsfritt i alle år ettersom basen likevel kjørte på SysOp sin private Amiga. Med to linjer var det høy aktivitet og det kunne være flere titalls innringere hver dag. Disse bidro med å laste ned og opp filer og ikke minst å skrive meldinger og holde dialogene gående i konferansene. Det er sistnevnte som var styrken til SilverHawk BBS. BBS-ens mange konferanser og aktive brukere gjorde at det daglig var et hav av meldinger å lese gjennom.

Dermed var basen oppe på et litt mer respektabelt nivå og med en kraftigere maskin, litt mer lagringskapasitet, mer minne og fler serieporter var vi i business – nå kunne ingenting stoppe oss!

Etter hvert ble basen oppgradert til å kjøre på en Amiga 2000 med eget «multiface»-kort som ga oss flere serieporter for å kunne håndtere flere modem for samtidige innringere.

Multiface ZorroII kort for å få flere serieporter.
Multiface ZorroII kort for å få flere serieporter. (Ill.: Espen Skog)

Det hele ble selvsagt langt mer interessant med flere linjer inn på BBS-en.

Maskinvaren som ble brukt var enkel til å begynne med. Vi kjørte på en Amiga 500 med en GVP 120MB harddisk (den kostet rundt 4500 kroner den gang). Dette var det vi hadde den gangen, og til tider måtte basen tas ned fordi det skulle være kompistreff og da måtte basen vike fordi man skulle spille spill som Sensible Soccer, Gravity Force 2 og andre klassikere.

Et USR-modem ble ansett som noe av det feteste. Et USR-modem ble ansett som noe av det feteste. (Ill.: Espen Skog)

Veien videre etter at www kom på banen

Så – det var litt av historien til basen. Da basen nådde en viss levealder og Internett begynte å ta over for BBS-ene, så skjedde det noe: samtlige BBS-er forsvant og de fleste la ned.

Litt fordi eierne vokste opp eller ikke hadde tid, men også fordi innringerne forsvant og man forflyttet seg til nettet som ny plattform for å kommunisere. Dette fungerte greit, selvsagt, og siden vi alle er (kanskje litt over gjennomsnittet?) interessert i ny teknologi så lot vi oss forføre av det o-store Internett og alt som det lokket med.

BBS-ene kom derfor i bakrekka og ble stående i en krok. Men heldigvis så ble mange oppbevart «as is» og var derfor mulig å starte opp igjen. Ulempen var at ingen lenger kunne ringe inn på dem, rett og slett fordi ingen lenger brukte modemer eller eide fastlinjer lenger. Det var ADSL for alle penga!

Nå skal jeg ikke gå i dybden på BBS-er noe mer, for det er et tema som er svært bredt og her har sikkert leseren nok kjennskap fra før av, muligens?

Tilbake fra de døde

I stedet tenkte jeg skulle hoppe fremover noen år og fortelle litt hvordan SilverHawk BBS igjen kom på banen. Vi ønsket nemlig å forsøke å vekke denne sovende BBS-en som lå i hi med alle sine filer, konferanser og brukerdatabaser.

Så hvordan skulle vi få til dette? Hvordan få en BBS som kjørte på analoge modemer på 90-tallet til å fungere i dag? Løsningen var å få den til å kunne kommunisere med brukerne via Internett.

Løsningen var å installere en ny enhets-driver som erstattet den generiske «serial.device» med et «telnetd.device» som i bunn og grunn gjorde at basen lyttet på innkommende samtaler via telnet istedet for gjennom modemet. Problem løst? Ikke helt.

Nå er vi altså rundt år 2004 og basen kjører på en Amiga 4000 (nå hos CoSysop), etter at vi migrerte denne vekk fra original-maskinvaren som på slutten var en A1200. Uheldigvis var det to ting som skapte litt problemer.

Sliten maskinvare

Vi slet med at Amiga-en krasjet litt ofte ettersom maskinvaren var litt vaklende men dette lot seg løse. Det litt mer kinkige var at det var ingen brukere der ute som lenger var særlig interessert i BBS-er lenger, og derfor ringte heller ingen inn.

Med unntak av noen få interesserte var det lite aktivitet. Men det fungerte. Det var en viktig ting å merke seg at basen nå var på stell og vi hadde overkommet tapet av modemer og fastlinjer. Nå startet arbeidet med å spre ordet for å sikre at folk returnerte. Det viste seg å være litt vrient å få folk tilbake til basen. Selv om basen fortsatt hadde de samme brukerkontoene, konferansene, filene og oppsettet var helt likt slik at terskelen for brukerne skulle være lav for å returnere, så var det nok bare å innrømme at æraen var over. Folk var rett og slett ikke lenger særlig interesserte i å koble på en lukket BBS via telnet når nye plattformer hadde tatt over som sosiale medier.

Det må legges til at folk som vandrer i Commodore-universet er vant til utsettelser og lange ventetider på program- og maskinvare. Da snakker vi om gjerne å vente fra 10 til 15 år på at noe skal bli tilgjengelig. Så – med en slike «vente-gener» innprintet fra 80-tallet så er det å bruke litt ekstra tid på å gjete BBS-en helt innafor.

Det er heldigvis også en hobby og man tar utfordringene på strak arm.

Til himmelriket (altså «skyen»)

Det neste steget for vår BBS (kanskje det gjelder andre også), selv om vi ikke har så mange som kobler seg til den lenger, er å drive den videre.

Derfor valgte vi å se om vi kunne være en av de første i verden som tok en Amiga BBS over til Skyen.

Vi pakket sammen alt av filer, konfigurasjon og snacks, trykka dette inn i en hardfile og laget en virtuell versjon av basen som vi startet opp i en Amiga emulator. Dette viste seg å fungere kjempefint da vi testet i bl.a. Azure. I 2018 hadde vi basen kjørende 100 prosent virtuelt i en sky-løsning og jeg kan love deg at vi hadde null nedetid – dette er svært stabilt i forhold til å drifte lokalt (les: i kjellerstua) der man tok ned basen hver gang man skulle spille «Sensible Soccer».

I dag kjører BBS-en i «Vultr Cloud» gjennom eUAE emulator med Linux som host-OS. Vi flyttet den over 1:1 så brukerne merket ingen forskjell annet enn at den kanskje er nokså stabil. Vi er ganske fornøyde med å ha bevart basen og synes det er artig å se tilbake på meldinger man skrev i juni 1992. Dersom gamle SilverHawk BBS brukere har lyst å komme tilbake så er det bare å koble seg opp via telnet og bli med.

Artikkelen fortsetter.

Med telnet som klient for å koble opp så er det noen anbefalinger å følge. Dette koker ned til å sikre at man får norske tegn til å fungere som de skal.

Dersom du bruker Mac kan du for eksempel bruke Zoc som er et fint terminalprogram som også tilbyr Z-modem-nedlasting, slik at du kan laste ned, også – nesten litt som via NComm i sin tid på Amiga.

Bruker du PC er Putty eller SecureCRT å anbefale. For Linux er det enklest å bruke telnet fra shell. Man bør sette dem opp med tegnsett=ISO og i tillegg sette DELETE sends til CTRL-H. Utover dette er det enkelt nok. Om man så skal koble opp mot basen gjør man deretter kun en telnet til bbs.silverhawk.me mot port 6400. Og derfra er det en «walk down memory lane».

Som på alle sosiale arenaer så er det slik at suksess kommer fra brukerne og deres aktivitet. Vi håper å se noen nye (og gamle) brukere som kanskje vil være med på å ha noen hyggelige diskusjoner på konferansene.

Husk at om du logger på med gammel brukerkonto, vil du fortsatt ha alle dine gamle uleste meldinger liggende og du kan fortsette der du slapp på 90-tallet. På førstesiden, når du kobler til, kan du sende SMS til oss dersom du har glemt passordet ditt.

Velkommen tilbake til fortiden – det eneste sikre faktum.

Logoen. Logoen.
Espen Skog

Meninger og ytringer som kommer frem i bloggen er ikke nødvendigvis representativt for ITavisen.no sitt syn. Ønsker du å blogge på ITavisen.no? Kontakt redaksjonen: [email protected].

Stikkord: bbs, blogg, Eksklusivt, internett, norsk