Tusenvis av angivelige fildelere i Skandinavia har siden startet på fjoråret mottatt kravbrev fra det danske advokatbyrået Njord Law. I brevene opplyser Njord mottakeren om at den har lastet ned en film ulovlig og bes om å betale en sum for ikke å bli dratt for retten.
Les også: 21 804 norske nettbrukere kan bli saksøkt for fildeling.
Er kritiske
Advokatbyråer, som representerer filmselskaper, har siden startet av fjoråret fått tilgang på 50 000 IP-adresser fra svenske bredbåndsleverandører. SVTs Uppdrag granskning skriver at Njord i løpet av året kommer til å ha sendt ut 35 000 kravbrev til svenske personer som er koblet til fildeling.
– Hovedformålet med å gjøre dette er å redusere fildeling i samfunnet i Sverige, sier Emelie Svensson, jurist i Njord, til SVT.
Annonse
Flere eksperter er derimot kritiske til fremgangsmåten.
– Mitt inntrykk er at det misbrukes, sier Mårten Schultz, professor i sivilrett ved universitetet i Stockholm, til kanalen.
Professoren har sett på de ulike brevene og sier han tror det er personer som har fått kravbrev som ikke skal ha det.
– Det finnes en risiko for det som på engelsk kalles for “legal blackmailing”, at man med sine juridiske og økonomiske muskler skremmer små medborgere til å betale krav som de rent rettslig ikke behøver å betale.
Tidligere har opphavsrettsprofessoren Sanne Wolk gått ut og anbefalt mottakerne om ikke å betale kravet.
Dette mener Torgeir Waterhouse om fildelingsjakten:
Planlegger å rettsforfølge fildelere
En undersøkelse Uppdrag granksning har gjort viser at det så langt er ingen som har blitt dratt for retten i Sverige.
Svensson i Njord Law Firm bekrefter at så langt har ingen av deres saker havnet i domstolen.
– Men vi planlegger å ta svenske fildere til retten i 2018, sier hun til SVT.
Les også: Svenske Datatilsynet gransker kravbrev.
Marianne Levine, professor i immateriell eiendom ved Stockholm-universitetet, deler synet til kollega Schultz
– Det kan ikke være etisk oppførsel. Retten til kompensasjon skal vises. Man kan bare vise at en IP-adresse forekommer i noen sammenhenger, men det savnes et ledd i bevisene. Nemlig at det er abonnenten som også lastet ned ulovlig materiale, forteller hun til Uppdrag granskning.
Njord har derimot et annet syn på saken.
– I Sverige har vi ingen rettspraksis som sier at man ikke er ansvarlig for sin egen IP-adresse. Hva som derimot er garantert, er for eksempel i hotellbransjen der eieren ikke ansvarlig for hva andre gjør. Og det er til og med i straffesaker. Så det er noe helt annet enn det vi har å gjøre med her, avslutter hun.
Kilde:
SVT Uppgrad granskning
Annonse
