Hopp til navigasjon Hopp til innhold
GSP 600 leverer svært god lyd, men komforten kunne vært bedre. (Ill.: Sennheiser)

Med denne får du spill-HiFi: vi har testet Sennheisers beste spill-hodesett og surround DAC

Spilltest: Har du en fet spill PC er disse verdt pengene, men prøv dem på først.

Vi har testet både Roccat og Kingston-spillhodesett tidligere, men ingen av dem kostet over tusenlappen.

Med andre ord var det på tide og heve prisnivået og teste noe fra et selskap som er respektert for god lyd også utenfor gaming-segmentet. Er dette vår nye referanse for spill-lyd? Ja, men komforten kunne vært bedre og vi savner flere innstillinger.

Dyrere enn de fleste andre

Produktene vi tar for oss i dag er gaming-hodetelefonene Sennheiser GSP 600, plugget inn i en DAC med surround fra samme selskap. Vi snakker en helt annen prisklasse en de fleste andre produkter i klassen:

  • Pris hodesett, Sennheiser GSP 600: ca.2 249 kroner
  • Pris DAC, Sennheiser GSX 1000: ca. 2000 kroner

Altså, lyd er viktig

Spillere bruker mange, mange tusenlapper på selve maskinen og kanskje på en god skjerm med G-Sync eller FreeSync. Bildene som serveres er altså av veldig god kvalitet, men hva med lyden?

Det er kanskje mange av dere som tenker at der er det penger og spare, og det er det jo etter å ha brukt kanskje 8000 kroner på et skjermkort, men da lurer du deg selv litt.

For veldig mye av opplevelsen når du spiller kommer fra lydproduksjonen. Skru av lyden i Battlefield 1 eller Far Cry 5, og merk hvor mye av opplevelsen som fordufter på sekundet. Det kan være verdt å bruke litt under 5000 kroner på et spill-hodesett om du bruker veldig mange timer med spill PC-en.

Poenget: kjøp god lyd til spill PC-en din. Et par tusenlapper forbedrer opplevelsen mye mer enn å handle et nytt og dyrt skjermkort som kanskje bare øker bildeoppdateringen med to flere bilder i sekundet.

Introduksjon

Vi har testet GSP 600 og GSX 1000 i en måned sammenhengende, hovedsakelig i førstepersons-skytere, men vi kastet også litt musikk inn i miksen.

Lyd er vanskelig å forklare på generelt grunnlag, og ikke minst teste (alle har ulike ører og smak), men vi kan bruke Roccats surroundhodesett med USB, Roccat Khan Aimo (1000 kroner), som referanse og vi har følgende lydfokus: detaljrikdom, basskontroll og hvor vidstrakt lydbildet er.

Dette skrev vi i testen av Kahn Aimo:

«Dette er det beste spill-hodesettet vi har testet og den beste surround-løsningen. Prøv Far Cry 5, Battlefield 1 og CoD: WW II. Vi lover du blir imponert. Spesielt når man spiller Far Cry 5 er opplevelsen som natt og dag mellom stereo (kjipt) og flerkanallyd (jippi!). Bassen kunne vært kraftigere, men den er i hvert fall presis. Merk at Bass EQ-en gjør en dårlig jobb i å prøve å rette problemet.»

Her har vi altså et produkt som koster 1249 kroner mindre, men som vi mener høres veldig bra ut. Fremdeles.

GSP 600 er store og klumpete og med for dårlig komfort.
GSP 600 er store og klumpete og med for dårlig komfort. (Ill.: Sennheiser)

Lydkvalitet

Det vi gjorde i testen var derfor å lytte mye til GSP 600, for så å skifte til Kahn Aimo. Konklusjonen?

Roccats produkt er uten tvil fremdeles veldig bra til tusen kroner, det beviser Sennheisers mye dyrere produkt, og da har du kanskje skjønt tegninga: Sennheisers høres enda bedre ut. 1249 kroner bedre ut? Ja, vi synes det, men merk at de veier mye mer. Roccats komfort er bedre.

Men lydbildet er enda videre, og kombinert med GSX 1000 er surround-opplevelsen mer nøyaktig. Man hører ikke så veldig mange flere detaljer med Sennheisers, men det man hører er mer korrekt. I Battlefield får man virkelig en HiFi-opplevelse utenom det vanlige. Det er som å se en krigsfilm på et veldig bra hjemmekinoanlegg. Alt høres mer episk ut med disse på.

Ved bruk av GSP 600 på konsoll, altså uten mulighet for DAC, er også lydbildet mer komplett og vidstrakt og med noen flere detaljer enn Roccats Khan Pro (uten USB) vi testet i november i fjor.

For dårlig komfort

Disse sitter for stramt på mitt hode – det er mulig det bare er meg? Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg leser også at andre synes disse er for stramme. Det hjelper heller ikke at de er veldig tunge og klumpete.

Sennheiser er smarte om de lanserer en oppgradert modell som veier mindre og med bøyle man kan justere, for dette er for stramt. Kanskje har de gjort dette for å imponere med støyeliminasjon? Det er det ikke verdt, etter vår mening, så prøv dem på før du handler.

Det er dumt, for koppene er behagelige. Det er ofte produsentene får til alt, men bommer med komforten.

Uansett er dette et tungt og klumpete hodesett som langt ifra er plassbesparende. Om du drar med deg maskinen din på LAN titt og ofte, er dette noe å ta i betraktning.

DAC-en er smått genial

Det er flere lydmodus på kontrolleren: FPS, musikk, film og nøytral. «FPS» er virkelig for proff-spillere, for det høres ikke pent ut med så mye diskant, men man hører definitivt motspillerne. Vi bruker aldri denne, men foretrekker musikk eller filmmodus (sistnevnte modus serverer aller mest bass – musikk-modus eller hodesettet uten noe ekstra er trolig det beste for de fleste).

DAC-hjulet fungerer fint, men det hadde jo vært kjekt med programvareprofiler for spill for automatisk profil-valg. Dette finnes ikke da det ikke er noen programvare å installere (det er jo en bonus, uten tvil). Heldigvis kan man programmere fire profiler på enheten. Disse aktiveres med en av fire knapper rundt volumhjulet. Hele enheten lyser for øvrig opp når man beveger hånda mot den.

Merk: Ved aktivering av den høyeste lydkvaliteten i OS-et, 24 bit og 96KHz, er kun stereo-modus mulig. Du vet du er i denne modusen når kontroll-enheten leser «2.0 HD».

Det er herlig å slippe drivere og programvare: man styrer jo alt fra samme dings. På den måten slipper man «tabbe» ut av spillet for å gjøre endringer, men vi kunne ønske at man kunne justere lydbildet. Å kunne skru bass, diskant og mellomtone bør være en selvfølge på et produkt som dette.

Du kan selvsagt bruke hvilke som helst hodetelefoner mot DAC-en, men merk at i forhold til hvor man plasserer den, så vil man måtte trenge en lang kabel.

DAC-en har noe Sennheiser kaller Binaural Rendering Engine. Det høres imponerende ut, og det låter ditto.
DAC-en har noe Sennheiser kaller Binaural Rendering Engine. Det høres imponerende ut, og det låter ditto. Det er fantastisk og slippe programvare for å få surround-lyd som dette. (Ill.: Sennheiser)

DAC-en som musikk DAC

Jeg testet spill DAC-en i 2.0-modus og med musikk-profil mot en Oppo HA-2 (3290 kroner) og et B&W P7 Wireless-hodesett (kablet – pris: 3298 kroner).

Det dyrere produktet, Oppo-en, er bedre. Jeg spilte bassdrevet musikk, og Sennheiser DAC-en falt av. Bassen på Kadavars Rough Times er en god målestokk, for den er både «løs» og «fast» samtidig. Med andre ord litt vanskelig å gjenskape, men B&W P7 gjør det bedre med Oppo.

Thurston Moores The Best Day er et helt annet album med klar produksjon som er både varm og med en god del diskant, men med beskjeden bass. Også her er den dyreste DAC-en best fordi den har mer kontroll over lydbildet.

Vi prøver oss med en dose metal, ekte metal: The Crowns Iron Crown fra albumet Cobra Speed Venom.

Først ut er Oppo-en som serverer et lydbildet vi bare kan tippe er nærme det metallerne i Sverige håpet på – vi tror det, altså. B&W og Oppo-en disker i hvert fall opp med ting vi liker å konsumere med ørene. Det er lite bassgitar å høre, men basstrommene er definitivt klart til stede, det samme er gitarene og vokalen som er smart sentret og med nok diskant til å bryte gjennom lydmuren som skapes av gitarene og trommene.

Vi byttet kablene over til Sennheiseren. Igjen flyter lydbildet litt mer sammen noe som medfører en slappere lyd og et litt mindre detaljert lydbilde.

Sennheiser DAC-en låter bra. Altså, den låter bra i forhold til hva man har betalt for og mer enn godt nok for mange, men ikke de som eier en DAC fra før av og hører mye musikk.

DAC-en spiller mer enn høyt nok, for det blir for mye å spille 50 prosent.

Konklusjon

Mange vil nok se på det som et luksusprodukt, og det er det jo, men har man allerede brukt 20 000 kroner på en gaming-maskin, sitter man neppe med en ballmus fra 1991. Hvorfor utstyre seg selv med dårlig lyd?

Slik vi ser på det er GSP 600-hodesettet et klassisk Sennheiser-hodesett. Selv foretrekker jeg B&W eller Beyerdynamic grunnet Sennheisers diskant-leveranse når det gjelder musikk, men dette er ikke et musikk-hodesett. Til spill er dette bedre enn et B&W eller Beyerdynamic-produkt til omtrent samme prisen.

Jeg har nemlig testet samtlige i Sennheiser surround DAC-en. Det er kvalitet i lydbildet til Sennheiserne, og forskjellen mellom disse og de to andre merkene som ikke designer for spill, er at GSP 600 lyden er videre og mer åpent for større innlevelse i spill, men ikke musikk.

Dette er Sennheiser kvalitetshodetelefoner designet for spillere og pakket inn et gamer-design med volumknott på høyre side og en design og utførelse i tank-klassen.

Disse vil garantert tåle å bli med på LAN, men de tar mye plass og kan ikke klappes sammen. Ønsker du å vite at det ikke er hodetelefonene sin skyld når du dør i CS:GO, Fortnite eller Call of Duty, er det disse to produktene du trenger.

Til prisen savner vi den aller beste komforten og mulighet for å finjustere lyden. Grunnet disse to tingene faller karakteren noe, men dette er et imponerende produkt som vil gi deg masse mer underholdning i spill du kanskje er lei i 2.0-modus.

Karakter GSP 600 og GSX 1000:

+ Svært god lydkvalitet
+ Gjør de beste spillene enda bedre
+ Imponerende surround
+ Hodesett tåler mye
+ DAC har profilstøtte og krever ikke drivere
+ Mikrofon- og ekstern-høyttaler utgang på DAC

– Tungt
– For stram bøyle
– Kan ikke finjustere lyden med egendefinert EQ

Annonse:
Annonse:
Stikkord: lyd, Maskinvare, Spill, Tester